Høyesterett: Blind meddommer kunne ikke slettes fra meddommerutvalg
Dom Høyesterett viser til at domstolloven må tolkes i lys av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Saken som nå er avgjort i Høyesterett gjelder en mann som stod i meddommerregisteret, men som fikk beskjed om at han ikke kunne fortsette som meddommer eller stå i registeret fordi han er blind. Han ble deretter slettet fra meddommerregisteret.
Det ble opprettet sivilsak, men mannen tapte både i tingretten og lagmannsretten. Saken i Høyesterett gjaldt tolkingen av vilkåret om at en person må være «personlig egnet» for å gjøre tjeneste som meddommer, jf. domstolloven § 70. Spørsmålet var om en blind person kan slettes fra meddommerutvalget fordi synsnedsettingen innebærer at han ikke er personlig egnet til vervet.
Vurdering i hver enkelt sak
Høyesterett oppsummerer dommen slik på sine nettsider:
Flertallet i Høyesterett kom, i lys av FNs Convention on the rights of persons with disabilities (CRPD) artikkel 5 og likestillings- og diskrimineringsloven § 9 – til at vilkåret «personlig egnet» i domstolloven § 70 må tolkes presiserende for å oppfylle kravene til proporsjonalitet etter disse rettskildene: En person er valgbar til meddommerutvalget selv om han er blind eller har andre funksjonsnedsettelser. Vurderingen av om en person med funksjonsnedsettelser er egnet som meddommer, må gjøres konkret i den enkelte sak, ut fra sakens karakter og mulighetene for tilrettelegging.
Mindretallet mente det ikke var urimelig å kreve at de som blir valgt til de vanlige meddommerutvalgene må kunne gjøre tjeneste «i en ikke ubetydelig andel av sakene», og at anken burde forkastes.
Både Blindeforbundet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har engasjert seg i saken.
- Så vidt vi vet er dette en av de første gangene CRPD blir brukt i en rettssak og i Høyesterett, sa advokat og juridisk rådgiver, Eivind Knudsen til Juristen i forkant av saken. Knudsen bisto mannen i regi av Blindeforbundet, som var partshjelper.
