CRPD-sak for Høyesterett: - Kan få stor betydning for andre med funksjonsnedsettelser

- Det blir interessant når rikets øverste domstol skal avgjøre et prinsipielt spørsmål på et overordnet nivå – det blir en viktig avgjørelse. Så vidt vi vet er dette en av de første gangene CRPD blir brukt i en rettssak og i Høyesterett, sier advokat og juridisk rådgiver, Eivind Knudsen. 

Knudsen bistår mannen i regi av Blindeforbundet, som er partshjelper og betaler en andel av mannens advokatutgifter i saken som skal gå for Høyesterett torsdag 19. mars. 

Han viser til at endringene i menneskerettsloven trådte i kraft fra 1. januar i år. Den gjør FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) til norsk lov. Lovendringene innebærer også at konvensjonen går foran hvis det skulle oppstå motstrid med annen norsk lovgivning.

- Slettet

Bakgrunnen for saken er at en mann som stod i meddommerregisteret i tingretten der han jobbet, og som hadde vært meddommer i flere saker, fikk beskjed om at han ikke kunne fortsette som meddommer. Ifølge Knudsen møtte mannen opp til en sak han var innkalt til, men en ny administrator informerte ham om at han verken kunne være meddommer eller stå i registeret fordi han er blind. Han ble deretter slettet fra meddommerregisteret av den lokale sorenskriveren.

Det ble opprettet sivilsak, men mannen tapte både i tingretten og lagmannsretten. Han har anket saken videre fra begge instanser. 

Knudsen har samarbeidet tett om prosedyreutkastet og sluttinnlegget med mannens prosessfullmektiger, advokat Erlend Kim Fossen og fullmektig Marius R. Gulbranson.

- Vi ble koblet inn i saken på et tidlig tidspunkt fordi mannen kontaktet oss for å få hjelp. Vi kommer til å prosedere på at man ikke kan bli fjernet fra meddommerregisteret fordi man er blind. Men vi kommer ikke til å prosedere på at blinde skal ha tilgang til å være meddommer i enhver prosesserende sak, presiserer Knudsen.

I 2014 bisto Blindeforbundet en blind mann i en lignende sivilsak. Han ble strøket ut fra meddommerregisteret av samme grunn. Saken ble anket til Høyesterett, men avgjørelsen fra Lagmannsretten ble stående – mannen fikk ikke medhold.  

Både tingretten og lagmannsretten har ment at blinde ikke kan være meddommere, sier advokat Erlend Kim Fossen til Juristen.

– De har oppstilt en regel som gjør at blinde på generelt grunnlag utelukkes fordi de ikke anses som personlig egnet, jf. domstolloven § 70. Dette totalforbudet mener vi er diskriminerende, især når diskrimineringsvernet ses i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser – særlig CRPD, understreker Fossen.

Han mener i likhet med Knudsen at saken ikke handler om at blinde skal kunne være meddommere i alle saker, men at det er et spørsmål om lovligheten av totalforbudet. 

- Forskjellsbehandling

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er ikke selv part i saken, men har skrevet et tredjepartsinnlegg, amicus curiae, til Høyesterett for å legge fram det institusjonen mener er de relevante menneskerettslige forpliktelsene.   

Direktør Kai Spurkland i NIM viser til CRPD og understreker at personer med nedsatt funksjonsevne har de samme rettighetene som alle andre.

- Det å utelukke noen fra å delta i samfunnslivet, her fra verv som meddommer, er en forskjellsbehandling. Det er bare lov hvis det er gode nok grunner til det. Vi mener at spørsmålet om blinde er «personlig egnet», som er lovens krav, må vurderes konkret slik man gjør for andre. En avgjørelse av spørsmålet en bloc for alle blinde er også problematisk i forhold til prinsippene om individers verdighet og at alle skal ha like muligheter, sier Spurkland til Juristen.  

Alt etter hvordan Høyesterett begrunner sin avgjørelse, kan saken få stor betydning for andre med funksjonsnedsettelser, mener Spurkland. 

- Det er også grunnen til at NIM har skrevet et innlegg til Høyesterett i saken, slik at de rettslige spørsmålene kan bli best mulig opplyst. 

 Innlegget fra NIM til Høyesterett kan du lese her