– Jeg er bekymret for hvilken retning maktfordelingen tar

Morten Walløe Tvedt er professor ved Universitetet i Innlandet på Lillehammer og leder for Juristforbundets universitets- og høyskoleforening (UH-foreningen). Foreningen organiserer jurister ansatt ved landets universiteter og høyskoler og denne våren hadde foreningen sitt årsmøte – der Walløe Tvedt ble gjenvalgt som leder.

– Hva er UH-foreningen opptatt av i disse dager?

– Vi har denne våren vært opptatt av å beholde tariffavtalen vår – altså Akademikerne tariffavtale i staten. Vi ser at lokale lønnsforhandlinger er til det gode også i universitets- og høyskolesektoren, selv om det selvfølgelig kan være litt avhengig av arbeidsgiver og dennes forståelse av juridiske læresteder og undervisning.

– Vi er også opptatt av saker som går spesifikt på vår sektor – som NOKUTs nasjonale evaluering av bachelor- og mastergradsstudier i rettsvitenskap.

NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – er et organ under Kunnskapsdepartementet som blant annet evaluerer utdanningskvalitet. En sluttrapport om bachelor- og mastergradsstudier i rettsvitenskap er varslet våren 2028. Juristforbundets universitets- og høyskoleforening har hatt innspill til mandatet for evalueringen.

Få ansatte og mange studenter

– Hvordan står det til på studiestedene?

– Det får vi forhåpentligvis vite svaret på etter at evalueringen er ferdig. Men jeg tror det er litt ulikt arbeidspress på lærekreftene mellom de ulike studiestedene. Det vil nok oppleves sånn når du for eksempel har bare åtte fagansatte som skal drifte et bachelorstudie for mellom 40 og 140 studenter. Vi opplever også at bachelorstudiet kan føre til et ganske stort økonomisk overskudd som brukes til drift på andre deler av universitetet. Samtidig som jusstudiene har for få folk til å gi ordentlige tilbakemeldinger til studentene, sier han.

– Vi har spilt inn til NOKUT at UH-foreningen ønsker at undersøkelsen skal sammenligne hvor mye tilbakemelding studentene får fra de faglige ansatte og hvor mye av undervisningen som er forskningsbasert på de ulike studiestedene.

Han mener dette er viktig å se på når kvaliteten på studiet skal vurderes.

– Det er viktig å sammenligne omfanget av tilbakemeldinger studenten får i løpet av studiet fra fagansatte. Også er det viktig for både studiekvaliteten og for oss som jobber i sektoren at NOKUT undersøker og sammenligner hvor mye av undervisningen som gis av undervisere som har forsket på det området de underviser i. Om en har forsket i det en underviser i, betyr stor forskjell på undervisningskvaliteten.

UH-foreningen er også opptatt av arbeidstidsordninger.

– Muligheten til den enkelte til å forske er viktig for at sektoren skal beholde de mest dedikerte folkene. Høye krav til mye undervisning presser forberedelsene per time ned og kvaliteten tilbake.

– At de faglige ansatte har nok tid blir kjempeviktig når det er flere studiesteder som har både juridisk forskning og undervisning, sier han.

Antallet studiesteder for rettsvitenskap har økt mye de siste årene og flere vil komme. Sist ut er OsloMet og Høgskolen Kristiania, som skal i gang med bachelorstudium.

– Det begynner å bli kamp om både lærekrefter og andre ressurser til rettsvitenskap?

– Ja, og det gjør det viktig at Jurist­forbundet har en aktiv UH-forening.

Færre som leser det samme

– Hvordan opplever du jusstudentene som studentgruppe?

– Det en veldig interessert studentgruppe. Folk flytter jo landet rundt for å studere juss på det stedet de kommer inn. Jeg opplever ­studentene som dedikerte, arbeid­somme og interesserte i å lære. Men det er en tendens som vi ser i sektoren de siste par-tre årene, og det er at studentene i mindre grad kjøper og leser pensum. En observasjon jeg som professor gjør meg, er at studentene i mindre grad kjøper og leser pensumbøkene.

– Studentene kjøpers stadig flere «nøtteskallbøker» og andre kortere bøker. Jeg ser med bekymring på at færre og færre leser den samme fagfellevurderte pensumlitteraturen.

– Hva tenker du om jusstudiet i lys av utviklingen innen kunstig intelligens (KI)?

– Kunstig intelligens og jusstudiet har mange sider og det er vanskelig å gi et kort svar på det spørsmålet. Det som ligger fast, er at vi som jurister må være opptatt av å bruke rettskildene til å fatte beslutninger og hvordan vi kan lage demokratiske prosesser som har forankring i folkestyret. Når KI bygges opp til å fatte beslutninger, er det er noen som bygger opp måten beslutninger fattes på. De som lager KI-systemer, trenger opplæring i juss og må ha et blikk på rettsstatsverdier og demokrati. Hvis ikke, kan vi miste fokus på de grunnleggende demokratiske verdiene.

Tvedts eget forskningsfelt er rettslig regulering av bioteknologi og strekker seg over disipliner som internasjonal rett, statsforfatningsrett, europeisk rett, kontraktsrett, immaterialrett, forvaltningsrett og rettsfilosofi. I 2024 kom han med standardverket «Norsk statsrett», som handler om hvordan norsk statsrett kan møte fremtidens utfordringer og hvordan rettsreglene er rustet til å sette rettslig håndhevbare rammer for politikerne og andre.

– Du har lenge hatt et aktivt engasjement for demokrati og rettsstat. Hva er budskapet i boken om norsk statsrett?

– For det første synes jeg at hver generasjon med juridiske fagpersoner eller professorer bør skrive faglitteraturen på nytt slik at vi ikke ender opp med å bare omskrive gamle bøker. Samfunnet beveger seg fremover, og da er det godt å se på hele rettsområder med et nytt blikk. Også var det et par problemstillinger jeg ville utforske dypere: Hvordan den norske statsretten henger sammen med folkeretten og EØS-retten. Jeg ville også utdype om Grunnloven har gode nok regler for å stille de som har makt, og som får tillit i samfunnet, til ansvar når de bryter med reglene for makt eller bryter med tilliten.

- Triste funn

Når det gjelder regler for å stille maktpersoner til ansvar, beskriver han funnene som «ganske triste».

– Reglene i både Grunnloven og i andre lover, for å stille de med makt til ansvar, er jo lite anvendbare. Jeg ønsker meg et arbeide om hvordan Norge skal forbedre ansvarsreglene for de med makt og tillit i samfunnet.

– Du har etterlyst en ny maktutredning?

– Ja, både for å se på hvor makten flytter seg i det norske samfunnet av nå – og for å se på hva slags ansvarsregler vi har når makt og tillit brytes. Reglene for utøvelse av myndighet er veldig viktige regler som vi må holde ved like og videreutvikle for å beholde rettsstaten og demokratiet inn i fremtiden.

– Du har også vært opptatt av maktforskyvning, kanskje bort fra Stortinget og inn i andre organer, som skjer litt steg for steg?

– Jeg er bekymret for hvilken retning maktfordelingen i det norske samfunnet tar og når du holder det opp mot at vi har veldig dårlige regler, eller veldig begrenset muligheter for å stille de som bryter reglene til ansvar, så er vi jo på en «slippery slope» for demokratiet.

– Hva blir viktig i juristenes rolle fremover?

– Blant annet å bidra med forskningsbaserte vurderinger av lovforslag. Vi så jo betydningen av det i sivilbeskyttelsesloven. Det er viktig for rettsstaten og for hvordan demokratiet fungerer, at juristene er med i nye lovgivningsprosesser. Også jurister som ikke sitter i departementene må inviteres inn og bidra til lovgivningsprosessene i fremtiden.

– Det betyr at universitets- og høyskolesektoren har en stor og viktig rolle, både i å legge til rette for at undervisningen er forskningsbasert, og at undervisningen legger opp til at vi utdanner nye generasjoner med evne til kritisk tenkning. At vi som underviser i juss må ha nok tid og kapasitet til å bidra med formidling og til å bidra i samfunnsdebatten.

Når det gjelder sivilbeskyttelsesloven, mener han reglene som ble vedtatt fortsatt er problematiske, selv om Stortinget gjorde noen justeringer i tolvte time.

– Den demokratiske debatten om hvilke fullmakter departementene skal ha angående å pålegge tvangsarbeide, forsvant litt. Sivilbeskyttelsesloven lider fortsatt av en veldig stor mangel: At Stortinget ikke kan oppheve de beordringene som byråkratene gir, men som Stortinget er imot. Stortinget kan i dag ikke oppheve en forskrift direkte. Det er et stort problem med sånn loven er blitt.

Kritisk til smittevernlov

Nå mener han forslaget til smittevernlov har betenkelige sider.

– En av bestemmelsene der gir kommunen rett til å forby at man samles hjemme i private hjem, for eksempel. Det går jo veldig langt og det er veldig inngripende at et kommunestyre skal kunne regulere hvem man skal kunne ha på besøk hjemme. Og også i denne loven mangler det en klar setning som sier at Stortinget kan oppheve enhver forskrift som er gitt hjemmel i denne loven.

– Det ville være en demokratisk sikkerhetsventil at Stortinget kunne oppheve enhver forskrift direkte. Alle disse lovene som gir byråkratene vide fullmakter burde gi Stortinget en slik mulighet. For at Stortinget skal oppheve forskrift nå, må de oppheve eller endre loven først. Det skal mye til for å skje i en krisesituasjon. Derfor hadde det vært veldig viktig med en generalfullmakt, hvor Stortinget kunne ta tilbake makten ved å kunne oppheve forskrifter de folkevalgte mener at går for langt.

– Hva vil du si vi lærte av koronapandemien?

– Svaret på det vil nok variere fra person til person, men for meg vil det være at vi må trene opp muskelen for å tenke demokrati og rettsstat i krisetilfeller. Det så vi jo ikke minst i det opprinnelige forslaget til koronalov fra regjeringen – der regjeringen foreslo fullmaktslovgivning som gikk svært langt. Hvis du da mangler en god kontrollfunksjon, ved at domstolen er veldig tilbakeholdende med å overprøve forvaltningen, blir det problematisk.

– Vi må holde på og vokte om de demokratiske og rettsstatlige prinsippene også i krisesituasjoner. Og kanskje enda viktigere lærdom: at man faktisk holder seg til de beslutningsprosessene og prosedyrene som vi har tenkt ut i fredstid eller en «ikke-krisetid».

– Har norske jurister tilstrekkelig demokratisk refleks?

– Ja, mange har det, men jeg tenker at det er rom for forbedring. Et av de viktige aspektene med å studere statsrett er å se på de lange linjene og på hva som skjer når et demokrati slutter å være det.

Redigering av gener

Det han forsker mye på nå er rettigheter til genetiske ressurser og bioteknologi, og han jobber blant annet på et forskningsrådsprosjekt som heter CRISPRWELL med NTNU. Prosjektet ser på regulering av bruk av genredigering – det vil si genteknologisk metode for å gjøre målrettede endringer i DNA-et til levende organismer. Ofte ved å fjerne, legge til eller bytte ut biter av arvematerialet.

– Der er det mange problemstillinger. Da vi hadde teknikkene rundt genmodifisering, var det ikke så veldig aktuelt å anvende teknikkene på dyr. Nå kan teknologene endre på det genetiske uttrykket innenfor arten, ved for eksempel å slå av et gen med genredigering. Det gjør at disse teknikkene blir det veldig mye mer anvendbare på dyr. På dyrefeltet åpner det seg mange nye teknologiske muligheter, men reguleringene henger veldig etter.

Tvedt jobber også mye internasjonalt. Han har i mange år fulgt FNs organisasjon for ernæring og landbruk, Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO). Det samme med Konven­sjonen om Biologisk Mangfold (CBD).

– I FAO og CBD dukker spørsmål om patentering av levende organismer opp og hvordan det påvirker hvilke nye teknikker som utvikles. De fleste oppfinnelser som knytter seg til genmodifisering og genredigering kan patenteres. Følgen er at prisen på å bruke teknologien stiger. Det er i det hele tatt mange interessante kontraktsrettslige og patentrettslige spørsmål knyttet til bioteknologifeltet.

– Det er veldig interessant som jurist å følge den raske teknologiske utviklingen som skjer. Juss og innovasjon og utviklingen av fremtidens konstitusjoner er virkelig spennende områder å forske på, sier Tvedt.