Advokattilsynet: - Advokatloven bør endres

Tilsynet mener lovgiver også må vurdere om politiattesten skal være uttømmende for advokater også på andre områder.

Utspillet kommer i forbindelse med høringen om en ny antihvitvaskingslov, basert på EUs antihvitvaskingspakke vedtatt i 2024.

Advokattilsynet har gitt Juristen innsyn i deler av høringssvaret.

Målet med regelverket er å gjøre det lettere å oppdage og stanse mistenkelige transaksjoner og tette hull som kriminelle utnytter til hvitvasking og terrorfinansiering. Forslaget innebærer blant annet en ny lov, strengere krav og at flere bransjer omfattes av reglene.

Selv om EU-regelverket åpner for økt bruk av vandelskontroll i enkelte virksomheter, er dette ikke konkret foreslått for advokater i høringen.

Tilsynet peker samtidig på at advokater og personer i ledelsen i advokatforetak i dag bare må legge frem utvidet ordinær politiattest, selv om det også gjelder vandelskrav for disse gruppene.

Advokattilsynet mener derfor at advokatloven bør endres slik at også advokater og personer i ledelsen i advokatforetak må legge frem avgrenset uttømmende politiattest på området for økonomisk kriminalitet.

I uttalelsen viser tilsynet blant annet til at advokater kan håndtere klientmidler etter fullmakt fra klienter, og at advokater har adgang til å bruke klientkonto. Tilsynet peker samtidig på at det i dag er få rammer for bruk av klientkonto.

- Endret risikobilde

Direktør Tonje Hovde Skjelbostad i Advokattilsynet sier til Juristen at hun ser utviklingstrekk som gir grunn til å vurdere om det bør innføres krav om uttømmende politiattest ved tildeling av advokatbevilling.

- Per i dag er det krav om utvidet ordinær politiattest. En uttømmende politiattest, som er tilfellet for flere andre yrkesgrupper i justissektoren, gir et bredere bilde av straffehistorikken enn dagens krav. Vi mener det er grunnlag for å vurdere om det samme bør gjelde for advokater.

Skjelbostad sier de ser skyggesiden av advokatbransjen: de som gir råd som kan føre til skade og tap for klienter, de som forstyrrer straffesakskjeden, og de som organiserer seg eller driver i strid med regelverket.

- Firmaene er blitt større, transaksjonene er blitt større, og dermed har også risikoen for at advokater – bevisst eller ubevisst – blir brukt som tilretteleggere for grov økonomisk kriminalitet, økt vesentlig, sier hun til Juristen og legger til:

- Jeg mener det er gode grunner til å ha et fullstendig grunnlag – altså en uttømmende politiattest – når vi vurderer advokatbevillinger, understreker hun.

Senker grensen for kontantbetaling

Forslaget går ut på at det klarere hvem som kan få innsyn i hvem som egentlig står bak selskaper, og på hvilke vilkår slik informasjon kan deles. Det legges også opp til tydeligere rammer for hvordan finansiell etterretning skal brukes, blant annet hos Økokrim.

Det handler også om å nå ut på å styrke tilsynet, blant annet ved å samle mer ansvar i Finanstilsynet eller i et nytt organ.

Advokattilsynet mener også at hvitvaskingstilsynet med advokater fortsatt bør ligge hos dem, blant annet av hensyn til sektorkunnskap, taushetsplikt og advokaters uavhengighet.

I tillegg foreslås det å senke grensen for kontantbetaling fra 20.000 til 10.000 kroner som et tiltak mot økonomisk kriminalitet.

Arbeidsgruppen bak rapporten ble nedsatt av Finansdepartementet i november 2024 og består av representanter fra Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Finanstilsynet og Økokrim.

Juristforbundets president Sverre Bromander sier forbundet imøteser alle forslag og enhver debatt om hva som skal til for å heve tilliten til og standarden både på advokatstanden og øvrig norsk rettsvesen.

- Nå skal vi sette oss nøye inn i Advokattilsynets forslag og ha en god organisatorisk behandling av dette, så vi kan delta i den debatten som vil komme fremover, sier Bromander til Juristen.