Fredsprisen til dommer Navi Pillay

Årets fredsprismottager har bidratt til at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord straffeforfølges, sier Den Norske Nobelkomite i sin begrunnelse.

Navanethem "Navi" Pillays virke er preget av juridisk grundighet og et stødig moralsk kompass, mener komiteen.

Hun ble født inn i en familie av indisk tamilsk opprinnelse i Durban i Sør-Afrika, og utdannet seg til advokat. Hun har vært høyesterettsdommer i Sør-Afrika, dommer ved Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda, og dommer ved Den internasjonale straffedomstolen.

Hun har tjenestegjort som FNs høykommissær for menneskerettigheter og var inntil nylig leder av FNs uavhengige internasjonale granskningskommisjon for det okkuperte palestinske territoriet. I dag er hun dommer i Den internasjonale domstolen, i saken der Myanmar står anklaget for folkemord.

Den tynne linjen

«Gjennom sitt virke i sentrale internasjonale rettsprosesser har hun vist hvordan juridiske instrumenter kan tas i bruk for å heve terskelen for krig og vold», skriver komiteen.

«Historien har vist oss at en verden uten internasjonale rettsprinsipper er urettferdig, uklok og umenneskelig. Dommerne som vokter den tynne røde linjen mellom orden og kaos har derfor gjort seg fortjent til vår hyllest. Når disse dommerne nå sanksjoneres og rettsinstitusjonene angripes, da trenger vi mennesker med mot, visjoner og besluttsomhet, egenskaper som Navi Pillay viser gjennom sin innsats på dommerbenken», heter det fra komiteen som legger vekt på at «den internasjonale rettsorden må støttes, forsterkes og videreutvikles».

- Glad og stolt

Juristforbundets president Sverre Bromander sier han er svært glad for prisutdelingen.

- Juristforbundet vil gjerne få lov til å gratulere Navi Pillay med fredsprisen. Vi er glade og stolte over at den går til en dommer for nettopp utøvelsen av sitt virke og innsats som dommer - med begrunnelsen at hun gjennom sitt virke i sentrale internasjonale rettsprosesser har vist hvordan juridiske instrumenter kan tas i bruk for å heve terskelen for krig og vold. Begrunnelsen har et budskap vi har vært svært opptatt av de senere årene.

Han peker på at antall demokratier i verden er nedadgående.

- Bare 29 av FNs 193 medlemsstater er liberale demokratier. Rettsstaten er en forutsetning for det liberale demokratiet. I mange land vi opplever nær oss, geografisk, kulturelt eller historisk, er rettsstaten under angrep. Og en verdensorden som bygger på lov og rett er under angrep. Vi ser en dramatisk dreining mot maktpolitikk, der rettslige rammer svekkes og respekten for lov og rett uthules, sier han.

- Vi har også utfordringer

Bromander mener begrunnelsen for prisutdelingen også tydelig peker på viktigheten av den nasjonale rettsstaten.

- Vi vet vi også har våre egne utfordringer. Folk flest i Norge har i realiteten ikke tilgang til domstolene. Det blir for dyrt eller tar for lang tid å få saken avgjort. Domstolene har knapt med ressurser. Domstolene prøver omtrent ikke forvaltningsavgjørelser, heller ikke inngripende forvaltningsavgjørelser. Folk flest har ikke råd til advokat og fri rettshjelp er forbeholdt de få mens salærsatsene holdes nede. Vi må ha en rettslig opprusting. Rettsstaten er beredskap og forsvarsverk. Det synet får nå sin støtte fra Nobelkomiteen, sier Bromander.