50 år med kvinnerett: Lærte juristene om skjevheter

Det var slett ikke sikkert at kvinnerett skulle bli et eget undervisningsfag på Universitetet i Oslo. Innføringen skjedde etter en rådgivende avstemning med én stemmes overvekt i fakultetsrådet på Det juridiske fakultet.

Den gangen var retten tilsynelatende lik for kvinner og menn, men økonomisk, sosialt og kulturelt var det veldig store forskjeller.

Slik oppsummerer Anne Hellum situasjonen. Hellum var nestforkvinne i Juridisk studentutvalg og en av lærerne og studentene i «Kvinne­saksgruppa på Juss». Nå er hun professor emerita – hun var den siste pro­f­essoren i kvinnerett på Universitetet i Oslo.

Universitetet har mange professorer med doktorgrad i kvinnerett og likestillings- og diskrimineringsrett.

– De bringer kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiver inn i forskning og undervisning i et bredt spekter av fagområder, sier hun.

Kvinneåret

– På 1970-tallet og utover hadde vi en generasjon med kvinner som hadde vært husmødre. Det var lav politisk deltagelse, store lønnsforskjeller og lav arbeidslivsdeltagelse. Men retten var tilsynelatende lik for kvinner og menn, sier Hellum.

Samtidig var det store forandringer på gang. Norge sto på terskelen til å bli et oljeland som trengte arbeidskraft. Det var viktig å få kvinner inn i arbeidslivet.

1975 var FNs internasjonale kvinneår. Alle de store økonomiske og sosiale forskjellene mellom kvinner og menn ble et viktig tema også i FN. På juridisk fakultet i Oslo gjorde den nye kvinnebevegelsen og kritisk juss-bevegelsen sitt inntog.

Lønnsgap og deltid

50 år senere ser Anne Hellum at likestillingen har økt, men det er ikke full likestilling.

– Lønnsgapet blir ved. Flertallet av dem som arbeider deltid, er kvinner. Vold mot kvinner er et vedvarende problem. I praksis har ikke kvinner de samme helserettighetene som menn. Et felt som skriker etter kvinnerettslige analyser, er fødsels- og reproduksjonsretten, sier hun.

– Klart det er behov for et sånt fag i en situasjon med vedvarende kjønnsulikheter! ifølge Hellum.

Hun peker også på at det er forskjeller mellom kvinner: Noen grupper stiller mye svakere enn andre. Innvandrerkvinner står oftere utenfor arbeidslivet. De står svakere når det gjelder beskyttelse mot vold. Hvis de benytter seg av retten til skilsmisse for å komme ut av et voldelig ekteskap, risikerer de å miste oppholdstillatelsen, sier Hellum.

Rett og virkelighet

Hun er enig i at det handlet mye om rettens sosiale funksjon de første årene med kvinnerett som eget fag. Formålet var å avdekke forholdet mellom kjønnsnøytral rett og kjønnet virkelighet. Nå mener hun at rettslige analyser står mer sentralt.

– Likestillings- og diskrimineringsretten har en mye mer sentral posisjon i dag enn i kvinnerettens startfase, sier Hellum.

I dag er likestillings- og diskrimineringsrett et av de største spesialfagene.

Selv har hun arbeidet tett med det sørlige og det østlige Afrika – spesielt Zimbabwe, Malawi og Kenya – og sett hvordan FNs konvensjon mot alle former for diskriminering av kvinner berører retten til land, vann og forsørgelse.

Praksis i Jurk

I Norge har kvinneretten hatt en viktig praktisk arm helt siden før den ble eget fag på universitetet:

– Jurk inngår i dag i studieordningen. Et års arbeid i Jurk gir 60 studiepoeng. Her lærer studentene å løse enkeltsaker, gi rettighetsinformasjon og vurdere lovgivning i lys av ulike grupper kvinners situasjon på ulike områder, sier Hellum.

De siste 20 årene har juridisk fakultet i Oslo gjort en stor innsats for å integrere kvinne- og kjønnsperspektiv i de obligatoriske fagene.

– Dette har bidratt til å kjønne jusstudiet. Samtidig er det viktig å opprettholde kvinnerett som eget forsknings- og undervisningsfelt, sier hun.

Digitalisering og KI

Vibeke Blaker Strand er en av professorene som fører faget videre. Hun trekker frem ny teknologi, digitalisering og kunstig intelligens som områder hvor erfaringene fra femti år med kvinnerett er viktige.

– Vi må sikre at den typen systemer ikke bidrar til å videreføre forskjeller og ikke har virkninger som slår skjevt ut. På grunn av kjønn, men det kan også være andre slagsider som gjør at KI og ny teknologi fungerer skjevt, sier Strand.

Alt fra digital velferdsstat til tyverier av BankID slår forskjellig ut i forskjellige grupper – også mellom kjønnene er det forskjeller.

Flere temaer

– Kjønn har vært spydspissen i likestillings- og diskrimineringsrett, men i dag handler det om mange temaer. Nedsatt funksjonsevne, etniske mino­riteter, seksuelle minoriteter og ikke minst aldersdiskriminering. Det er blitt et veldig stort fagområde, slår hun fast.

I forbindelse med 50-årsjubileet var det naturlig å stille spørsmålet om det er behov for kvinnefokus nå som likestillings- og diskrimineringsrett rommer så mange grupper.

– Svaret er at vi trenger begge deler. Det er en balanseakt å både holde på noe av opphavet og å utvikle seg og ha med hele bredden, sier Vibeke Blaker Strand.

– Fortsatt like aktuelt

Men hvorfor er kvinnerett fremdeles viktig?

– I 50 år har kvinneretten vist hvor viktig det er å ha fokus på hvordan samfunnets strukturer slår ut mot ulike grupper i samfunnet. Det er fortsatt like aktuelt. Selve måten å tenke på, hvor vi ser på hvordan samfunn møter individ, sier Strand.

– Urettferdighet og skjevheter dannet bakteppet. Det har gjort at vi har utviklet juss og regler slik at vi evner å identifisere skjevheter i samfunnet, sette ord på dem og bidra til endring. Vi trenger kvinnerett fordi den gir en måte å ta opp ulikheter på. Vi må fokusere på de områdene i samfunnet der det er forskjeller, mener hun.

Forbudte ord

Det går ikke an å snakke om kvinnerett i Norge akkurat nå uten å skjele over Atlanteren. Der har de norske kvinnerettsprofessorene kolleger som sliter:

– I USA har Donald Trump laget en liste over ord som ikke skal brukes. Alt handler om diskriminering og inkludering. Hele likestillings- og diskrimineringsretten er blitt forbudt å snakke om. Jeg tenker at det er kjempeviktig å stå støtt i Norge og Europa og fortsette å videreutvikle rettsområdet, sier Vibeke Blaker Strand.