Kvinner topper sjeldnere innstillinger til Høyesterett
Kvinner som søker dommerembeter i Høyesterett, blir ofte innstilt – men sjeldnere rangert som nummer én, ifølge professor Gunnar Grendstads analyse av rekrutteringen gjennom 20 år.
Professor Grendstad ved Universitetet i Bergen (UiB) har analysert rekrutteringen til Høyesterett fra 2004 til 2025 og gjennomgått 21 utlysninger, 33 dommerembeter og 130 søkere i perioden 2002–2026.
Han mener en langvarig skjev kjønnsbalanse kan ha betydning for domstolens legitimitet.
– Høyesterett er tjent med at den deskriptive representasjonen over tid ikke avviker betydelig fra befolkningen, sier han til Juristen.
– Større rom
Ifølge Grendstad tilsier teorien at folk lettere anerkjenner avgjørelser fra organer med en sammensetning som speiler dem.
Han peker også på at det kan være lettere å oppnå bedre kjønnsbalanse dersom flere embeter lyses ut samtidig.
– Flere embeter kan gi Innstillingsrådet større rom til å inngå kompromisser, skriver han.
– Ambisiøse kvinnelige advokater
På spørsmål om hva som kan bedre kjønnsbalansen, svarer Grendstad at flere dyktige kvinner må søke.
Han peker samtidig på at Innstillingsrådet oftere rangerer menn øverst fordi rådet vurderer dem som de beste kandidatene.
– På tilbudssiden måtte det trolig være at dyktige og ambisiøse kvinnelige advokater, gjerne i sine nettverk, legger en strategi for hvordan man kan posisjonere seg best mulig til kommende utlysninger, sier han.
Leder for Innstillingsrådet for dommere, Unni Sandbukt, sier rådet er godt kjent med kjønnsbalansen i både Høyesterett og øvrige domstoler.
Hun presiserer at hun uttaler seg på vegne av Innstillingsrådet, og viser til at rådets oppgave er å foreta en samlet vurdering av den enkelte søkers faglige kvalifikasjoner og personlige egnethet i samsvar med kvalifikasjonsprinsippet, jf. statsansatteloven § 3 og domstolloven § 55.
Innstillingsrådet avviser at hensynet til kjønn går foran kvalifikasjoner, og understreker at hver innstilling bygger på en samlet vurdering av søkerne opp mot hverandre.
– I lys av dette skal rådet vurdere søkeren opp mot de andre kandidatene. Vurderingen og rangeringen i den enkelte innstilling, avhenger dermed av søkermassen og «konkurransesituasjonen». Dette har ført til den omtalte kjønnsfordelingen i Høyesterett, sier Sandbukt til Juristen.
Hun viser til at det samlet sett innstilles flere kvinner enn menn til domstolene, selv om søkermassen er ganske balansert når det gjelder kjønn.
– Hensynet til kjønnsbalansen kan ikke gå foran de faglige og personlige kvalifikasjonene til kandidatene. I likhet med en del andre hensyn, kan det vektlegges i en samlet vurdering, hvis kandidatene er tilnærmet likt kvalifiserte. Denne kvalifikasjonsvurderingen er den samme uansett hvor mange embeter rådet skal innstille til, understreker Sandbukt.
