Samtykkelov i ett år: - Vi trenger et kompetanseløft i rettsapparatet

Samtykkeloven har virket i litt over ett år - bestemmelsen kom på plass 1. juli 2025 og slår fast at seksuell omgang uten frivillig samtykke defineres som voldtekt. Loven bygger på prinsippet om at «bare ja betyr ja», at passivitet ikke er et samtykke og at et nei eller motvilje alltid skal respekteres.

I en debatt under Arendalsuka mandag ble det spurt om samtykkebestemmelsen har ført til reell praksisendring og om den nye loven er godt nok forstått og kjent i rettsapparatet.

Tidligere i år har Juristen omtalt at Juristforbundet har advart mot somling med samtykkeloven. I debatten ble det vist til at Juristforbundet har spurt sine medlemmer om hvordan bestemmelsen fungerer i praksis - 40 politiadvokater, 17 statsadvokater og 25 dommere har svart og melder om mer omfattende etterforskning og økt ressursbruk. Samtidig pekes det på at det er behov for opplæring, at man trenger flere avklaringer gjennom rettspraksis og bedre tilgang på ressurser. Og at den grunnleggende bevisutfordringen i voldtektssaker fortsatt oppleves som krevende.

- Kompetanseløft

I Arendal deltok Juristforbundets president Sverre Bromander og Politijuristenes leder Marianne Børseth Steensby i en panelsamtale med Justisdepartementets avtroppende statssekretær Gunn Karin Gjul, Voldtektsutvalgets leder Ole Henrik Augestad og Mirell Høyer-Berntsen fra SV. Ordstyrer var Patricia Kaatee fra Amnesty International Norge.

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon innledet, og ombudets juridiske fagdirektør Margrethe Søbstad presenterte en gjennomgang av dommer om voldtekt avsagt etter at den nye loven ble vedtatt.

- Intensjonen med den nye loven er at voldteksttallet skal kraftig ned, men det er vel ingen som tror at denne lovbestemmelsen i seg selv kommer til å føre til det. Vi trenger blant annet et kompetanseløft i rettsapparatet og bedre etterforskning, sa Thon.

Gjennomgang av dommer

Ombudets gjennomgang av 50 dommer om voldtekt avsagt etter at loven ble vedtatt viste at loven må virke lenger før man kan dra noen slutninger - majoriteten av dommene gjaldt forhold som ble begått før 1. juli 2025.

Ombudets juridiske fagdirektør Margrethe Søbstad pekte på at det aktualiserer spørsmålet om saksbehandlingstiden i voldtektssaker.

- Vårt utvalg av saker viser at det er stor variasjon i saksbehandlingstid mellom de ulike domstolene og politidistriktene. Selv om det kan skyldes forhold utenfor politi og påtales kontroll, mener vi det er grunn til å spørre om voldtektssaker er tilstrekkelig høyt prioritert, sa hun.

- Voldtektssaker er en sakstype der det ofte er et veldig komplisert og vanskelig bevisbilde. Prioritering og utvikling av kompetanse er spesielt viktig for å ivareta rettssikkerhet i de sakene. Det sentrale er at straffesaksapparatet får i tilført nok ressurser og at voldtektssaker blir etterforsket og er retteført på en forsvarlig måte og innen rimelig tid.

Ressurser

Juristforbundets president Sverre Bromander mente at lovgivende og bevilgende myndighet må gå mer hånd i hånd.

- Vi er opptatt av rettssikkerhet, kvalitet i lover og at lover virker som de skal. Men det er ofte noe planløst over det når lovgiver vedtar nye lover. Det store arbeidet handler jo om å få loven implementert og til å virke som den skal. Men det følger ikke med ressurser til de økte oppgavene.

- Det er også naturlig å se på i hvilken grad tildelingsbrevene fra departementet berører disse feltene, sa Bromander.

Politijuristenes leder Marianne Børseth Steensby pekte på både kapasitet og kompetanse.

- Politiadvokatene har en enorm arbeidsbelastning fra før av, det er den største utfordringen i dag. Vi har 1100 politiadvokater i Norge, og vi har 350 000 straffesaker som kom inn i 2025. I tillegg ligger det 17 000 saker på vent, som er ferdig etterforsket, men som det ikke er en ledig politiadvokat til å behandle. Det sier noe om arbeidspresset. Det er veldig fint at vi får en ny bestemmelse om dette, men hvordan skal vi klare å håndtere det på en rettssikker og god måte, spurte hun.

Opptrappingsplan

Justisdepartementets statssekretær Gunn Karin Gjul, som er avtroppende under Arendalsuka og skal begynne i Agenda, sa blant annet at det var pekt på som prioriterte områder i tildelingsbrev.

- Det viktigste er jo at vi tok etterforskningsgrepet - med mer penger til påtalemyndigheten. Men vi vet også at kriminelle nettverk og kriger i Midtøsten og i Ukraina gjør at du får et helt annet kriminalitetsbilde. Vi har sørget for at politiet hvert år har fått mer penger, men det må være politidirektøren som bestemmer hvordan pengene skal disponeres, sa hun.

Marianne Børseth Steensby viste til at regjeringen er blitt bedt av Stortinget om å lage en opptrappingsplan for påtalejurister.

- Vi er ekstremt spent på den og håper at den blir ambisiøs nok, slik at vi virkelig kan få opp oppklaringsprosenten og ned saksbehandlingstiden. Justisministeren sier at det aldri har vært flere påtalejurister i Norge - og det er riktig. Men vi har heller aldri hatt så mange straffesaker og så mange sideoppgaver som gjør at resultatoppnåelsen har gått ned. Så vi er spent på hva politikerne ønsker. Det er faktisk et politisk valg. Det er jo pinlig for Norge at vi ikke klarer å håndtere straffesaksmengden vår på en bedre måte.

Voldtektsutvalgets leder Ole Henrik Augestad sa at flertallet av de som utsettes for voldtekt og andre seksuelle overgrep ikke søker hjelp og at det må satses på en storstilt, vedvarende og kraftfull forebyggingsinnsats.