– Alt som er annerledes enn A4 fører ofte med seg bekymringer i en jobbsøkerprosess

– Som karriereveileder ser jeg at alt som er annerledes enn A4 ofte fører med seg litt bekymringer i en jobbsøkerprosess. Ofte er det litt skambelagt å snakke om tilrettelegging fra medarbeidernes side. Man vil helst fremstå som den ideelle arbeidstaker, hva nå enn det innebærer, sier hun.

Lindstrøm mener det ikke er noen fasit på når i prosessen du skal være åpen om eventuelle tilretteleggingsbehov, men at det kan være lurt å tenke på timingen; når er det relevant?

– Du er jo på jakt etter en arbeidsgiver som har plass til deg og vil ha deg som kollega. Du skal ikke nødvendigvis skjule noe, men det handler litt om timing og tillit. Det går som regel bedre enn man frykter.

– Jeg hører ofte folk snakke om tilrettelegging som et gode, men det er faktisk en rettighet.

Karriererådgiveren oppfordrer likevel å tenke gjennom årsaken til at du sier noe om det tidlig i en jobbsøkerprosess.

– Hvis du forteller mest for å få katta ut av sekken og lette egen uro er det kanskje feil tidspunkt. Men hvis det er nyttig for arbeidsgiver, er det sannsynligvis rett tid, mener hun.

Hun understreker at det naturligvis er mange variasjoner av utfordringer og mulige måter å tilrettelegge på, og at hun generelt synes arbeidsgivere i Norge er både imøtekommende og løsningsorienterte.

– Noen trenger fysiske hjelpemidler, mens andre trenger kanskje mulighet for mer ro, hjemmekontor eller fleksibel arbeidstid. Noen har kroniske sykdommer, mens andre trenger tilrettelegging i perioder med sykdom eller utfordrende livssituasjoner som syke barn eller omsorgsoppgaver for egne foreldre.

– I løpet av et langt arbeidsliv er det nesten umulig å komme seg gjennom en hel karriere uten at det på et eller annet tidspunkt vil oppstå et eller annet behov til tilpasning. Det er også de fleste arbeidsgivere klar over.

– Porsjonere informasjon

Å skulle søke ny jobb oppleves likevel ofte ekstra sårbart for mange som har behov for tilrettelegging, erfarer karriererådgiveren. Hun forteller at flere ønsker å søke seg til ny jobb hvis de opplever manglende tilrettelegging i nåværende jobb.

– Spesielt dette med tilrettelegging for hjemmekontor er en gjenganger. Vi har jo begynt å se på det som det naturligste i verden, og mange har lagt opp livet etter en slik struktur som gjør at hverdagen fungerer bedre, kanskje spesielt for en de med kroniske eller forbigående helseutfordringer eller lang reisevei.

At du har utfordringer med nåværende eller tidligere arbeidsgiver rundt tilrettelegging er noe du bør unngå å legge vekt på i en jobbsøkerprosess, påpeker Lindstrøm.

– Det kan dukke opp mange dilemmaer og problemstillinger knyttet til dette. Den viktigste enkeltfaktoren er god dialog med nærmeste og eventuelt kommende leder. Det kan kanskje være lurt å porsjonere informasjonen noe i en jobbsøkerprosess, sier hun.

Lindstrøm oppfordrer også til å ta en runde med seg selv med tanke på hva du behøver. Ønsker du jobbytte kun fordi du trenger tilrettelegging, kan det også være greit å ta en runde på om det kan gjøres noe i nåværende jobb.

Karriererådgiveren har tidligere jobbet med oppfølging av langtidssykmeldte, og opplevde da at mange ikke turte å ta opp med leder hva de trengte.

– Jeg husker godt en kontoransatt som slet med mye smerter og ikke turte si at hen kunne trengt et sted å legge seg flatt for å ta pauser. Da jeg sa dette for hen i en samtale med leder, var den umiddelbare reaksjonen at «ja, men det kan vi jo fikse». Arbeidsgiver ordnet noe å legge seg ned på og gardiner til cellekontoret, slik at hen også slapp at kollegaene så at hen hvilte. 

– Noen ganger kompliserer vi det selv fordi vi skammer oss. Jeg snakker til stadighet med jurister som synes det er flaut å si at de trenger mer skjerming for å kunne konsentrere seg for eksempel, sier hun.

Hull i CV-en

Noen ganger er ikke tilrettelegging nok, og man havner av ulike grunner utenfor arbeidslivet i en periode. Hvis det er selvvalgt fordi man ønsker å drive med et privat prosjekt, være mer med barn eller lignende, er det ofte lettere å si noe om det når man skal søke jobb igjen, opplever Inger-Christine Lindstrøm. Hvis det er snakk om sykdom, synes mange det er veldig vanskelig å vite hvordan man skal gå frem, forteller hun.

– Systemet skiller ikke på diagnoser, og for noen gjør helsekøer og lengre sykdomsforløp at man havner utenfor en periode. Og når du skal tilbake til jobb passer kanskje ikke den typen jobb du hadde din situasjon lenger.

Dessverre er det lett å bli sortert bort i søknadsbunken hvis man har et såkalt hull i CV-en øverst. Har man hatt en arbeidsgiver gjennom sykdomsperioden oppleves det ofte litt enklere fordi det ikke synes på CV-en, mener Lindstrøm.

Hun mener det kan være nyttig å skrive noen velvalgte ord om «hullet på CV-en».

– Har du vært på arbeidsavklaringspenger uten å ha en arbeidsgiver i tre år for eksempel, kan du kanskje skrive noen velvalgte ord om tilbakelagte helseutfordringer, men hold det kort. Kanskje har du tatt et fag eller to i perioden eller gjort noe annet du er glad for? Fremhev i så fall det, sier hun.

– Ønsker du å gjøre et karriereskift etter sykdom kan du også eventuelt fokusere på dette, og si noe om motivasjonen for å søke nye utfordringer.

Lindstrøm oppfordrer også her til å porsjonere informasjonen litt i prosessen.

– Har du vært utbrent og er redd det kan skje igjen, trenger du ikke nødvendigvis dele den frykten i en ansettelsesprosess. Det er noe med å ikke ta ansvar for alt som kan skje før det har skjedd. Selv den friskeste og sterkeste på kan gå på trynet i slalåmbakken og bli langvarig borte fra arbeidsplassen.

– Vær klar på hva du har å by på her og nå og legg vekt på dette.

Hva ønsker du deg?

Lindstrøm oppfordrer også til å tenke på hva du selv er på jakt etter når du leter etter jobb, enten du har behov for tilrettelegging eller ikke.

– Det handler om å finne en god match, både for arbeidssøker og arbeidsgiver.

Hun trekker frem at hun den siste tiden har snakket med flere som mener å oppleve å komme til flere intervjuer etter at de begynte å krysse av i jobbportalen hvor det er mulighet for å oppgi om man har funksjonsnedsettelse, hull i CV-en eller innvandrerbakgrunn.

– Dette gjelder stillinger i det offentlige. Jeg opplever at mange kvier seg for å krysse av, men jeg snakket nylig med en med en ADHD-diagnose med behov for tilrettelegging som opplevde at hen har blitt kalt inn til flere intervjuer.

For å bli vurdert som søker i disse gruppene, må søkerne med funksjonsnedsettelse ha behov for tilrettelegging på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet. Søkere med hull i CV-en må ha hatt opphold fra arbeid, utdanning eller opplæring i til sammen minst to år de siste fem årene på grunn av sykdom, psykisk sykdom, rus eller soning, eller de må i fraværsperioden ha vært aktive arbeidssøkere.

– Du får jo ikke nødvendigvis jobben for det, men hvis det er kvalifiserte søkere i disse gruppene, plikter virksomheten å kalle inn en søker i hver kategori til intervju, sier Lindstrøm.

– Det kan selvfølgelig være ubehagelig å være sårbar, men husk at du er ikke sykdommen, diagnosen eller historien din. Du er først og fremst en ressurs for din fremtidige arbeidsgiver.