Tidligere FN-ambassadør: – Bør ha noen rundt seg som kan dobbeltsjekke vurderinger

– Man kan lure seg selv til å tro at Norge kunne bli en betydelig frednasjon. Det kan godt være at Norge kan være det i noen sammenhenger. Men det er litt naivt å tro det også. Fordi det vi har mest av i Norge, det er penger, ikke sant? Og det er etterspurt, påpeker Wetland til Juristen. 

I flere år var Morten Wetland en av Norges mektigste menn. Han har vært norsk ambassadør i Tyskland og FN-ambassadør og har 12 år bak seg fra Statsministerens kontor. 

– Jeg merket jo det mens jeg var i FN selv, at når jeg beveget meg rundt i FN, så var det stort sett smil på alle bauer og kanter. Det var fordi jeg ble oppfattet som en vandrende pengesekk – som veldig mange deler av FN-systemet hadde gledet av å ta innskudd fra, forklarer Wetland.

LES OGSÅ: Professor advarer: Kontrollen mot korrupsjon må styrkes

I forbindelse med offentliggjøringen av Epstein-filene ble det nylig kjent at Wetland som var FN-ambassadør i 2008, forsøkte å stanse den store pengestrømmen fra Utenriksdepartementet til tankesmien International Peace Institute (IPI) ledet av Terje Rød-Larsen. 

Wetland understreker at han selv ikke jobbet med bistandsfeltet i det daglige som ansatt i UD, men at han reagerte på pengebruken. Han mente at vurderingene bak overføringene ikke var godt nok forankret i norske interesser. 

– Det ble ikke hørt, og det husket jeg godt, sier Wetland. 

– Hvordan opplever du det som kommer ut nå?   

– Nei, jeg har ikke noe imot det. Jeg har fått oppmerksomhet rundt det at jeg prøvde å gripe inn rundt pengeoverføringene til Terje Rød-Larsens IPI. Det mente jeg det var en grunn til å gjøre, og jeg gjorde det med de mulighetene jeg hadde den gangen, forklarer han.

– Flere har tatt til orde for at eliten og toppledelsen i det norske byråkratiet og politikken lener seg for mye på selvdisiplin. Hva tenker du om det?  

– Det er all grunn til å være oppmerksom på at de som ikke har det juridiske innabords bør ha noen rundt seg som kan dobbeltsjekke om deres vurderinger holder rundt første hjørne, understeker Wetland før han legger til: 

– Juridiske spørsmål, enten de er i privat eller offentlig sektor, er stort sett sammenlignbare måter å nærme seg problemstillinger på og som skal virke korrupsjonsforhindrende.

Jurist fra morgen til kveld

Wetland mener at den juridiske utdannelsen gir et svært godt grunnlag for å vurdere veldig mange spørsmål i det norske samfunnet, både offentlige og private.

– Har det hjulpet å være jurist når du ser tilbake på de sakene der du har tenkt at her er det noen som ikke stemmer?   

– Jeg synes det er en fordel å være en jurist nesten fra morgen til kveld siden jeg ble det. Du tenker på et strukturert plan. For det å være jurist, det er å lære seg en måte å tenke på. Det gjelder både i forhold til skrevne regler, men også til uskrevne regler og alminnelige rettsprinsipper. Det har jeg i hvert fall prøvd å gjøre så godt jeg kan selv – i den grad det har vært aktuelt i mitt yrkesliv.

Morten Wetland

• Norsk politiker, diplomat og lobbyist. 
• Utdannet jurist. 
• Jobbet 12 år for Statsministerens kontor: som statssekretær for Jens Stoltenberg da han var statsminister, som statssekretær i Thorbjørn Jaglands regjering, og som statssekretær for Gro Harlem Brundtland i hennes tredje regjering. 
• Norsk ambassadør i Tyskland fra 1998-2003. 
• FN-ambassadør fra 2008-2012.

Kilde: SNL

Bestikkelser og korrupsjon handler ikke bare om regelbrudd, men at også profesjonsetikken svikter. Jurister må bruke dømmekraft, ikke bare paragrafer, mener han. 

– Den juridiske bakgrunnen gir et veldig godt grunnlag for å vurdere det du ser at skjer, eller ting som står i dokumenter som kommer på ditt bord. Jeg er veldig for at vi har mange nok jurister i det offentlige, som har den måten å tenke på og som anvender det juridiske i det daglige, uansett hva som står i regelverket. Det er alltid et eller annet som ikke står i regelverket, men som likevel følger av alminnelige rettsprinsipper og rettsfølelse. 

– Praksiser i enkelte miljøer

Wetland sier at han ennå ikke vet hva man har lært fra de norske Epstein-bindingene. Men han har selv reagert på hvor lett det har vært å få penger fra UD til ulike formål. Han mener det kan være at de som har behandlet søknader og midler har hatt «for stor grad av velvilje» og at de har vært «godtroende».

– Norge har vært en aktiv bidragsyter i flere konfliktområder. Men utenrikstjenesten bør være opptatt av norske interesser. Det har ikke alltid har vært tilstrekkelig samsvar mellom utbetalingene som er gjort, og de hensynene som egentlig skulle ivaretas, sier Wetland. 

Han understreker at han ikke tror dette er et generelt trekk ved norsk forvaltning.

– Men det peker på at det kan ha utviklet seg praksiser i enkelte miljøer, særlig knyttet til arbeidet med freds- og forskningsinnsatser internasjonalt, der det har vært relativt lett å utløse midler til ulike prosjekter, sier han.

Juristen spør Wetland om han har inntrykk av at det er vanskelig å navigere i regelverket for å unngå korrupsjon i norsk forvaltning. Han mener det ikke er det. 

– Det er en del ting som er helt opplagt uten at det er skrevet, som du ikke skal gjøre. For eksempel å motta gaver, tjenester eller fordeler som egentlig ikke tilkommer deg. Det kan godt være at det forekommer. Men det er altså ikke bare knyttet til det skrevne regelverket – men også uskrevne regler. Man skal ikke motta personlige fordeler i UD, enten det står i regelverket eller ikke, svarer Wetland. 

– Hva tenker du – kan det være at noen likevel tar imot gaver og tjenester, fordi ingen kikker dem i kortene?

– Jeg har ikke selv opplevd dette som et stort problem i yrkeslivet, men det fremstår for meg som ganske opplagt: man bør holde seg unna situasjoner der noen forsøker å påvirke deg på en utilbørlig måte gjennom goder eller fordeler som egentlig ikke tilkommer deg som person. Da skal du ligge unna. Nå er det noen som har tatt til orde for en granskning av alt som har med Epstein og koblingene hans til norske fremtredende personer å gjøre, svarer Wetland.

Han har selv erfaring med gransking som medlem av Reinås-utvalget i 2004 og mener det er viktig at et utvalg er uavhengig. 

– De som skal gjennomføre granskningen må ikke kunne mistenkes for å tjene andre interesser enn selve formålet med granskningen. Når det gjelder hvem som bør lede arbeidet, vil jeg ikke peke på konkrete personer. Men jeg mener at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget ikke bør ha en rolle i denne granskingen. Det kan lett oppstå mistanke om partipolitiske hensyn som i realiteten er irrelevante for en slik granskning, bedyrer Wetland og legger til: 

– Jeg tror ikke en gransking vil bli uavhengig nok. 

Har åpnet sak

UD er blitt forelagt kritikken og svarer i en e-post til Juristen at Norge var bidragsyter til International Peace Institute (IPI) i flere år, sammen med blant andre de andre nordiske landene, Storbritannia, Sveits og Nederland. Støtten fra Norge til IPI gikk til å styrke FNs innsats for fred, sikkerhet og konfliktløsing, et arbeid som skal bedre levekår og rettigheter i områder som er utsatt for krig og konflikt.

Avsløringene rundt IPI

• Tidligere Arbeiderparti-statsråd Terje Rød-Larsen ledet tankesmien International Peace Institute (IPI) i flere år mens Norge støttet den med 130 millioner kroner. 
• I perioden da Wetland var FN-ambassadør forsøkte han å stanse pengeoverføringen på 11 millioner kroner i året. Han møtte først motstand. Men ett års tid etter var støtten kuttet med 2 millioner kroner.
• Etter avsløringene om Rød-Larsens bånd til Jeffrey Epstein og et varsel mot IPI, har flere stilt spørsmål ved hva og hvem som mottar norske bistandskroner. 
• I februar i år ble det kjent at Økokrim åpner etterforskning av Mona Juul og Terje Rød-Larsen som følge av ekteparets forbindelser til den avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Juul er siktet for grov korrupsjon, mens ektemannen Terje Rød-Larsen er siktet for medvirkning til grov korrupsjon.
• Både Juul og Rød-Larsen sier de ikke har begått noen straffbare handlinger, ifølge advokatfirmaet Elden.
• Utenriksdepartementet er i gang med å lage en oversikt over tenketanker som har mottatt støtte fra UD og underliggende etater. 

Kilder: Panorma nyheter, SNL, Morten Wetland, NRK

Ifølge UD har IPIs aktiviteter understøttet slike innsatser som finansieres over bistandsbudsjettet. Eksempler på dette er reform av FN, oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, og konflikter i Midtøsten og Sahel. 

Fagredaktør Emma Kwesiga Lydersen i UDs kommunikasjonsenhet sier det ikke er naturlig å kommentere enkeltopplysninger mens gjennomgangen og arbeidet med å besvare Stortingets spørsmål pågår. 

– På bakgrunn av informasjonen som har kommet opp om IPI har utenriksministeren satt i gang en gjennomgang av UDs tilskudd til og kontakt med IPI i perioden Terje Rød-Larsen ledet organisasjonen. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har deretter åpnet sak. Komiteen sendte torsdag 19. februar en rekke spørsmål til utenriksministeren, blant annet knyttet til IPI i perioden Rød-Larsen ledet organisasjonen, svarer Kwesiga Lydersen.

Tidligere diplomat Terje Rød-Larsen er siktet for medvirkning til korrupsjon. Rød-Larsen sier han er trygg på at etterforskningen vil av­klare at det ikke foreligger grunnlag for straffansvar og at saken dermed blir henlagt, ifølge advokat­firmaet Elden.

Intervjuet med Wetland er en del av Juristens temautgave "Tillit i krise" (Juristen 1-26). Når det gjelder "de norske Epstein-sakene" minner vi om at ingen så langt er tiltalt eller dømt i dette sakskomplekset og at sakene befinner seg på etterforskningsnivå.