Transparency International Norge om Epstein-tilknytninger: – Vi ser en massiv påvirkning

– Jeg synes vi har hatt vår dose av saker nå. Dette kom som en tsunami og har rystet oss skikkelig i grunnvollene. Det er akkurat som om det må en skandale til før noe skjer, sier generalsekretær Guro Slettemark i Transparency International Norge (TI Norge), før hun ramser opp: 

– Vi har hatt habilitetssaker, statsråder som har måttet gå av, aksjehandler og utnevnelser av venner i fremtredende posisjoner. Alt dette kan i beste fall se ut som en slags manglende rolleforståelse.  

På spørsmål fra Juristen om hva vi er vitne til med de norske Epstein-tilknytningene, svarer Slettemark: 

– Det vi ser, er en massiv påvirkning av personer i svært høye og betrodde stillinger. Påvirkning i form av å kjøpe seg inn i mektige, internasjonale nettverk. Nettverkene kan fungere som alternative maktrom, der tilgang til innflytelsesrike personer, lojaliteter og gjensidige tjenester blir utvekslet.

LES OGSÅ: Eva Joly: – Naivt å tro at motstanden mot regelverk er tilfeldig

I nettverkene kan det vokse frem arenaer hvor økonomisk, politisk og sosial kapital flyter sammen til en form for skjult maktutøvelse utenfor demokratisk kontroll. I dette grenselandet kan korrupsjonslignende mekanismer og subtil påvirkning lett få rotfeste, mener hun.

– Det å ta imot private og personlige fordeler har ikke noe med alminnelig diplomatisk aktivitet å gjøre. Vi må være mer årvåkne på at vi som en rik nasjon som stadig er ute etter posisjoner i det internasjonale miljøet, kan bli utsatt for dette, sier Slettemark og konstaterer: 

– Nå har Norge sine erfaringer på dette – og fått sin skikkelige dose.  

– På et vippepunkt

– I flere av sakene med Epstein-forbindelsene ser vi at sterke nettverk, tillit og penger åpner dører uten at kontrollen stopper det. Hva er det i systemet som svikter når slikt kan skje?  

– Det er et spørsmål som bør stå sentralt i mandatet til det bebudede granskingsutvalget, svarer Slettemark.  

– Vi bygger på høy tillit i Norge. Når blir tillit en styrke, og når blir den en sårbarhet?  

– Jeg tror vi er på et vippepunkt. Det ser vi fra data i Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) innbyggerundersøkelse fra i vinter, som viser tydelig fallende tillit – særlig til offentlig forvaltning. Det må tas på alvor.

Korrupsjonsmålinger

• TI publiserer den globale Corruption Perceptions Index (CPI) hvert år. Indeksen viser oppfatning av korrupsjon i offentlig sektor der 100 står for minimal korrupsjon og 0 et gjennomkorrupt land. 
• I februar kom korrupsjonsindeksen for 2025 der Norge har 81 poeng. 
• I fjor hadde Norge samme score, men lå på femteplass. I år deler Norge poengsum med New Zealand på fjerdeplass. 
• I 2014 hadde Norge en skår på 86 – årets resultat representerer en nedgang på 5 poeng på 10 år, og en trend som peker nedover. 
• TI har også en dybdeundersøkelse, Global Courruption Barometer. Siste for Norge kom i 2021. I studien oppga 45 prosent at de ville fryktet gjengjeldelser dersom de skulle varsle om korrupsjon, og frykten var høyere enn andre land i Norden.  

Kilde: TI Norge 

Også korrupsjonsindeksen viser at Norge har falt de siste årene. Det samme gjelder Sverige. Forskjellen er at nabolandet vårt tar grep og foreslår lovendringer, mener hun.

Reagerer på Støres utspill

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har i intervjuer i kjølvannet av de norske Epstein‑koblingene tonet ned inntrykket av at saken dreier seg om en systemfeil. Det reagerer Slettemark på.

– Det synes jeg er å foregripe det hele. For det er nettopp det man må se på. Det er viktig at granskingsutvalget får det inn i sitt mandat, og at de på bakgrunn av funnene de gjør, kommer med forslag til endringer.

– Hva lærer Epstein-sakene oss om juristers ansvar? Holder det å følge regelverket, eller krever det mer dømmekraft? 

– Nei, det krever mer. Særlig når vi snakker om saker som grenser opp mot straffbare forhold. Vi skal ikke operere i gråsoner – det er der etikken kommer inn. Straffbar korrupsjon er svært alvorlig, og vi bør unngå situasjoner som ligner på det, svarer Slettemark.

LES OGSÅ: Tidligere FN-ambassadør: – Bør ha noen rundt seg som kan dobbeltsjekke vurderinger

Økokrim har iverksatt etterforskning av tidligere statsminister og tidligere generalsekretær for Europarådet, Thorbjørn Jagland (Ap), og av ekteparet og de tidligere diplomatene Mona Juul og Terje Rød-Larsen. Kontrollkomiteen på Stortinget skal opprette en uavhengig ekstern granskingskommisjon som skal granske utenrikstjenesten og norske bindinger i Epstein-saken. 

Positivt, men langt fra nok for å hindre korrupsjon, mener Slettemark. 

– Hvis vi ser bakover til politikerskandalene, aksjetrading i statsministerboligen: Når skandalen er et faktum, er det først da vi ser på regelverk, rutiner og etiske retningslinjer – men da er skaden allerede skjedd. Vi må bli mye bedre på å forebygge. Det er ekstremt viktig at Epstein-granskingen på Stortinget ser på svakhetene i systemet, sier hun og legger til:

– Vi prøver å invitere oss inn på de riktige arenaene, og vi håper for eksempel at granskingsutvalget åpner for at sivilsamfunnsorganisasjoner som oss får komme med innspill. 

– Beste vaksinasjonen mot korrupsjon

I 12 år har antikorrupsjonsorganisasjonen jobbet for å få på plass et lobbyregister på Stortinget, der alle som møter stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og andre beslutningstakere må registrere seg.   

– Stikkordet vårt er åpenhet. Vi pleier å si at åpenhet er den beste vaksinasjonen mot korrupsjon. Vi vet også at åpenhet er med på å styrke tilliten i samfunnet. Kanskje våre makthavere trenger å bli sett litt mer i kortene, sier Slettemark.  

Lignende forslag har blitt nedstemt i en årrekke.  

Nå håper TI Norge på et gjennomslag. I slutten av februar ble det flertall for Venstres forslag på Stortinget om å utrede et lobbyregister. Men det er fortsatt uenighet om hvordan et slikt system skal utformes. 

– Vi har hørt noen av argumentene mot lobbyregister – for eksempel at vi har et høyt tillitsnivå i Norge og derfor ikke trenger et slikt register, og at det kan bli for byråkratisk. Men hvem er det som skal vurdere det? Skal Stortinget alene bestemme det? Vi må også se utover: Har Stortinget faktisk den tilliten? Kanskje er det behov for større åpenhet når det gjelder påvirkning av våre folkevalgte, spør Slettemark.

Slik vil TI Norge øke motstandskraften mot korrupsjon

• Utarbeide en nasjonal antikorrupsjonsstrategi for å samle innsatsen mot korrupsjon på tvers av sektorer.  
• Utrede beløpsgrenser for politiske partier for å hindre at bidrag gir politisk innflytelse. 
• Styrke varslervernet og innføre et varslingsmottak for korrupsjonssaker.
• TI Norge mener varsling om korrupsjon bør tas ut av arbeidsmiljøloven og at det bør opprettes eget varslingsmottak for samfunnsskadelig virksomhet.  
• En gjennomgang av bestemmelsene i straffeloven, kommuneloven og forvaltningsloven når det gjelder regler om påvirkning, brudd på inhabilitetsbestemmelsene og ugyldighet. Dette for å få klarhet i og endringer knyttet til konsekvensene av brudd på forvaltningsloven og sanksjonsmuligheter.  
• Lov om offentlige anskaffelser og tilhørende forskrifter er sentrale virkemidler i å forebygge korrupsjon. Den bør inneholde pålegg om at oppdragsgivere skal etterspørre informasjon fra leverandører om reelle rettighetshavere. 

Kilde: Transparency International Norge

– Det er også noe annet som har slått meg, legger Slettemark til:  

– Hvorfor har vi en slags arroganse når det gjelder å etterkomme endringsforslagene som kommer fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Europarådets antikorrupsjonsorgan Greco? Holdningen virker å være at «dette trenger ikke vi». Det ligger en form for arroganse i det. Det må vi se annerledes på.

LES OGSÅ: Professor advarer: Kontrollen mot korrupsjon må styrkes 

Gjennomgangene fra Greco og OECD består av grundige analyser av hvert enkelt land, med klare forbedringspunkter og anbefalinger. Åpenhet i lobbyvirksomhet har vært et tema som går igjen i flere av anbefalingene. 

Penger og politikk går hånd i hånd 

Men åpenhet alene er ikke nok, mener Slettemark. Selv med registrering av påvirkning må også regelverket utredes. Habilitetsspørsmål ligger ofte tett opp mot korrupsjon, og TI Norge mener at avstanden mellom straffelovens korrupsjonsbestemmelse og habilitetsreglene i forvaltningsloven er for stor.

– Vi har sett flere rettssaker der man forsøker å omgå straffebestemmelsene ved å hevde nært vennskap, slik at gaver fremstilles som private. Da forsøker man å få saken inn under de mildere habilitetsreglene i stedet for korrupsjonsbestemmelsene, som har ti års strafferamme, forklarer hun og legger til:  

– Hvis en saksbehandler prioriterer en søknad mot en gratis tur, risikerer begge ti års fengsel. Hvis samme prioritering gjøres fordi partene er i familie, er handlingen den samme – men regelverket er helt ulikt. Dette bør bli utredet.

LES OGSÅ: Kritiserer offentlig sektor: – Kultur der det ikke oppleves trygt eller lønnsomt å si fra

Hun mener at det også bør løftes inn i arbeidet med en nasjonal antikorrupsjonsstrategi. 

Penger og politikk blir stadig mer koblet sammen, ifølge Slettemark, som viser til det 60 år gamle Rokkan‑sitatet «stemmer teller, ressurser avgjør» – som hun mener gjelder i økende grad.

– Det er stadig mer penger i politikken, og vi ser det i andre land også. Når jeg for eksempel forteller internasjonale kolleger at Norge ikke har noen øvre grense for hvor mye enkeltpersoner eller virksomheter kan bidra med i partienes valgkamp, blir de ganske overrasket. Det har vi også spilt inn som noe som bør vurderes. Vi dytter på der vi kan.

 Intervjuet med Slettemark er en del av Juristens temautgave "Tillit i krise" (Juristen 1-26). Når det gjelder "de norske Epstein-sakene" minner vi om at ingen så langt er tiltalt eller dømt i dette sakskomplekset og at sakene befinner seg på etterforskningsnivå.