Legal Tech: Dette tror ekspertene om 2020

Vi har spurt sju eksperter om hvilke trender de tror vil prege året som kommer og om hva juristene og advokatene bør følge med på og holde seg oppdatert på.

Onsdag, 18. desember 2019 - 7:23

I 2019 har legal tech, kunstig intelligens og digitalisering i jurist- og advokatbransjen vært diskutert mer enn noen gang. Ved universitetene får jusstudentene mer oppdaterte fag og både det offentlige og advokatbransjen tar stadig i bruk nye digitale verktøy.

Nye jusroboter og rettsteknologiskandaler

Professor Malcom Langford. Foto: Tuva Bønke Grønning
Professor Malcom Langford. Foto: Tuva Bønke Grønning

Malcom Langford er professor ved juridisk fakultet ved UiO og leder prosjektet «Den digitale jurist». Den store interessen for fag som rettsteknologi og «Robot Regulation» viser behov for satsningen, mener den engasjerte professoren. Han kommer med sju spådommer for 2020:

  1. Det bli minst en ny jusrobot i offentlig sektor som skaper eller fatter vedtak automatisk
  2. Utenlandsk rettsteknologi vil slå dypere rot i advokatbransjen, men vi vil se minst et spennende nytt norsk produkt
  3. Domstolkommisjonen vil foreslå en veldig optimistisk automatiseringsagenda for domstolene. Men lite vil skje siden regjeringen ikke vil investere i rettsteknologi – til tross for en splitter ny AI-strategi fra regjeringen
  4. Det blir en debatt om den nye advokatloven og hva en advokat er i vår digitaliseringsalder
  5. Vi får vår første rettsteknologiskandale i offentlig eller privat sektor. I Australia hadde de nylig en skandale som lignet på Nav-skandalen i Norge, men som skjedde på grunn av algoritmer, ikke mennesker
  6. I noen prosjekter vil det bli brukt masse penger, men med få resultater fordi man glemte å inkludere en jurist i teamet
  7. Det globale markedet for rettsteknologi vil nå 20 milliarder amerikanske dollar

Mer opptatt av problemene teknologien skal løse

Det er snart to år siden Merete Nygaard sa opp advokatjobben og startet «legal tech»-firmaet Lawbotics (Foto: Lawbotics)
Det er snart to år siden Merete Nygaard sa opp advokatjobben og startet «legal tech»-firmaet Lawbotics (Foto: Lawbotics)

Merete Nygaard sa for tre år siden opp advokatjobben for å starte Legal Tech-firmaet Lawbotics for blant annet å utvikle softwaretjeneste for dokumenthåndtering.

De siste to årene har også firmaet arrangert Legal Hackathon i samarbeid med Quesnay, Juristenes Utdanningssenter, Gyldendal, advokatfirmaene Hjort, Selmer, Haavind og BAHR, Juridisk fakultet ved UiO og OsloMet.

Nygaard mener det nylige avholdte «tech torget», hvor advokater møtte IT-bedrifter, viser at interessen er stor blant mange jurister og advokater å holde seg oppdatert rundt hvilke digitale verktøy som er tilgjengelig for å støtte dem i deres arbeid. 

- Mange jurister er i ferd med å bli mer «tech savy» og virker oppriktig nysgjerrige på hvordan slike verktøy både kan hjelpe dem i sin arbeidshverdag, og bidra til en bedre tjeneste for sine klienter, sier Nygaard.

Hun tror enda flere vil interessere seg for slike verktøy i 2020 og starte med å ta flere verktøy i bruk.

- Jeg tror det blir mindre snakk om «kunstig intelligens» og teknologiene i seg selv - og mer snakk om hvilke problemer teknologien skal løse. 

Økende press fra klienter

Prodekan ved OsloMet, Tale Skjølsvik
Prodekan ved OsloMet, Tale Skjølsvik

Tale Skjølsvik er prodekan ved OsloMet. Hun er professor i teknologiledelse og har en doktorgrad i strategi fra BI. Skjølsvik jobbet i fjor med å lage en global database over «legal tech» oppstartsselskaper.

Skjølsvik tror 2020 vil preges av videreutvikling av maskinlæringsløsninger, med stor sannsynlighet også med tidlige løsninger på norsk. 

- På verdensbasis er det en kraftig utvikling innen oppstartsbedrifter fokusert på «legal tech». I Norge går denne utviklingen tregere, men det er grunn til å tro at vi vil få flere oppstartsselskaper som ønsker å utfordre bransjen basert på teknologi, sier hun.

Skjølsvik peker på at det er en viktig utvikling at stadig flere selskaper som DNB, Equinor, og nå sist Handelsbanken, etterlyser en utvikling og nytenking innen betalingsmodeller og stiller økende krav til innovasjon og nytekning. 

- Det vil med stor sannsynlighet være økende press fra klientsiden når det gjelder teknologi, alternative betalingsmodeller og mangfoldig personsammensetning i teamene som skal levere, sier professoren.

Skjølsvik mener det er viktig for juristene å oppdatere seg på de seneste teknologiske løsningene – uavhengig av hvilken teknologi de er basert på. Hun understreker samtidig viktigheten av å ikke glemme å dra full nytte ut av de løsningene som allerede finnes.

- Verdien i teknologien ligger i mange tilfeller ikke i innovasjonsgraden, men i verdiskapingspotensialet i bruk, sier hun.

- Samtidig har mange jurister og advokater utviklet en stadig større interesse for teknologi og nye løsninger, og satt i gang innovasjons- og kompetanseutviklingstiltak som gir håp om at advokatbransjen vil klare å omstille seg, og å ta i bruk teknologi i den grad den skaper verdi. 

Automatiserte avgjørelser og risikovurderingsmetodikk

Haakon Hertzberg. Foto: Tuva Bønke Grønning
Haakon Hertzberg. Foto: Tuva Bønke Grønning

Haakon Hertzberg er assisterende direktør for kunnskapsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet / Nav. Han har tidligere i år jobbet med å få på plass det han kaller et «høykompetent digitalt in-house jussmiljø» som skal sørge for at NAV sin digitale utvikling skjer innenfor lovens rammer og blir rettssikre løsninger.

- Jurister og advokater må følge med på digitaliseringen som pågår og gjøre seg klar til å jobbe tverrfaglig og bygge inn rettslige garantier, for eksempel personvern, i tekniske løsninger, sier Hertzberg.

Han mener automatisering av saksbehandlingen byr på mange spennende problemstillinger for jurister, ikke minst dersom vi skal forstå og overprøve automatiserte avgjørelser.

Prinsippene for innebygd personvern er et godt eksempel på nye krav til den juridiske profesjonen, mener han.

- Kravene må operasjonaliseres i et miljø jurister og advokater ikke er vant til å operere i. Det krever kjennskap og forståelse både til utvikling av datakode og design av IT-prosesser.

- Vi ser også et stort behov for fornyet kompetanse på avtalestrukturer, blant annet skykontrakter. Risikovurderingsmetodikk blir viktigere og viktigere også for jurister. Med andre ord spennende tider for juristene i tiden fremover.

Automatisering mer utbredt i advokatbransjen

Lars Ulleberg Jensen er partner i Wikborg Rein
Lars Ulleberg Jensen er partner i Wikborg Rein

Lars Ulleberg Jensen er partner i Wikborg Rein. Advokatfirmaet vant i våres Advokatforeningens Talentpris for å være ledende med sin satsning på teknologi og digitalisering. De fikk blant annet ros for å tenke nytt og for hvordan de involverer unge talenter.

Ulleberg Jensen forteller at de i tråd med sin strategiske satsing på digitalisering de siste årene blant annet har testet verktøy knyttet til automatisering av due diligence-prosesser.

De har også benyttet slike verktøy i konkrete oppdrag.

- På bakgrunn av forbedringene vi har sett i denne typen verktøy den siste tiden, tror vi at 2020 kan bli året hvor aktiv bruk av slike verktøy blir mer utbredt i advokatbransjen, sier han.

- Samtidig har programvare som lover å bruke AI (kunstig intelligens) til juridiske vurderinger stort sett vist seg å være verktøy som kun automatiserer prosesser, og vi tror derfor det fremdeles er noen år til AI faktisk kan brukes til annet enn helt enkle vurderinger.  

Tech gir muligheter, jobben må du gjøre selv

Christopher Helgeby, direktør i Hjort
Christopher Helgeby, direktør i Hjort

Christopher Helgeby er direktør i advokatfirmaet Hjort, og har tidligere vært leder for kunnskap og teknologi i BAHR.

Helgeby tror Legal Tech-løsninger i større grad vil nå massemarkedet i 2020.

- Det gjør det enklere for mindre og mellomstore firmaer å konkurrere, sier han.

- Kunstig intelligens for juridiske tjenester vil miste litt av glansen sin, mens selvhjelp-tjenester vil begynne å vise sitt potensiale.

Helgeby oppfordrer jurister og advokater til å være forberedt på nye måter å jobbe på.

- Legal Tech gir bare muligheter, jobben må du gjøre selv. Vær nysgjerrig, og klar for å gjøre ting du ikke har gjort før.

Vil gå fra spekulasjoner til konkrete erfaringer

Joachim Benno, leder av JF-P Tech Forum
Joachim Benno, leder av JF-P Tech Forum

Joachim Benno er leder av JF-P Tech Forum (Tech-forumet i Juristforbundet – Privat). Han peker på at kunstig intelligens, IoT-applikasjoner, “virtual and augmented reality”, ansiktsgjenkjenning, datadeling mv. vil medføre større endringer – muligheter og utfordringer – enn de fleste av oss kan forestille seg.

– I et større perspektiv vil dette påvirke samfunnsstrukturer, arbeidsliv, næringsliv, helse og omsorg, demokratiske prosesser, nasjonaløkonomier, internasjonale relasjoner og mer dertil. Uansett hvilke fremtidsscenarier som kan forventes å slå inn, vil 2020 fortsatt preges av den digitale utviklingen og den økende bruken av kunstig intelligens, sier han.

Benno sier at mens vi i 2019 så en rekke politiske initiativ, digitale forretningsstrategier og forskjellige organisasjoners og faggruppers engasjement omkring den teknologiske utviklingen, vil vi i 2020 se at spekulasjoner om framtid og samfunnsutvikling så smått kan begynne å overgå til diskusjoner og vurderinger av konkrete erfaringer.

– Erfaringer ut fra den enkeltes bruk, det offentliges implementering av nye løsninger og næringslivets realisering av digitale forretningsstrategier. Forhåpentligvis vil dette etterhvert også innebære at de faglige og politiske diskusjonene i høyere grad vil gå fra å være til dels nødvendig problemidentifiserende, til å bli mer konkret løsningsorienterte.

Han trekker fram at regjeringen i løpet av kort tid vil legge frem sin nasjonale strategi for kunstig intelligens.

– Det kan forventes at denne vil beskrive en nåsituasjon og en ønsket utvikling på et overgripende plan. Herunder behov for både stimuleringstiltak og rammebetingelser for å motvirke negative konsekvenser for individ og samfunn. Dette vil danne grunnlag for mange diskusjoner i det kommende året.

Benno sier juristprofesjonen spiller en sentral rolle i utviklingen og JF-P Tech Forum aktivt vil virke for en opplyst debatt om temaer som berører både Juristforbundets medlemmer og samfunnet i stort.

– I tillegg til ovennevnte nasjonale strategi for kunstig intelligens, er det flere områder det vil være relevant å følge opp nærmere for forumet, sier han og nevner:

  • Utviklingens konsekvenser for den juridiske profesjonen (det tverrfaglige perspektivet og hvilke eventuelle endringskrav dette stiller på både utdanning og juridisk rådgivningsvirksomhet)
  • Harmonisering og effektivisering av regelverk
  • Nærings- og individperspektiv på deling av data
  • Ansiktsgjenkjenning 
  • Tilgang til immaterielle rettigheter
  • Samfunnsperspektiv på tillit og sikkerhet i demokratiske systemer og prosesser

 

– Vi gleder oss til spennende samarbeid med andre engasjerte faggrupper og organisasjoner på området. Dette er ikke tiden for isolerte initiativer innenfor faggrupper, men heller for tverrfaglig samarbeid og tverrfaglige diskusjoner, noe Juristforbundets Tech Forum vil virke aktivt for sier Joachim Benno.

Ledige stillinger:

LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Nye Veier
Nye Veier AS
Søknadsfrist: 
16.08.2020
LOGO Økokrim
Økokrim
Søknadsfrist: 
25.08.2020
LOGO Skatteetaten
Skattedirektoratet, Skatteetaten
Søknadsfrist: 
25.08.2020
LOGO EFTA
EFTA-domstolen, Luxembourg
Søknadsfrist: 
01.09.2020