Politiet henlegger på grunn av kapasitet: Antallet saker mer enn doblet

Tallene kommer frem i en oversikt utarbeidet av Riksadvokaten etter et spørsmål på Stortinget fra stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H) til justisminister Astri Aas-Hansen (Ap).

Spørsmål var hvor mange straffesaker i Norge som er henlagt på grunn av manglende kapasitet de siste fem årene, og hvor mange av disse sakene som har kjent gjerningsperson.

Justisministerens svar viser at antallet slike saker på landsbasis har gått fra 13 561 saker i 2021 til hele 30 016 saker i fjor.

- Dette er ikke til å leve med. Det er veldig alvorlig at kriminalitet ikke får konsekvenser. Enda verre er det at kriminalitet, hvor det er kjent for politiet hvem som har gjort ugjerningen, ikke får konsekvenser, sier Mari Holm Lønseth til Juristen.

- Kapasiteten i politiet er altfor lav. Det viser disse tallene. Jeg er bekymret for at dette går ut over tilliten til politiet og rettsstaten. Det er ikke politiets skyld. De gjør det de kan med de ressursene de har fått. Dette er ene og alene regjeringens ansvar, sier hun.

- Vi trenger flere politifolk i gatene, flere etterforskere og flere påtalejurister, ikke færre. Vi trenger en kraftig oppbemanning, og et moderne politi med riktig kompetanse.

Flest økonomisaker

Det er flest økonomisaker som henlegges på grunn av manglende kapasitet, med vinningssaker på andre plass.

Det ble henlagt 4978 økonomisaker med kapasitetsbegrunnelse i 2021. I fjor var antallet økt til 10 275 saker.

- Det er særlig alvorlig at mange saker knyttet til økonomisk kriminalitet henlegges. Noe skyldes nok at beløpene det gjelder er relativt lave. Men realiteten er at kriminelle nettverk begår svindel og bedrageri mot mange, og det samlede kriminelle utbyttet blir stort. Det kan ikke være sånn at det i praksis er et fritt spillerom for kriminelle, bare de holder seg under gitte beløp, sier Holm Lønseth.

Registrert mistenkt

Andel av sakene der det var registrert en mistenkt er på 55 prosent både i fjor og året før. I økonomisaker var det registrert en mistenkt i 40 % av disse sakene. I voldssaker hele 81 %.

Her er tallene på landsbasis:

Riksadvokaten presiserer at alle saker som anmeldes, registreres, og at det ved registrering normalt ikke gjøres en vurdering av sannsynligheten for at det faktisk er begått et straffbart forhold eller holdbarheten i de opplysningene som gis. Og at «registrert mistenkt» i en straffesak ikke nødvendigvis betyr at vedkommende er gjerningspersonen eller at saken lar seg oppklare.

- Oppgaver og arbeidsmengde har økt

Politijuristenes leder Marianne Børseth Steensby har tidligere sagt til Juristen at ressursene ikke står i stil til arbeidsoppgavene.

- Alle politiadvokater er klar over at vi har et svært viktig samfunnsoppdrag. Vi ønsker å levere gode resultater, men dette umuliggjøres av et høyt arbeidspress, sier hun til Juristen.

- Antall oppgaver og arbeidsmengde har økt i de siste tre årene, men vi ser ikke at tilsvarende ressurser blir lagt til, sier Steensby.

I fjor etterlyste Juristforbundet «en påtalemyndighet med tid, ressurser og kapasitet»

«At færre saker henlegges av rene kapasitetshensyn, og at flere føres for retten», skrev Juristforbundet i forbindelse med forventninger til justisministeren.

- Vil lett kunne utfordre idealet

I et rundskriv skriver Riksadvokaten at «rene» kapasitetshenleggelser (kode 025/078) sikter til tilfeller der det «alene eller i det alt vesentlige er ressurssituasjonen som tvinger frem beslutningen om å unnlate (videre) forfølgning, mens saksforholdet ellers ligger slik an at det etter en faglig vurdering ville vært grunnlag for forfølgning».

«Slike henleggelser vil lett kunne utfordre idealet om adekvat håndheving av Straffelovgivningen», heter det.

I rundskrivet sier riksadvokaten at henleggelse på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet skal skje innenfor rammen av sentrale og lokale føringer om prioriteringer for straffesaksbehandlingen.

«Det er et vilkår at politidistriktets øverste ledelse, i samråd med embetsleder, har gitt overordnede, skriftlige føringer for henleggelse på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet», heter det i rundskrivet.