IKT-løsninger: – Skapte barrierer må fjernes

– Som samfunn trenger vi å få flere i jobb, og da går det ikke at mange arbeidsplasser har IKT-løsninger som ikke er tilstrekkelig universelt utformet eller tilrettelagt. Arbeidslivet er nøkkelen. Hvis vi skal oppnå likestilling i samfunnet må alle kunne delta og leve så selvstendige og frie liv som mulig, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i fjor høst.

Anledningen var at Regjeringen da mottok en samfunnsøkonomisk analyse fra Oslo Economics, som har vurdert kostnads- og nyttevirkningene ved å innføre ytterligere plikter til universell utforming av IKT i arbeidslivet.

Analysen viser at mangel på universell utforming av IKT i dag skaper en barriere for å delta i arbeidsmarkedet, fordi de IKT-løsningene som benyttes på arbeidsplassen i dag ikke er tilstrekkelig tilgjengelige for de ansatte. Ifølge analysen kan en plikt til universell utforming være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Analysen følger opp en juridisk utredning fra Advokatfirmaet Kluge som slår fast at det er få rettslige krav til universell utforming av IKT-løsninger på arbeidsplassen i dag.

I regjeringens digitaliseringsstrategi slås det fast at digitale tjenester må være universelt utformet for å være tilgjengelig for alle – i et arbeidsliv der digitale løsninger får en stadig større plass.

«Derfor er det viktig å sørge for at IKT-løsningene utformes på en måte som gjør at de kan benyttes av så mange som mulig. Dette bidrar til et mer åpent arbeidsliv hvor personer med funksjonsnedsettelser i større grad får anledning til å delta på lik linje med andre», skriver Regjeringen og sier at departementene nå i fellesskap skal «gå gjennom det rettslige rammeverket på området, for å avklare behovet for ytterligere regulering av universell utforming av IKT-løsninger på arbeidsplassen». 

– Et paradoks

Dette er et tema juristen Stine Elde er opptatt av. Hun kjenner som blind problemstillingene inngående og sitter også i Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg. Elde, som arbeider som seniorrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, skrev i en kronikk på juristen.no i fjor at det nå er på høy tid at myndighetene tar reelle grep for å inkludere kvalifisert arbeidskraft og iverksetter regelendringer slik at universell utforming også omfatter digitale systemer og arbeidsverktøy som til nå bevisst har vært utelatt fra lovkravet.

– I rapporten fra Kluge sies det at det er få rettslige krav til utformingen av IKT når det gjelder universell utforming for arbeidslivet – hva tenker du om det?

– For meg er det et paradoks at nettsider og apper som er tilgjengelig for allmennheten skal være universelt utformet, men ikke IKT-verktøy som direkte gjelder utførelsen av ansattes arbeid. Man kommer ikke videre før det er satt et tydelig lovkrav som på andre samfunnsområder. Hvis ikke vil det også i framtiden utelukkende være basert på goodwill og tilfeldigheter i hvilken grad programvareleverandørene og utviklere lager produkter som er universelt utformet. Det er heller ikke et tydelig insentiv så lenge det ikke blir klarere stilt krav om og etterspurt av arbeidsgiver, sier Elde.

– Det er dessverre sjelden at arbeidsgiver etterspør universell utforming ved kjøp eller endring av programvareavtaler. Heller ikke når man har ansatte som trenger det. Grunnen er trolig at arbeidsgiver ikke vet helt hva man skal etterspørre og at det ikke ligger forankret i kultur og organisasjonen å kreve universell utforming av IKT-løsninger.

Flere måter å jobbe på

– Rapporten peker på at hvis vi alle skal stå lenger i arbeidslivet, så er dette et mye større spørsmål enn det man kanskje tenker på tradisjonelt?

– Ja, absolutt. Du kan jo bare se på hvor mye syn og hørsel reduseres hos folk på grunn av aldersendring. Det samme med bevegelighet. I tillegg er jo dette løsningen for å ta vekk noen barrierer for personer med for eksempel dysleksi, musearm, kort- eller langvarige motoriske utfordringer eller andre belastningsutfordringer.

Elde sier arbeidslivet må ta inn over seg at det er flere måter å jobbe på uten at det nødvendigvis skyldes en diagnose eller en funksjonsnedsettelse.

– Noen konsentrerer seg lettere hvis de får informasjonen inn som lyd, mens andre må se samme informasjon visuelt. Atter andre liker både å kunne lese med øynene og få inn samme informasjon gjennom ørene. Noen formulerer seg best når de snakker, mens andre helst vil skrive ned formuleringene. Det er derfor mange grunner til at universell utforming vil gi mer fleksibilitet i valg av løsninger og gjøre det lettere for de fleste.

– Men manglende universell ­utforming av IKT i arbeidslivet er en barriere i dag?

– For oss som er jurister, er det absolutt en ganske stor og samfunnsskapt barriere. En jurist skal primært lese og innhente nødvendig informasjon, fra både faktum og ulike juridiske kilder. Deretter skal informasjonen bearbeides og komme ut i form av ord eller handlinger. Den informasjonen kan du få på mange forskjellig vis, men det er ikke lagt til rette for at all informasjon skal hentes ut like enkelt for alle, og det er heller ikke lagt til rette for at du skal klare å sende den ut.

– Det kan vel da føre til at man for eksempel ikke får tatt del i en del arbeidsprosesser eller blir hengende etter karrieremessig?

– Grunnen til at universell utforming i arbeidslivet har så stor inkluderingsgevinst, er at IKT er så sentralt. Det brukes jo fra du står opp om morgenen til du legger deg, både i og utenfor arbeidslivet. Du kommer deg nesten ikke inn på jobb uten å gjøre noe digitalt, du kommer deg ikke i kontakt med kollegaene dine, får booket møterom eller deltatt på møter uten å gjøre noe digitalt og du får ikke innhentet informasjon eller produsert noe i juristyrket uten å gjøre det digitalt. Du får ikke informasjon uten å forholde deg til digitale verktøy. Du får ikke registrert timer. Du får ikke sjekket lønnen din, søkt om ferie eller lagt inn reiseregninger.

– Digitale ferdigheter er allerede i grunnopplæringen en grunnleggende ferdighet på høyde med lesing, skriving og regning. I undervisningssektoren skal jo IKT i utgangspunktet være universelt utformet. Det er lovkravet, selv om det dessverre fortsatt skorter på gjennomføringsevnen i den sektoren. Det er oppløftende at systemet legger opp til reell inkludering uavhengig av funksjonsevne for oppvoksende generasjoner. Hvis en hel voksengenerasjon, også de som skal følge opp ungene sine, ikke får henge med på den digitale utviklingen på grunn av at samfunnet med åpne øyne velger løsninger som ikke tar med seg de fleste, da har man bevisst ekskludert noen. 

Leverandørene

– I rapporten vises det til store gevinstmuligheter hvis de klarer å få til bedre utforming, men at det vil kreve en innsats?

– Nå har vi valgt å stille krav om universell utforming på de samfunnsområdene som ikke gir direkte verdiskapning altså der gevinsten ikke kommer i form av økt arbeidsinnsats eller inntekter til stat og kommune. Men jeg mener det er mye å tjene på å lage systemer som både gir økte muligheter for at flere får, og kan beholde det arbeidet de er kvalifisert for, og gjør at arbeidsgiver slipper å bekoste egne, dyre spesialløsninger. Ansatte kan da slippe individuell tilrettelegging som skyldes at IKT-systemet er dårlig laget.

Hun mener leverandørene må møtes med tydeligere krav.

– Det er ofte slik at når man bygger videre på eldre systemer der det ikke er tenkt universell utforming fra start, er det både vanskeligere og dyrere å ivareta universell utforming gjennom oppdateringer og utvidelser. Men et lovkrav om universell utforming av arbeidsverktøy vil tvinge frem at utilgjengelige «barnesykdommer» lukes ut.

– Både nåværende og forrige regjering har sagt at det skal satses på universell utforming og det snakkes høyt om gevinstene av å innføre dette kravet for arbeidsverktøy som ansatte bruker til å utføre jobben sin. Så det må følges opp og vi må handle.

Elde sier at det til tross for mange utfordringer har skjedd mye bra på feltet.

– Etter hvert er det flere og flere utviklere og IKT-bedrifter som har økt kunnskap om universell utforming. Det finnes blant annet master i universell utforming nå, og det er større kunnskap om det. Dessuten har EU bidratt med direktiver om tilgjengelighet og standarder man kan følge.

– Generelt litt skuffende

– Har du sett en positiv utvikling i de årene du har vært i arbeidslivet?

– Ja. Men det er blant annet fordi ting har vært så eksepsjonelt dårlig. Det er absolutt en bedring. Og det er økt kunnskap og økt bevissthet rundt dette.

– Fikk du noen overraskelser da du skulle ut i arbeidslivet?

– Nå hadde jeg jobbet med denne problemstillingen før som student, så jeg jeg tror ikke jeg fikk noen overraskelser. Men generelt er det litt skuffende at det er såpass mange samfunnsskapte barrierer som står i veien for mennesker som ønsker å bare gjøre jobben sin.

– Det skjer jo enormt mye med digitalisering og kunstig intelligens nå. Gir det håp om bedre universelle løsninger?

– Ja, men det kan jo gå begge veier. Derfor er det viktig at inkludering og tilgjengelighet er med når ny teknologi utvikles.

– Hva er det folk typisk misforstår om universell utforming?

– Universell utforming betyr ikke at alt skal være kjedelig, grått og tekstbasert og aldri ha et eneste bilde. Det betyr at det skal være mulig å navigere med tastatur eller andre tekniske hjelpemidler i en fil, i et program eller på en nettside. En side kan eksempelvis inneholde grafiske elementer, men man skal ikke måtte forholde seg til grafikken for å kunne tilegne seg informasjonen, eller trykke på knapper.

– Mangfold handler jo blant annet om at man har ulike måter å løse sin arbeidsoppgave på. Univer­sell utforming vil sikre løsninger som legge til rette for et mangfold av løsninger. Da løser man mye for mange, og trenger mindre individuell tilrettelegging.

– Samfunnsøkonomisk fallitt

– Tror du det er stor skepsis ute blant mange arbeidsgivere?

– Hvis det er stor motvilje, så skyldes det ofte mangel på kunnskap. Enten på IKT-kunnskap, på kunnskap om sikker gevinst eller på kunnskap om at løsningen også blir bedre for de fleste. Også er det nok litt konservativisme og mangel på nytenk­ning eller at man ikke ser at det er flere måter å jobbe på. Vi liker det gjerne sånn som det har vært, selv om det ikke er så bra; det er vel strengt tatt få som synes at saksbehandlingssystemene er fantastiske i dag.

– Må man ha litt ekstra tæl for å gjennomføre studier også videre med en annen funksjonsevne?

– Alle som møter barrierer må jo møte dem på en måte som gjør at de selv kommer over, under eller gjennom. Det føles ekstra demotiverende når de barrierene er skapte. Det er ikke akseptabelt. Når det er samfunnsskapte barrierer som hindrer folk i å jobbe, så er det både en samfunnsøkonomisk fallitt og diskriminering.

– Skapte barrierer ligger ikke bare i tradisjonelle datasystemer. Det gjelder også ulike betjeningsautomater som brukes i arbeidslivet, alt fra touchskjermer for innregisteringer,booking av møterom, eller betjening av videokonferansesystemer og til kaffemaskiner. Eksemplene er mange. Men man skal være klar over at universell utforming hjelper alle til å jobbe effektivt – ofte mer effektivt enn på systemer som ikke er tilpasset, sier Stine Elde.

Undersøkelse viser lite kompetanse

I analysen fra Oslo Economics konkluderes det med at mangel på universell utforming av IKT utgjør «en sentral barriere» for arbeidsmarkedsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser og andre sårbare grupper i samfunnet. For å legge til rette for arbeidsmarkedsdeltakelse, kan det derfor være behov for strengere krav til universell utforming av IKT-løsninger på arbeidsplassen, heter det.

Ifølge rapporten kan en eventuell plikt være samfunnsøkonomisk lønnsom, «forutsatt at kravene utformes på en måte som gjør at den økonomiske kostnaden for virksomheter minimeres, men samtidig bidrar til å frembringe en reell endring når det gjelder universell utforming av IKT og sysselsetting av personer som i dag står utenfor arbeidslivet på grunn av digitale barrierer».

Undersøkelsen viser til en spørreundersøkelse til norske virksomheter, som viser at virksomheter som regel benytter en kombinasjon av ulike IKT-systemer.

Over halvparten av virksomhetene som har besvart undersøkelsen oppgir at de benytter mellom én og ti ulike løsninger, mens omkring 15 prosent oppgir at de benytter over 40 ulike løsninger.

«Gjennom undersøkelsen finner vi også at de fleste virksomheter ikke vet om deres egne IKT-løsninger imøtekommer kravene i WCAG (Web Content Accessibility Guidelines). Dette kan tyde på at kjennskap til eksisterende standarder, og kompetanse på universell utforming av IKT, er lav i de fleste virksomheter», heter det.

– Ikke i nærheten av kravene

«En teknisk analyse av et utvalg IKT systemer viser at det er stor variasjon når det gjelder grad av universell utforming i eksisterende IKT-løsninger. Kun ett av 24 systemer har per i dag forutsetninger for å etterleve krav til universell utforming. For en tredjedel av systemene viser analysen at disse ikke oppfyller dagens krav til universell utforming, men at dette vil kunne ivaretas med videreutvikling av eksisterende løsninger. Resterende systemer er ikke i nærheten av å oppfylle kravene i standardene», sies det i rapporten.

Det beskrives også hvordan personer med funksjonsnedsettelser kan ha ulike utfordringer i møte med IKT-løsninger og at er store variasjoner:

«En gruppe som trolig vil kunne oppleve store nyttevirkninger av universell utforming av IKT, er personer med synsnedsettelser, men også personer med ulike motoriske utfordringer, hørselsnedsettelser og andre grupper vil ha nytte av universelt utformede løsninger. Normale aldringsprosesser øker sannsynligheten for å få funksjonsnedsettelser av varierende grad. Mange kan derfor oppleve å få en funksjonsnedsettelse senere i livet, og universell utforming kan bidra til at disse kan bli værende i arbeid. Med en forventet økning i andelen eldre, vil det være behov for at flere står lenger i arbeid», sier rapporten.