Dommere blant de nesten 300 nominert til Nobels fredspris

I år er 208 enkeltpersoner og 79 organisasjoner nominert til Nobels fredspris opplyser Nobeldirektør Kristian Berg Harpviken til NTB. Det er fra tidligere kjent at Den internasjonale dommerforeningen og Den internasjonale domstolen er nominert til fredsprisen av justiskomiteens nestleder Even H. Eriksen (Ap).

Se listen over jurister som har fått fredsprisen lenger ned i denne saken.

Internasjonale spilleregler er under press og det trenger oppmerksomhet, ifølge Eriksen.

– Dette er noe vi har sett over tid. Du blir jo litt nedstemt av å se den utviklingen som foregår ute i verden. Nylig har USA trukket seg fra 60 forskjellige organisasjoner og traktater. De internasjonale spillereglene er under press, kommenterer han.

Du har tidligere kunnet lese om ham i Juristen som en av de nye juristene på tinget etter fjorårets valg. Nå kobler han jussen og spillereglene til den politiske utviklingen i verden:

– Det er viktig å hegne om disse institusjonene – domstoler og dommere – som er med på å verne om internasjonale spilleregler. De trenger oppmerksomhet. Det er helt i tråd med Alfred Nobels testamente å nominere noen som representerer disse institusjonene og spillereglene, mener han.

Alle som sitter i parlamentet i hjemlandet sitt, har rett til å nominere kandidater til fredsprisen. I pressemeldingen om forslaget sitt forteller Even H. Eriksen at han vil sette den internasjonale rettsordenen og dommernes rolle i å bevare rettsstater, institusjoner og fred, på listen over nominerte.

IAJ og ICJ

Helt konkret har han valgt å nominere Den internasjonale dommerforeningen (IAJ) og Den Internasjonale Domstolen (ICJ).

– Det er mange som kunne vært nominert. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, ICC, den internasjonale advokatforeningen og mange andre. Men disse to er globalt dekkende og har en stor og viktig standing, sier Eriksen.

Han viser gjerne til partifelle og statsminister Jonas Gahr Støre:

– Han sa at Norge er et lite land, men et stolt land. Norske interesser er avhengige av at stormaktene forholder seg til regler, slik som WTO og folkeretten. Hvem er folkerettens viktigste forsvarer? Jo, det er dommerstanden og de internasjonale tribunalene vi har, sier Even H. Eriksen.

Rwanda og Ukraina

Eriksen snakker gjerne om egne erfaringer fra Rwanda. Der har han vært på møter og fått høre om brutalitetene under folkemordet i 1994. Men han fikk også høre hvor viktig det var at FN-domstolen fikk stilt flere av krigsforbryterne til ansvar og bidro til å samle landet, forklarer han.

Stortingspolitikeren snakker også om dommernes viktige plass i tilknytning til den russiske invasjonen i Ukraina og hvordan det går an å stille krigsforbrytere til ansvar etter at det er blitt fred.     

– Når krigen er over, er det viktig at det internasjonale samfunnet ikke bare fordømmer, men faktisk dømmer og ilegger straffereaksjoner til ansvarlige, mener han.

– I en verden der stadig færre mennesker lever i velfungerende demokratier, blir dommernes rolle enda viktigere. Domstolene har en viktig funksjon i forsvaret av demokratiske prinsipper og kontroll av myndighetsutøvelse, ifølge Eriksen.

– Dessverre går utviklingen i mange land, også europeiske, i feil retning. Vi ser gjentatte forsøk på at dommere som hegner om rettssikkerhet og menneskerettigheter fremfor å fronte autoritære regimers agenda, blir byttet ut og satt i fengsel, sier Even H. Eriksen.

Hvem som blir nominert og hvem som foreslår dem, er hemmelig i 50 år – men det er ikke uvanlig at de som nominerer kandidater, går ut og forteller om det på eget initiativ.

Mange jurister blant prisvinnerne

Juristene er sterkt representert på listen over fredsprisvinnere – særlig de første tiårene siden den første prisen ble delt ut i 1901.

Mange av juristene har fått prisen for å ha opprettet eller vært aktive i eller tilknyttet internasjonale fore­ninger, domstoler og konferanser.

Eksempler er Den interparlamentariske union (Frédéric Passy og Charles Albert Gobat), Det internasjonale fredsbyrå (Frédéric Passy, Charles Albert Gobat, Henri La Fontaine, Philip Noel-Baker og Seán MacBride) konferanser og domstoler i Haag (Louis Renault, Paul Henri Balluet d’Estournelles de Constant, Auguste Beernaert og Elihu Root), Folkerettsinstituttet (Tobias Asser), Folkeforbundet (Woodrow Wilson, Léon Bourgeois, Robert Cecil og Philip Noel-Baker), Kellogg-pakten (Aristide Briand og Frank Billings-Kellogg) og FN (Cordell Hull, Philip Noel-Baker og Dag Hammar­skjöld).

Her er listen over juristutdannede fredsprisvinnere og juridiske organisasjoner som har fått Nobels fredspris:

1901: Frédéric Passy, fransk økonom og jurist.

1902: Charles Albert Gobat, sveitsisk advokat og politiker.

1904: Folkerettsinstituttet.

1907: Louis Renault, fransk jussprofessor og diplomat.

1909: Paul Henri Balluet d’Estournelles de Constant, fransk politiker, diplomat og jurist.

1909: Auguste Beernaert, belgisk politiker og advokat.

1911: Tobias Asser, nederlandsk jurist.

1912: Elihu Root, amerikansk jurist og politiker.

1913: Henri La Fontaine, belgisk jurist og politiker.

1919: Woodrow Wilson, amerikansk politiker og jurist.

1920: Léon Bourgeois, fransk diplomat, jurist og politiker.

1925: Charles Dawes, amerikansk politiker og jurist.

1926: Aristide Briand, fransk jurist, politiker og fagforeningsmann.

1929: Frank Billings-Kellogg, amerikansk jurist og politiker.

1936: Carlos Saavedra Lamas, argentinsk jussprofessor og politiker.

1937: Robert Cecil, britisk politiker og advokat.

1945: Cordell Hull, amerikansk politiker, advokat og dommer.

1959: Philip Noel-Baker, britisk professor i internasjonal rett og politiker.

1961: Dag Hammarskjöld, svensk økonom, jurist og diplomat.

1968: René Cassin, fransk jurist og diplomat

1974: Seán MacBride, irsk politiker og advokat.

1974: Eisaku Satō, japansk politiker og jurist.

1978: Menachem Begin, israelsk politiker med jussutdannelse fra Polen.

1982: Alfonso García Robles, meksikansk jurist og diplomat.

1987: Óscar Arias Sánchez, costaricansk jurist, økonom og politiker.

1990: Mikhail Gorbatsjov, sovjetisk politiker og jurist.

1993: Frederik Willem de Klerk, sørafrikansk jurist og politiker.

1993: Nelson Mandela, sørafrikansk jurist og politiker.

1996: José Ramos-Horta, politiker og internasjonal rett-master fra Øst-Timor.

1998: David Trimble, britisk advokat og politiker.

2003: Shirin Ebadi, iransk dommer og advokat.

2005: Mohamed El Baradei, egyptisk diplomat og jurist.

2009: Barack Obama, amerikansk advokat og politiker.

2015: Kvartetten for nasjonal dialog, en gruppering av fire tunisiske organisasjoner. Advokatforeningen Onat er en av de fire.