– Jurister famler i ny samtykkelov

– Nå, når lovendringen bare har virket i drøyt åtte måneder, er det naturlig å stoppe opp og vurdere om man er samstemte: Er jurister, påtalemyndighet og domstoler i takt? Eller er det ting som må justeres? spør tillitsvalgt og nestleder Are Andersen Skjold-Frykholm i Juristforbundet stat.

– Mener du at dere er omforent i praksis?

– Jeg vet ikke, svarer han til Juristen.

Skjold-Frykholm jobber til daglig som seksjonsleder for påtaleseksjonen i Haugesund i Sør-Vest politidistrikt, men uttaler seg som tillitsvalgt.

Samtykkeloven, som trådte i kraft 1. juli i fjor, reiser metodiske spørsmål i politi og påtalemyndighet. Skjold-Frykholm etterlyser en gjennomgang av hvordan bestemmelsen praktiseres.

– Er det noe som skal gjøres annerledes i etterforskningen nå enn tidligere? Må bevis vurderes på en annen måte? Det handler om hva som skal til for at en handling rammes av bestemmelsen – og hvilke bevis som kreves for å konstatere straffansvar.

Utspillene kommer etter at Juristforbundet nylig advarte mot mangelfull oppfølging av lovendringen. Skjold-Frykholm deler bekymringen, og peker på at loven også reiser mer grunnleggende spørsmål om hvordan voldtektssaker skal etterforskes og vurderes.

– Juristene hos oss er fullt i stand til å håndtere bestemmelsen, men de må følges opp gjennom fagapparatet og ledelsen. Det krever jevnlig faglig påfyll, digitale verktøy, samlinger og fagdager.

Færre holdepunkter

Selv om juristene har fått opplæring, er det begrenset med rettspraksis å støtte seg på.

– Derfor føler man seg litt fram og har behov for fortløpende oppdatering. Når en bestemmelse har virket i mange år, er det lettere å se hvordan praksis har utviklet seg. Ved nye regler finnes det naturlig nok færre holdepunkter.

Han understreker at voldtektssaker fortsatt ofte står mellom to forklaringer, og at bevisutfordringene i stor grad er de samme som før. Samtidig antar han at praktiseringen vil bli enklere etter hvert som det kommer flere rettsavgjørelser.

Vil samle fagmiljøene

Likevel mener Skjold-Frykholm at det er behov for å systematisere erfaringene fra de første sakene:

– Etter å ha vurdert de første sakene etter ikrafttredelsen, ønsker man å dele erfaringer og bli mer omforent om hvordan lovendringen skal forstås i praksis.

LES OGSÅ: Juristforbundet advarer mot somling med samtykkeloven

Han vurderer blant annet å samle jurister og etterforskere til fagmøter.

– Jeg vurderer å få til et møte der jurister og etterforskere går gjennom bestemmelsen sammen, gjerne med bidrag fra statsadvokater med erfaring fra større saker.

Får støtte fra Oslo

Hovedtillitsvalgt Vilde Bjerke Rieber-Mohn for Politijuristene i Oslo peker også på behovet for avklaringer.

– Våre medlemmer fikk noe opplæring når den nye samtykkebestemmelsen ble innført. Som ved alle nye lovbestemmelser vil det kunne oppstå spørsmål om rekkevidden og tolkningen av elementer av samtykkebestemmelsen, men disse avklaringene vil kunne ta tid å få, idet voldtektssaker er bevismessig krevende og skal være egnet for prøving i Høyesterett, sier Rieber-Mohn til Juristen.

Etterlyser mer målrettet opplæring

Leder for Politijuristene, Marianne Børseth Steensby, mener særlig bevisvurderingen krever økt oppmerksomhet.

– Innføringen av samtykkeloven krever en ny form for opplæring og veiledning, særlig når det gjelder bevisvurdering.

Hun peker på at kvaliteten på avhør blir enda viktigere.

– Det helt sentrale er at det stilles gode og presise spørsmål til fornærmede, tiltalte og vitner.

Steensby foreslår blant annet å utvikle et generelt spørsmålsbatteri for etterforskere.

– Det handler ikke bare om hvilke spørsmål som stilles, men også om rekkefølgen og den faglige oppbyggingen av avhøret.

Politihøgskolen: – Kan trenge mer støtte

Politihøgskolen vurderer at undervisningen om den nye lovgivningen er ivaretatt siden samtykkeloven trådte i kraft, opplyser seksjonsleder og politiinspektør Katrine Nokhart.

– Men vi vil kontinuerlig evaluere og oppdatere undervisningen, blant annet basert på kommende rettspraksis, for å møte behovene ute i politidistriktene, sier hun.

Leder for Politijuristene etterlyser konkrete verktøy i avhør. Men Nokhart er skeptisk til standardiserte spørsmålsbatterier.

– Sakene på dette feltet har stor variasjon og er ofte komplekse. Standardiserte spørsmål eller bruk av spørsmålsbatteri kan føre til at individuelle forhold i den enkelte sak ikke avdekkes. God kunnskap hos påtaleledelse, etterforskningsledelse og avhører må være det sentrale i disse sakene, svarer hun.

Hun er klar på at etterforskere kan trenge mer støtte i arbeidet.

– Samtidig anerkjenner vi behovet for at etterforskere på feltet kan trenge mer støtte under planlegging og gjennomføring av avhør i denne sakstypen, og Politihøgskolen vil tilstrebe å tilpasse undervisningen fremover for å møte dette behovet.

Politihøgskolen opplyser at samtykkeloven er innarbeidet i både bachelor- og videreutdanningen, med grunnopplæring på lavere nivå og spesialisering på høyere nivå.

Voldtektssaker etter straffeloven § 291 stiller samtidig høye krav til forståelse av lovens vilkår og skyldkrav, og er ofte preget av «ord mot ord» og få vitner, noe som gjør bevisvurderingen særlig krevende, understreker Nokhart.

Opplæringen ved høgskolen skal derfor gi både regelverksforståelse og innsikt i de særskilte utfordringene ved slike saker. Politihøgskolen mener undervisningen er ivaretatt etter lovendringen, men vil justere den fortløpende i takt med rettspraksis og behovene i politidistriktene.

Ansvar plasseres hos Riksadvokaten

Verken Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet vil kommentere problemstillingen.

Politidirektoratet viser til Riksadvokaten.

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at Riksadvokaten har det øverste faglige ansvaret for straffesaksbehandlingen i politiet, og fastsetter normer og krav – både generelt og i enkeltsaker.

Juristen er i dialog med Riksadvokaten og vil oppdatere saken når svar foreligger.