Kritiserer offentlig sektor: – Kultur der det ikke oppleves trygt eller lønnsomt å si fra
Tidligere diplomat André Mundal mener avsløringene rundt de norske Epstein-koblingene er et symptom på et langt dypere problem.
Han har 24 års erfaring fra offentlig sektor blant annet fra Forsvaret og Utenriksdepartementet. Tidligere diplomat André Mundal mener Epstein-filene er en vekker om at også nordmenn er sårbare – for makt, status og menneskelige svakheter.
Sterke nettverk, tillit og penger som åpner dører – alt dette kommer til synet i det norske nettverket rundt Epstein. Men det er ikke enkeltpersoner eller Epstein som er problemet, mener Mundal. Det er et samspill mellom individ, system og kultur.
LES OGSÅ: Professor advarer: Kontrollen mot korrupsjon må styrkes
Han peker særlig peker på Utenriksdepartementet (UD) og livet i politikken som miljøer der mange alltid er i prosess mot neste posisjon.
– Hovedproblemet er at spillereglene er uklare – da blir spillet i seg selv altoppslukende. Når karriereutvikling oppleves utydelig og relasjonell, og når informasjon og nettverk blir valuta, kan det skape lukkethet, siloer og egenpromotering – og en kultur der det ikke oppleves trygt eller lønnsomt å si fra, sier han.
Han mener at det er en utbredt fryktkultur i offentlig sektor og i UD og at denne redselen for å gjøre feil fører til at handlingsrommet som faktisk er der, ikke brukes.
– Da får man et slags dobbeltsmell. Et system som oppleves kvelende, sammen med en kultur som gjør rommet mindre enn det faktisk er, sier han.
– Nå må vi våkne
Saker som har dukket opp i kjølvannet av Epstein-filene minner oss om at nordmenn også er sårbare for makt, status og menneskelige svakheter – og at vi har blitt en smule selvgode, mener han.
– Ting har gått så bra fordi vi har veldig gode forutsetninger – men samtidig har det fått oss til å tro at vi er bedre som mennesker. Dette er en illusjon som før eller siden måtte briste. Jeg ble ikke akkurat sjokkert, men det var litt en «slap in the face». Nå må vi våkne, understreker Mundal.

I et arbeidsliv der informasjon og nettverk er verdifullt for egen karriere, holder man ting for seg selv. Han mener at miljøet i UD og i politikken mangler åpenhet og etterrettelighet – og at det nettopp er det som kan avverge uheldige situasjoner.
– Man blir litt egenrådig i det. Jeg kaller dette en basar i boken «De flinkeste slutter». For offentlig sektor handler i kjernen om den evige kampen om midler, samtidig som man også er i kamp med hverandre hele tiden, påpeker han og utdyper:
– Du skal liksom ikke legge deg ut med feil folk. Du skal ikke si åpent at noe ikke er riktig. Du skal være litt forsiktig. Dette er noe unge folk i UD eksplisitt har fått høre i mange år. Jeg håper jo de nå er i ferd med å snu dette.
– Ingen data på medarbeiderne
Juristen spør Mundal om hvilke systemer og spilleregler som han mener burde ha vært på plass i UD. Han svarer at han mener de bør gjennomgå innsats og resultater og gi tilbakemeldinger til den enkelte medarbeideren underveis.
André Mundal
- Tidligere offiser og diplomat som blant annet har jobbet med internasjonale sikkerhets- og utenrikspolitiske spørsmål.
- Har blant annet arbeidet i Forsvaret og UD.
- Lederutdanning fra Krigsskolen med erfaring fra land som Afghanistan, USA og Brasil.
- Gikk over til konsulentbransjen etter jobb i UD.
- Har skrevet bøkene «De flinkeste slutter - en diplomats beretning om systemparadokset» (2024) og «Knust av systemet» (2025), om ledelse, system, kultur og karrieredynamikk i offentlig sektor.
– UD har ingen data på medarbeiderne – på hva man har gjort og ikke gjort. Det er lenge siden arbeidslivet ellers begynte å innføre ulike typer systemer som registrerer tilbakemeldinger, resultater, oppdrag og alt dette. Det har man gjort i mange år, men i UD finnes det ikke noe slikt. Da blir alt veldig relasjonelt, bedyrer Mundal.
LES OGSÅ: Tidligere FN-ambassadør: – Bør ha noen rundt seg som kan dobbeltsjekke vurderinger
– Samtidig sementerer dette det utstrakte senioritetsprinsippet (red.anm ansiennitetsprinsippet) og kameraderiet som ofte rår i UD, sier Mundal.
Han mener dette skaper en indre krets av likesinnede som ikke tør å gå i konflikt med hverandre og der man må holde seg inne med de rette kollegene i et relasjonelt spill uten kjente regler.
Advarer mot gransking
Mundal advarer mot at granskinger ofte ender med mer kontroll og flere regler.
– Noen retningslinjer er bra, men kontroll er aldri en god erstatning for tillit og kultur. Det er et enormt problem vi har i staten generelt. Jo mer du kontrollerer, jo mer gir du signaler som gjør at folk slutter å bruke dømmekraft. Da mister de også rommet for dette. Det er ikke nødvendig med mer kontroll i politiet, helsevesenet eller blant lærere; der er det allerede mer enn nok kontroll.
Han mener en gransking bør se på karriereløpene i UD og åpenheten rundt dem. Han viser til en evaluering av departementet gjennomført av konsulentselskapet Deloitte på oppdrag fra regjeringen i 2021: miljøet bar preg av egenpromotering, silotekning og mangel på risikovillighet.
– Det får store konsekvenser både for evnen til å levere resultater for hele systemet og for hvordan individene oppfører seg i arbeidslivet, sier Mundal.
Utenriksdepartementet er forelagt kritikken fra Mundal, men ønsker ikke å kommentere saken.
Intervjuet med Mundal er en del av Juristens temautgave "Tillit i krise" (Juristen 1-26). Når det gjelder "de norske Epstein-sakene" minner vi om at ingen så langt er tiltalt eller dømt i dette sakskomplekset og at sakene befinner seg på etterforskningsnivå.