Juristforbundet advarer mot somling med samtykkeloven

- Når vi spør våre medlemmer om de har fått opplæring i den nye samtykkeloven svarer de som regel nei. Vi får beskjed fra våre tillitsvalgte at den praktiske implementeringen av loven ikke har vært tilstrekkelig fulgt opp, sier president Sverre Bromander i Juristforbundet til Juristen.   

Samtykkeloven trådte i kraft fra 1. juli i fjor og slår fast at seksuell omgang uten samtykke kan bli straffet.

Samtykkeloven

Nytt første ledd – «bare ja betyr ja»: Seksuell omgang uten uttrykkelig samtykke i ord eller handling straffes med inntil seks års fengsel.   

Tidligere voldtektsbestemmelse ble videreført som andre ledd og utvidet med «nei betyr nei»-alternativ: Seksuell omgang der noen uttrykker motvilje straffes med inntil ti års fengsel.   

Minstestraffer ble fjernet fra loven. Normalstraffenivåer ble fjernet fra forarbeidene. For at Domstolene skulle få større rom til individuell straffutmåling, men det generelle nivået skal i hovedsak videreføres.   

Kilder: regjeringen, Juristforbundet, SNL  

-Tilbakemeldingene om mangelfull opplæring kommer i hovedsak fra medlemmer som jobber i påtalemyndigheten i politiet og i den høyere påtalemyndighet, sier Bromander og utdyper: 

- Omstillingen med en ny lovtekst krever mye i en hektisk arbeidshverdag. Det er ikke alltid tid til det. Mer presist handler det ofte om vurderingen av om et forhold er straffbart og hva det er straffbart som. Vurderingen som blir gjort rundt dette har mye å si for videre etterforskning. 

- Feil rettsanvendelse 

Risikoen ved å ikke følge opp en lovendring i praksis kan føre til at viktige rettspolitiske reformer ikke får reell effekt, mener Bromander. 

- I absolutt ytterste konsekvens kan det føre til feil rettsanvendelse. Det kan føre til at noen blir dømt eller frifunnet på grunnlag av en lovforståelse som ikke er i tråd med gjeldende rett, sier han.  

Bromander mener Justis- og beredskapsdepartementet må sørge for loven virker i samfunnet – ikke bare på papiret.  

- De som skal anvende loven, må kjenne den, forstå den og vite når den skal brukes. Departementet må sørge for at de underliggende etatene har et nødvendig opplæringsprogram. De bør også ha en plan for hvordan hver etat skal implementere det nye lovverket i sitt daglige arbeid – på en mest mulig effektiv og rask måte, sier han.  

Får kritikk 

Juristforbundet løfter problemstillingen inn i Norges rapportering til FNs kvinnekommisjon (CSW70) fra 9.-19. mars der politikere, aktivister og eksperter møtes i New York til den 70. sesjonen av FNs kvinnekommisjon.

FNs kvinnekommisjon

Opprettet i 1946 og samler hvert år medlemsland, FN-organisasjoner og sivilsamfunn i New York for å diskutere fremgang og utfordringer i arbeidet for likestilling. 

Under møtet forhandler landene frem politiske anbefalinger – «agreed conclusions» – som skal bidra til å styrke kvinners rettigheter globalt og gi retning for nasjonal politikk. 

Arbeidet bygger blant annet på viktige internasjonale avtaler som: 

Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948) 

Kvinnekonvensjonen CEDAW (1979) 

Beijing-erklæringen og handlingsplattformen (1995) 

Kilde: FN

Et av hovedtemaene for årets sesjon er rettsvern for alle kvinner og jenter. Dette innebærer blant annet å fjerne diskriminerende lover og barrierer i rettssystemet.  

Norge har tidligere fått kritikk fra Grevio, ekspertorganet som overvåker statenes etterlevelse av Istanbulkonvensjonen, for ikke å ha en samtykkebasert voldtektsbestemmelse.

- Et sentralt formål med samtykkeloven var nettopp å sikre et mer dekkende rettsvern for utsatte og på sikt gi en forebyggende effekt, påpeker juridisk fagrådgiver Åsne Solberg i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). 

I likhet med Juristforbundet mener JURK at samtykkeloven må følges opp med kompetanseheving i påtalekjeden for å få effekt.  

Solberg mener at det i tillegg trengs bedre seksualundervisning i skolen.  

-Det ble anbefalt i en NOU fra Voldtektutvalget for to år siden. En samtykkebasert bestemmelse skal også gjøre seksualitetsundervisningen mer konkret, ved at man med loven i hånd kan si at sex uten at begge parter vil faktisk er voldtekt.

FNs kvinnekonvensjon

Internasjonal avtale som skal sikre kvinner de samme rettighetene som menn. 

Bygger på at kvinner møter særlige utfordringer, noe som gir behov for et særskilt vern for å sikre like rettigheter. 

Bidrar til å styrke gjennomføringen av rettigheter knyttet til likestilling og ikke‑diskriminering i andre konvensjoner. 

Består av 30 artikler som omhandler sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. 16 av artiklene omhandler kvinners materielle rettigheter.  

Konvensjonens artikkel 4 nummer 1 handler om bruk av positiv særbehandling som et midlertidig tiltak for å oppnå likestilling mellom kjønnene. 

Konvensjonspartene er pliktige til å ta skritt for å avskaffe strukturer og sedvaner som fører til diskriminering av kvinner både offentlig og privat.  

Likestillingsombudet har særlig ansvar for å føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med Norges forpliktelser etter blant annet konvensjon jamfør diskrimineringsombudsloven § 1 tredje ledd. 

Konvensjonen trådte i kraft 3. september 1981. 

Norge ratifiserte den 21. mai samme år. 

Også kjent som kvinnediskrimineringskonvensjonen, FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (KDK), og på engelsk The Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women (CEDAW). 

Kilder: Juristforbundet, SNL

Solberg viser til Nederland som har hatt langsiktige holdningskampanjer rettet mot hele befolkningen på offentlig transport og i sosiale medier – noe hun mener må på plass i Norge.  

-Myndighetene må tenke at dette må ut til hvermannsen, sier hun.  

Undersøkelse om voldtektssaker 

Justis- og beredskapsdepartementet peker på at det er Riksadvokaten som har det øverste faglige ansvaret for straffesaksbehandlingen i politiet, og som fastsetter normer og krav – både generelt og i enkeltsaker.

I dette ligger at Riksadvokaten har et ansvar for opplæring og kompetanseutvikling når det gjelder nye lovendringer og kompetanseutvikling i påtalemyndigheten, presiserer departementsrådgiver Linda Hafstad i Justis- og beredskapsdepartementet.  

Den høyere påtalemyndighet ble i 2024 styrket med 43 millioner kroner til arbeid med fagledelse – som omfatter normering, tilsyn, resultatoppfølging og kompetanseheving. Riksadvokaten har også gjennomført en kvalitetsundersøkelse av etterforskningen av voldtektssaker, ferdigstilt i 2025. Denne følges nå opp som en del av fagledelsen og skal bidra til å styrke påtaleleddet i politidistriktene, opplyser Hafstad.  

-Det er viktig at politiet styres etter faglige vurderinger, og det er ikke naturlig at departementet detaljstyrer opplæring gjennom årlige tildelingsbrev, sier hun. 

Justis- og beredskapsdepartementet viser også til at det er Domstoladministrasjonen som har det overordnede ansvaret for å drive kompetanseutvikling i domstolene.  

Vi oppdaterer saken med tilsvar fra Riksadvokaten, politiet og Domstoladministrasjonen i egen sak på Juristen.no når svar foreligger.