Høyesterett: Blind meddommer kunne ikke slettes fra meddommerutvalg

Saken som nå er avgjort i Høyesterett gjelder en mann som stod i meddommerregisteret, men som fikk beskjed om at han ikke kunne fortsette som meddommer eller stå i registeret fordi han er blind. Han ble deretter slettet fra meddommerregisteret.

Det ble opprettet sivilsak, men mannen tapte både i tingretten og lagmannsretten. Saken i Høyesterett gjaldt tolkingen av vilkåret om at en person må være «personlig egnet» for å gjøre tjeneste som meddommer, jf. domstolloven § 70. Spørsmålet var om en blind person kan slettes fra meddommerutvalget fordi synsnedsettingen innebærer at han ikke er personlig egnet til vervet.

Vurdering i hver enkelt sak

Høyesterett oppsummerer dommen slik på sine nettsider:

Flertallet i Høyesterett kom, i lys av FNs Convention on the rights of persons with disabilities (CRPD) artikkel 5 og likestillings- og diskrimineringsloven § 9 – til at vilkåret «personlig egnet» i domstolloven § 70 må tolkes presiserende for å oppfylle kravene til proporsjonalitet etter disse rettskildene: En person er valgbar til meddommerutvalget selv om han er blind eller har andre funksjonsnedsettelser. Vurderingen av om en person med funksjonsnedsettelser er egnet som meddommer, må gjøres konkret i den enkelte sak, ut fra sakens karakter og mulighetene for tilrettelegging.

Mindretallet mente det ikke var urimelig å kreve at de som blir valgt til de vanlige meddommerutvalgene må kunne gjøre tjeneste «i en ikke ubetydelig andel av sakene», og at anken burde forkastes.

Både Blindeforbundet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har engasjert seg i saken.

- Første gang

- Så vidt vi vet er dette en av de første gangene CRPD blir brukt i en rettssak og i Høyesterett, sa advokat og juridisk rådgiver, Eivind Knudsen til Juristen i forkant av saken.

Knudsen bisto mannen i regi av Blindeforbundet, som var partshjelper. Da avgjørelsen kom fra Høyesterett, sier han til Juristen at han mener dommen, som hadde et klart flertall for endelig avgjørelse, vil ha en prejudikatverdi.

- Dette er en svært gledelig avgjørelse, den er også prinsipielt svært viktig fordi den viser hvilken betydning CRPD og særlig diskrimineringsvernet vil kunne ha for fremtidige rettspraksis, sier han til Juristen etter at

Han mener det er interessant at Høyesterett går detaljert inn i forholdet mellom CRPD på den ene siden og norsk diskrimineringsrett på den andre siden.

- Hvilken betydning har den for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i Norge?

- Kjennelsen har i alle fall den betydning at ingen nå kan slettes fra meddommerregisteret på bakgrunn av synstap alene, uten å ha foretatt en nærmere vurdering av sakens faktorer – personlig egnethet og så videre, svarer Knudsen.

- Krevende å fronte

Den blinde meddommers prosessfullmektiger var advokat Erlend Kim Fossen og fullmektig Marius R. Gulbranson.

- Vi er naturligvis godt fornøyd med resultatet. For vår klient har det vært krevende å fronte en sak som har møtt en del kritikk fra forskjellige kanter. Han er derfor veldig glad for å ha vunnet frem i Høyesterett, sier Fossen.

- Det er en god avgjørelse som viser at CRPD skal og må tas på alvor. Dette er et viktig steg i riktig retning for etterlevelse av rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, sier han.

NIM sendte innlegg til Høyesterett

Kai Spurkland, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), sier Høyesteretts vurdering er i overensstemmelse med NIMs syn, noe NIM også ga uttrykk for i et skriftlige innlegg til Høyesterett.

NIM var ikke selv part i saken, men skrev et tredjepartsinnlegg, amicus curiae, til Høyesterett for å legge fram det institusjonen mente var de relevante menneskerettslige forpliktelsene.   

- I innlegget gikk vi mer i detalj om betydningen av CRPD, men hovedpoenget var at man ikke generelt kan stryke blinde meddommer fra utvalg – det må foretas en vurdering av den enkelte person og den enkelte sak for å ta stilling  til om man kan være dommer. Blinde personer skal i så måte ikke behandles annerledes enn andre, sier Spurkland.

- Dette må også gjelde andre former for nedsatt funksjonsevne som – generelt – kan tenkes å ha betydning. Domstolene må altså vurdere om det er noen grunn til at den enkelte meddommer ikke kan gjøre tjeneste. Slik er det jo også i dag i mange tilfeller, for eksempel hvis det blir spørsmål om inhabilitet. Avgjørelser fra Høyesterett legger føringer for domstolene, det vil også skje i denne saken, sier NIM-direktøren.