Mareil Kaufmann (Foto: UiO)
Skal gå DNA-bruk og digitalisering nærmere etter i sømmene
Mennesker, datamaskiner og software produserer kunnskap om DNA. Det skaper nye problemstillinger og felt som enda ikke er utforsket.
Mandag, 7. september 2020 - 8:47
Det sier Mareile Kaufmann, som er postdoktor ved det juridiske fakultet ved UiO. Hun har nå mottatt et stipend fra Det europeiske forskningsråd (ERC) for å forske på utviklingen av bruken av DNA innen strafferettspleien.
«DNA-analyser har blitt en del av standardprosedyren i de fleste politistyrker i verden. Imidlertid har kriminaltekniske og rettsmedisinske innsamlings- og analysemetoder gått fra reagensrør, gelé og streker på en skjerm til kompliserte algoritmer og digital teknologi. Hva har skjedd?»
Dette spørsmålet stilles på nettsiden til Institutt for kriminologi og sosiologi ved det juridiske fakultet i Oslo og viser til at Kaufmann har mottatt stipendet for å forsøke å kunne gi et svar.
Artikkelen på instituttets nettside beskriver videre:
«For bare få tiår siden sendte norsk politi DNA-spor fra bare de mest alvorlige forbrytelsene for analyse. Etter DNA-reformen i 2008 ble det vanlig å sende inn DNA-spor fra de fleste åsteder der en kunne sikre slike spor. De kriminaltekniske hjelpemidlene og laboratorieutstyret har i årenes løp blitt stadig mer digitale.
I prosjektet “Digital DNA - The changing relationships between digital technologies, DNA and evidence” vil Kaufmann forske på hva som skjer når biologi, teknologi og bevis møtes».
Kriminaltekniske bevis
Kaufmann’s prosjekt vil analysere hvordan digital hardware, databaser, software og syntetisk biologi påvirker produksjonen av DNA-bevis.
– Tidligere forskning har sett på sosiale, juridiske og etiske sider ved slike nyvinninger. Prosjektet mitt ser mer grunnleggende på hvordan teknologi er med på å skape bevis. Den digitale revolusjonen innen naturvitenskapen skjer raskt. Vi har i for liten grad tatt oss tid til å reflektere over teknologiens rolle innen vitenskapelige prosedyrer. Mennesker, datamaskiner og software produserer kunnskap om DNA. Det skaper nye problemstillinger og felt som enda ikke er utforsket.
– Jeg kommer til å bruke mye tid i laboratorier, med IT-utviklere og politiet i de neste årene for å finne svar på disse praktiske, men også eksistensielle spørsmålene forteller Kaufmann på instituttets nettside.
Kaufmann’s prosjekt tar også for seg hvordan DNA, bevis og biologi er med på å forme digital innovasjon.
ERC gir stipend til de beste forskerne i Europa basert på deres idéer og vitenskapelige dyktighet. Det er andre gang at en forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) har fått en slik annerkjennelse fra Det europeiske forskningsrådet.
Prosjektet “Digital DNA - The changing relationships between digital technologies, DNA and evidence” er planlagt å begynne våren 2021.
Les også:
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Emneord:
Ledige stillinger:
Vil ha nytt system for dommernes lønnsfastsettelse
Vil ha nytt system for dommernes lønnsfastsettelse
Domstolkommisjonen mener endring er nødvendig av uavhengighetshensyn.
Domstolkommisjonen problematiserer fremveksten av nemnder
Domstolkommisjonen problematiserer fremveksten av nemnder
Spør om om rettssikkerheten ivaretas bedre gjennom domstolsbehandling
«Koronakrisen: kan den gi mer menneskerettigheter?»
«Koronakrisen: kan den gi mer menneskerettigheter?»
Jo lenger koronakrisen varer desto tydeligere blir parallellene til ruspolitikken. Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) utdyper dette og folkerettslige hensyn involvert, skriver Roar Mikalsen.
Besøksstans: – Må være høylytte diskusjoner på Stortinget om hva vi gjør for å kompensere for slike tiltak
Besøksstans: – Må være høylytte diskusjoner på Stortinget om hva vi gjør for å kompensere for slike tiltak
I flere uker var det besøksforbud ved norske sykehjem. Mange eldre har sittet isolert og døende har ikke hatt sine nærmeste rundt seg.
Vil endre Grunnloven for å sikre domstolene og dommernes uavhengighet
Vil endre Grunnloven for å sikre domstolene og dommernes uavhengighet
Domstolkommisjonen foreslår blant annet et øvre tak på antall høyesterettsdommere
«Jeg vil meg et land hvor alle kjenner sin rett»
«Jeg vil meg et land hvor alle kjenner sin rett»
Hvordan bør fremtidens rettshjelp se ut? spør Bjørk Gudmundsdottir Jonassen i JURK.
Rapport anbefaler rettshjelpsførstelinje: - Helt nødvendig
Rapport anbefaler rettshjelpsførstelinje: - Helt nødvendig
La frem UiO-rapport i samarbeid med Juristforbundet under Rettssikkerhetskonferansen.
Diplomseremoni med vri
Diplomseremoni med vri
Av smittevernhensyn ble det en annerledes avslutningsseremoni for master i rettsvitenskap i Oslo
«Lovgiver kan utløse en tsunami av nye muligheter»
«Lovgiver kan utløse en tsunami av nye muligheter»
Digitaliseringen av jussen kommer til å få meget vidtrekkende konsekvenser for både lovgiver, rettsanvendere og samfunnets borgere for øvrig. Fremveksten av såkalt «Leagal Tech» er et tydelig tegn på dette, skriver Rune Toalango Johannesen.
Menneskerettighetskollisjoner i krisetider
Menneskerettighetskollisjoner i krisetider
Koronakrisen har vist at menneskerettigheter hele tiden kolliderer i hverandre, og at vurderingene er ekstremt vanskelige, mener Adele Matheson Mestad, direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).
Hva skal til for at også anleggsmaskiner blir «førerløse»?
Hva skal til for at også anleggsmaskiner blir «førerløse»?
Seniorrådgiver Trond Foss ved SINTEF drøfter i denne fagartikkelen norske lover og forskrifter for høyt automatiserte og mobile maskiner - og ser på muligheter for videre utvikling av det juridiske rammeverket.
Brukte nettbrett mot isolasjon – skal videreføres
Brukte nettbrett mot isolasjon – skal videreføres
Etter at det i mars måned ble innført strenge tiltak for å stanse Covid-19-smitte i samfunnet kjøpte Kriminalomsorgsdirektoratet inn over 800 nettbrett for å gi innsatte mulighet til å holde kontakt med sine nærmeste. Tiltaket viste seg å bli en så stor suksess at det nå skal videreføres.
– Førsteprioritet var å forhindre smittespredning i fengselet
– Førsteprioritet var å forhindre smittespredning i fengselet
Jurist og leder i Ila fengsel og forvaringsanstalt forteller om pandemien bak murene. I fengslene var frykten stor for at Covid-19-smitte kunne utbre seg og medføre alvorlig sykdom og død.
