Har skrevet om ulike generasjoner - spår rekrutteringstrøbbel

De yngste vil ha god lønn og interessant arbeid, men de er ikke villige til å slite seg ut for å tjene mest mulig. Resultat: Advokatfirmaene kommer til å få problemer med å rekruttere de unge talentene.

– Dette fremstår på mange måter som selve forretningsmodellen til mange advokatselskaper, sier Bonvik.

Han står bak den ferske boken «Fire generasjoner på jobben», tidligere omtalt i Juristen.

– Den typen arbeidsliv som disse virksomhetene representerer, sammenfaller i liten grad med rollen de yngste arbeidstagerne ønsker at jobben skal spille i livene sine, sier han.

De knallharde arbeidsdagene til advokatfullmektiger og ferske advokater dukker jevnlig opp som mediesak. Så langt har advokatfirmaene klart å rekruttere flinke jurister på grunn av utsiktene til opprykk, partnerskap og gode inntekter etter de tøffe årene.

– Men dersom disse virksomhetene skal kunne fortsette som før, forutsetter det at tilstrekkelig mange av dem som i dag tar master i rettsvitenskap, utgjør et unntak fra det som ellers kjennetegner generasjonens syn på et balansert arbeidsliv, sier Bonvik.

Andre slags ambisjoner

I boken sin forteller han om en generasjon som har ambisjoner, men de uttrykker seg ikke på samme måte som for tidligere generasjoner. De kalles generasjon Z og er født etter 1996. Ambisjonene til den generasjonen som i dag er de yngste på arbeidsplassene, handler først og fremst om ønsket om å mestre og bli trygg i rollen, heter det.

I forkant av boken har Opinion gjort en undersøkelse som viser at 45 prosent av arbeidstagerne i denne generasjonen synes det er urimelig når det stilles krav utover det som er avtalt i jobben. Slike uklare forventninger skaper usikkerhet.

Problemer med andre generasjoner handler sjelden om åpen konflikt, men oftere om ulikt tempo og ulik forståelse av hva som er rimelig å forvente av hverandre.

KI tar fullmektigoppgaver

Øystein Bonvik har skrevet bok om generasjoner, ikke om jurister. Likevel har han merket seg enda en utvikling som kan gjøre det vanskeligere å finne fremtidens advokater:

– Jeg hører fra mange at flere av de store advokatselskapene reduserer antallet advokatfullmektiger, blant annet fordi kunstig intelligens nå kan utføre mye av det arbeidet fullmektigene tradisjonelt har hatt ansvar for, sier han.

Det kan virke som om advokatfirmaene venter at andre skal gi juristene den praksisen de trenger for å kunne få en advokatbevilling, ifølge Bonvik.

Han snakker om fag- og bransjeorganisasjoner, virksomheter som har store juridiske avdelinger, og offentlig sektor.

– Med andre ord må noen andre bære opplæringskostnadene. Dette fremstår som relativt kortsiktig, hvis du spør meg, sier han.

Når færre får opplæring i hvordan det faktisk er å arbeide i et advokatfirma og leve med den livsstilen det innebærer, så kommer det til å svekke rekrutteringsgrunnlaget enda mer.

– På sikt kan det bidra til en forgubbing av advokatfirmaene, sier Øystein Bonvik.