Politiadvokatenes arbeidsmengde øker
Antall straffesaker og rettsdager som politiadvokatene har fått delegert fra statsadvokaten har økt betydelig de siste årene.
Fra 2022-2024 har antall straffesaker og rettsdager økt fra 2.116 til 2.971, en økning på rundt 40 prosent. Det viser tall som fagforeningen Politijuristene har innhentet fra Riksadvokatembetet.
- Alle politiadvokater er klar over at vi har et svært viktig samfunnsoppdrag. Vi ønsker å levere gode resultater, men dette umuliggjøres av et høyt arbeidspress, sier Politijuristenes leder Marianne Børseth Steensby til Juristen.
- Våre arbeidsoppgaver øker stadig i omfang, sier hun.
Oppgavene øker
Politijuristene har utarbeidet en oversikt over hvilke utvidede oppgaver de har blitt tildelt de siste ti årene. Listen på over 20 punkter (se oversikten lenger ned i denne saken) forteller at antall straffesaker og antall oppgaver totalt per påtalejurist har økt.
En av de nye oppgavene er at politiadvokatene må bruke mer av arbeidstiden sin knyttet til omvendt voldsalarm. Det er et nytt beskyttelsestiltak for fornærmede som ble innført våren 2024. Antall brudd på besøksforbud har steget de siste årene, noe som fører til flere vurderinger om bruk av omvendt voldsalarm, ifølge Politijuristene.
Politiet har i de siste årene også fått et økt krav om å inndra et høyere utbytte fra kriminelle handlinger. Det betyr at politiadvokatene må følge tettere på fra starten av etterforskningen for å sikre at straffbare utbytter, som for eksempel fast eiendom og bankkonti, blir beslaglagt.
- Går utover innbyggerne
- Antall oppgaver og arbeidsmengde har økt i de siste tre årene, men vi ser ikke at tilsvarende ressurser blir lagt til. Dette går mest utover innbyggerne som må vente i årevis før saker kommer opp for domstolene. Det er ikke ukjent for oss at brudd på den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) fører til at saken, som i utgangspunktet var alvorlig, får en kraftig straffenedsettelse fordi den er blitt gammel, sier Steensby til Juristen og legger til:
- Samfunnet bør være mer opptatt av at straffesakskjeden skal virke effektivt. Da må det følge ressurser med når påtalemyndigheten får økte oppgaver, sier hun.
1. Mer komplekse saker. Flere dokumenter, mer omfattende korrespondanse, flere klager på straffeprosessen, mer omfattende bevisførsel i retten og lengre hovedforhandlinger enn før.
2. Vurderinger og arbeid i forbindelse med utradisjonelle metoder.
3. Hurtigspor omvendt voldsalarm (OVA). Besluttes ved brudd på besøksforbud. Antall brudd økte fra 3523 brudd i 2023 til 4275 brudd i 2025.
4. Tilrettelagte avhør. Påtalejuristene fikk ny oppgave som avhørsledere.
5. Varetekt med elektronisk kontroll. Det må utarbeides egne begjæringer til kriminalomsorgen.
6. Økning av antall etterforskningsplaner. Det skal opprettes etterforskningsplaner i flere saker enn tidligere.
7. Planmøter. I forbindelse med ny straffeprosesslov skal det gjennomføres planmøter med domstolen før straffesaken starter.
8. Antall delegasjoner hvor politiadvokaten aktorerer saken på vegne av statsadvokaten har økt de siste to årene.
9. Legalitetskontroll. Riksadvokaten forventer en mer systematisk legalitetskontroll av politiets vurderinger.
10. Aktivt arbeid som etterforskningsleder. Det er behov for mer veiledning fra politiadvokatene til etterforskerne enn før.
11. Kripos er mottaker av saker fra utlandet som gjelder bestilling og besittelse av overgrepsmateriale som gjelder borgere som bor i Norge. Sakene sendes til de lokale politidistriktene. Påtalejuristene foretar gjennomgang, siling, prioritering og beslutning av om saker skal opprettes.
12. Innsynsbegjæringer. Det er et økende antall innsynsbegjæringer til behandling.
13. Økt fokus på inndragning av utbytte. Et større og komplisert vurderingsarbeid.
14. Gjennomgang av digitale beslag krever økende tidsbruk.
15. Avvergende etterforskning: beslutning og rådgivning.
16. Etterretningsrådgivning: oppgaver og vurderinger.
17. Arbeidsoppgaver i det forebyggende sporet.
18. Gjenopptakelse. Flere saker blir begjært gjenopptatt. Økende arbeid forbundet med disse sakene.
19. Høringer. Flere påtalejurister involveres i dette arbeidet i politidistriktene.
20. Bidrag til regelverksutvikling.
21. Mediehenvendelser. Straffesaker har høy medieinteresse. Det er et økende antall mediehenvendelser som krever forberedelse, intervjuer, pressemeldinger og pressekonferanser.
22. Flere distrikter har opprettet påtalefagstab, hvor det ikke arbeides med straffesaker, men opplæring og styring.
23. U-18 sakene tar tid.
24. Deltagelse i stadig ulike interne omorganiseringsprosjekter, deltagelse i arbeidsgrupper for bygging av nye politihus mm.
