Skal gå DNA-bruk og digitalisering nærmere etter i sømmene

Det sier Mareile Kaufmann, som er postdoktor ved det juridiske fakultet ved UiO. Hun har nå mottatt et stipend fra Det europeiske forskningsråd (ERC) for å forske på utviklingen av bruken av DNA innen strafferettspleien.

«DNA-analyser har blitt en del av standardprosedyren i de fleste politistyrker i verden. Imidlertid har kriminaltekniske og rettsmedisinske innsamlings- og analysemetoder gått fra reagensrør, gelé og streker på en skjerm til kompliserte algoritmer og digital teknologi. Hva har skjedd?»

Dette spørsmålet stilles på nettsiden til Institutt for kriminologi og sosiologi ved det juridiske fakultet i Oslo og viser til at Kaufmann har mottatt stipendet for å forsøke å kunne gi et svar. 

Artikkelen på instituttets nettside beskriver videre:

«For bare få tiår siden sendte norsk politi DNA-spor fra bare de mest alvorlige forbrytelsene for analyse. Etter DNA-reformen i 2008 ble det vanlig å sende inn DNA-spor fra de fleste åsteder der en kunne sikre slike spor. De kriminaltekniske hjelpemidlene og laboratorieutstyret har i årenes løp blitt stadig mer digitale.

I prosjektet "Digital DNA - The changing relationships between digital technologies, DNA and evidence” vil Kaufmann forske på hva som skjer når biologi, teknologi og bevis møtes».

Kriminaltekniske bevis

Kaufmann’s prosjekt vil analysere hvordan digital hardware, databaser, software og syntetisk biologi påvirker produksjonen av DNA-bevis.

– Tidligere forskning har sett på sosiale, juridiske og etiske sider ved slike nyvinninger. Prosjektet mitt ser mer grunnleggende på hvordan teknologi er med på å skape bevis. Den digitale revolusjonen innen naturvitenskapen skjer raskt. Vi har i for liten grad tatt oss tid til å reflektere over teknologiens rolle innen vitenskapelige prosedyrer. Mennesker, datamaskiner og software produserer kunnskap om DNA. Det skaper nye problemstillinger og felt som enda ikke er utforsket.

– Jeg kommer til å bruke mye tid i laboratorier, med IT-utviklere og politiet i de neste årene for å finne svar på disse praktiske, men også eksistensielle spørsmålene forteller Kaufmann på instituttets nettside. 

Kaufmann’s prosjekt tar også for seg hvordan DNA, bevis og biologi er med på å forme digital innovasjon. 

ERC gir stipend til de beste forskerne i Europa basert på deres idéer og vitenskapelige dyktighet. Det er andre gang at en forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) har fått en slik annerkjennelse fra Det europeiske forskningsrådet.

Prosjektet “Digital DNA - The changing relationships between digital technologies, DNA and evidence” er planlagt å begynne våren 2021.