Eva Joly: – Naivt å tro at motstanden mot regelverk er tilfeldig

Naivitet oppstår når man ikke stiller de nødvendige kritiske spørsmålene, mener jurist og tidligere forhørsdommer Eva Joly, som også går under tilnavnet «korrupsjons­jegeren».  

– Hvorfor i all verden skal ikke Norge ha de samme reglene på gjennomsiktighet som man har i våre naboland? Det å ikke se det – det er for meg naivt, grunner Joly. 

Hun var i februar i Oslo i tilknytning til et møte ved forlaget Cappelen Damm for å diskutere den siste tidens avsløringer om mulig korrupsjon i den diplomatiske og politiske eliten i Norge. MDG har foreslått Joly som leder for den uavhengige, eksterne granskingskommisjonen som kontrollkomiteen skal oppnevne i forbindelse med granskingen etter Epstein‑saken. Hun har selv uttalt at hun ønsker å delta i granskingen.

LES OGSÅ: Professor advarer: Kontrollen mot korrupsjon må styrkes

– Det er veldig godt å være i Norge, og institusjonene våre fungerer omtrent. Men det nordmenn mangler er kritisk sans: opposisjon. Det tror jeg er veldig dypt forankret i den norske kulturen. Man liker samstemthet. (..) Det å ta opp vanskelige temaer – det faller ikke naturlig. Det synes jeg vi ser i veldig mange ting, sier Joly. 

– Skatteadvokater har stor makt

Som eksempel på naiviteten viser Joly til at Norge har unnlatt å gjøre EU‑direktivet DAC6 til norsk lov. Direktivet skal bidra til å øke gjennomsiktighet og motvirke skatte­unndragelse. Det pålegger rådgivere og skattytere å rapportere grensekryssende skatteordninger som kan innebære aggressiv skatteplanlegging.

Våre naboland Sverige og Danmark har innført direktivet. Men til tross for anbefalinger fra et utvalg i 2019 er direktivet ikke formelt vedtatt som egen lov i Norge, slik det er i EU‑landene.  

– Og det at det ikke har blitt norsk lov, det er ikke tilfeldig for meg. Det at det er veldig stor motstand, betyr også at skatteadvokater i Norge har ganske stor makt, sier Joly og utdyper:

– En ting som ville ta fra skatteadvokatene hemmeligheten deres, det blir stoppet. Men hvorfor i all verden skal ikke Norge ha de samme reglene for gjennomsiktighet som våre naboland? Det å ikke se at det er en sammenheng, eller ikke tro det – det er for meg naivitet. Men det handler jo også om at ingen skriver om dette. Så for å vite om det, må du være spesielt interessert og søke det opp, sier Joly. 

Svingdører og habilitet

Joly har tidligere uttalt at hun mener korrupsjon er en større trussel mot samfunnet enn terrorisme, fordi korrupsjonen rokker ved folks tillit til lov og rett. Det er særlig viktig, sier hun, å undersøke oppover i systemet – mot nivåene der de rike og mektige sitter.

Eva Joly

• Norskfødt fransk politiker, jurist og tidligere forhørsdommer. Internasjonalt kjent for sin kamp mot økonomisk kriminalitet.
• Var på 1990‑tallet forhørsdommer ved økokrimavdelingen i byretten i Paris. Spesialiserte seg som etterforsker i store korrupsjonssaker som omfattet det statlige oljeselskapet Elf Aquitaine, «Dumas‑affæren», saken mot Bernard Tapie og storbanken Crédit Lyonnais. Fikk derav tilnavnet «korrupsjonsjegeren».
• Joly mottok flere drapstrusler og levde i seks år med livvakter døgnet rundt.
• I Norge var hun fra 2002 til 2005 spesialrådgiver i «Dialogforum for global styring», et korrupsjons- og hvitvaskingsprosjekt for norske myndigheter, hvor hun ga råd i kampen mot internasjonal korrupsjon.
• I samme periode fikk Joly i oppdrag av norske myndigheter å utforme Justisdepartementets regelverk mot hvitvasking og korrupsjon.
• I Utenriksdepartementet ledet hun fra 2005 til 2008 arbeidet med å finne botemidler mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet i Norges samarbeidsland for bistand.
• I 2009 ble hun valgt inn for det franske grønne partiet Europe Écologie–Les Verts (EELV) som representant i Europaparlamentet, der hun ledet utviklingskomiteen. Hun ble gjenvalgt i 2014 og satt til 2019. Joly var også kandidat for det samme partiet under det franske presidentvalget i 2012.

Kilde: SNL

Hun mener Norge risikerer å svekke tilliten til rettssystemet fordi utnevnelser og maktforhold mellom politikk, påtalemyndighet og domstoler ikke er godt nok adskilt. Personlige relasjoner og tidligere samarbeid kan skape bindinger som påvirker prioriteringer og uavhengighet.

LES OGSÅ: Tidligere FN-ambassadør: – Bør ha noen rundt seg som kan dobbeltsjekke vurderinger

– Kanskje uten at du vet det, men det er bindinger. Så jeg tror vi må bli flinkere til å ha kontroll over svingdørene våre. Og jeg tror dette har gått veldig langt. Jeg tror at i dag fungerer de veldig sterkt, og det er noe av det vi må virkelig se på og begynne med, sier Joly.

Hun mener at et av forslagene til endring som bør komme opp i kjølvannet av Epstein-koblingene, er bedre kontroll rundt utnevnelser og maktforhold for å sikre tilliten til institusjonene. 

– Det er veldig viktig at vi har tillit til at dommerne er uavhengige. Et av forslagene som bør komme opp i kjølvannet av Epstein-filene, er at vi må ha mye bedre kontroll på oppnevnelser, sier Joly.

– Litt latterlig

Dersom tilliten til institusjonene skal styrkes, må åpenheten også gjelde selve påvirkningsapparatet rundt politikken, understreker Joly. Norge støtter og fremmer strenge åpenhets- og kontrollregler internasjonalt, men nøler med å innføre tilsvarende tiltak hjemme, ifølge Joly. 

Hun mener lobbyregistre er et grunnleggende tiltak som bør på plass for å sikre gjennomsiktighet og innsyn i hvem som påvirker politiske beslutninger. Uten åpenhet blir det vanskelig å vite hvem som påvirker politiske beslutninger – noe som kan svekke tilliten og gjøre systemet sårbart for skjult påvirkning.

– Man skal vite hva politikerne tjener, og man skal ha et lobbyregister. Det har vi også i EU‑parlamentet, og det er veldig strengt. Alle kan få innsyn i hvem jeg har tatt imot som politiker. Det å ta imot politikere som du ikke skriver inn i lobbyregisteret, det er veldig alvorlig. Det har ført til store skandaler i EU. Så at man har stått imot lobbyregisteret her i Norge, det synes jeg er litt latterlig, sier Joly.

LES OGSÅ: Kritiserer offentlig sektor: – Kultur der det ikke oppleves trygt eller lønnsomt å si fra

Når Juristen spør Joly hva hun mener er juristers viktigste ansvar når systemet svikter – og hvordan man hindrer at jurister ender med å beskytte systemet i stedet for å kontrollere det – peker hun særlig på behovet for sterkere beskyttelse av varslere.

– Blant de tingene som ikke fungerer i Norge, er varsling. Vi arbeider med loven. Den er gammel, og den fungerer. Så all varsling handler om at arbeidsplassen ikke er god nok. Men andre ting, som forbrytelser, har vi ikke gode rutiner for. Derfor bør Norge innføre EU‑direktivet om varsling frivillig. Det er et veldig godt direktiv som beskytter, og juristene kunne også brukt det, sier Joly og legger til:

– Altså, i dag er det ingen god beskyttelse av varslere, men det bør det bli. Det er blant de tingene vi burde jobbe med – og det direktivet finnes.

Spørsmålene Joly løfter – om hvordan systemet håndterer bindinger og varsler – kan bli sentrale når den uavhengige granskingskommisjonen skal undersøke Utenriksdepartementet og Epstein‑koblingene.

– Det er tre millioner dokumenter å gå gjennom. Det finnes sikkert mange flere spor enn dem vi har sett hittil, og dette vil ta tid. Samtidig håper vi at amerikanerne vil offentliggjøre de tre millioner dokumentene som fortsatt holdes tilbake av USAs justisminister. Alt kommer for en dag. Jeg mener den uavhengige granskingen vil være svært nyttig, og at den med et godt sekretariat kan gå grundig gjennom dokumentene og komme opp med forslag til forbedringer også, sier Joly.

Intervjuet med Joly er en del av Juristens temautgave "Tillit i krise" (Juristen 1-26). Når det gjelder "de norske Epstein-sakene" minner vi om at ingen så langt er tiltalt eller dømt i dette sakskomplekset og at sakene befinner seg på etterforskningsnivå.