JURK: – Norge svikter i arbeidet mot vold og overgrep
– Hvor blir det av oppfølging fra myndighetene i arbeidet mot kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner? spør jurist og fagrådgiver Åsne Solberg i JURK.
– Vold i nære relasjoner er anslått å koste Norge rundt 93 milliarder kroner i året. Vi snakker om et samfunnsproblem, kriminalitetsproblem og folkehelseproblem som er enormt i omfang. Vold og overgrep beskrives som rotårsaken til veldig mange andre samfunnsproblemer. Istanbulkonvensjonen krever at vi har dette på plass, sier Åsne Solberg i Juridisk rådgivning for kvinner, JURK, til Juristen.
Det mangler finansiering for å bekjempe vold, voldssaker blir ikke prioritert, og innsatsen på myndighetsnivå og blant hjelpetjenestene mangler koordinering.
Slik lyder kritikken mot myndighetene i skyggerapportene fra JURK, som ble lansert fredag.
JURK har koordinert og utarbeidet rapporten sammen med Krisesentersekretariatet og Sanitetskvinnene på vegne av totalt 33 organisasjoner. Rapporten (du finner lenke til rapporten nederst i denne artikkelen) ble overlevert til Justisdepartementet under lanseringen.
Fakta om Istanbulkonvensjonen
- Istanbulkonvensjonen er Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
- Konvensjonen ble til i Istanbul 11. mai 2011.
- Staten er allerede i stor grad forpliktet til å forebygge og nedkjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner gjennom blant andre Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
- Istanbulkonvensjonen gir et omfattende og helhetlig rammeverk for hvordan staten skal gjennomføre denne plikten i praksis og pålegger statene aktive forpliktelser.
- Cirka hvert femte år rapporterer sivilsamfunnet, koordinert av JURK, til Europarådets overvåkingsorgan GREVIO om hvordan Norge følger opp sine forpliktelser.
- Norge ratifiserte konvensjonen i 2017, og de fleste medlemsland i Europarådet har ratifisert den.
- (Kilder: JURK, SNL, NIM)
– Hvem har egentlig ansvaret for oppfølging av vold mot kvinner på myndighetsnivå? Arbeidet mot kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner er spredt ut over ulike departementer og direktorater, uten at noen har et overordnet ansvar for hvordan myndighetene kan jobbe målrettet. I tillegg er en gjennomgående tilbakemelding fra sivilsamfunnet at arbeidet mot vold mot kvinner har lav prioritet i finansieringssammenheng, understreker Solberg.
- Beskyttelsestiltak kommer for sent
I skyggerapportene retter JURK også kritikk mot politiets kapasitet til å etterforske voldssaker og beskytte voldsutsatte.
Fakta om JURK
- Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) tilbyr gratis, tilpasset hjelp til selvhjelp for alle som identifiserer seg som kvinner.
- Organisasjonen har jobbet med rettshjelp siden 1974.
- Tilbyr hjelp på landsbasis gjennom rettighetsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker.
- JURK drives av jusstudenter og skal bidra til at alle kvinner er bevisst sin rettsstilling, og at likestilling praktiseres.
(Kilde: JURK)
I veldig mange politidistrikter gjennomfører ikke politiet risikovurderinger i voldssaker, selv om de er pålagt dette i sin egen instruks, ifølge JURK.
- Dette gjør at beskyttelsestiltak som besøksforbud kommer for sent, eller at det ikke kommer i det hele tatt. Rapportene avdekker også at systemet for foreldretvister er dårlig til å fange opp voldshistorikk. Dette medfører ofte at voldsutsatt og voldsutøver må i mekling for å bli enige om løsninger knyttet til barna, selv om disse sakene egentlig skal løses på andre måter. Konsekvensen er at voldsutøver kan fortsette å utøve vold mot barna og ekspartner etter bruddet, sier Solberg og legger til:
- Vi ser altså at manglende prioritet av vold og overgrep forplanter seg i veldig mange ulike deler av systemet.
LES: RAPPORTEN HER
