KI hjelper søkere og klagere

Endelig fikk forsikringsselskapet snakke med noen som kunne forsikring. Trodde de. I virkeligheten var det ChatGPT som hadde skrevet skademeldingen. 

– Jeg skjønner ikke forsikringsvilkårene, men ChatGPT hjalp meg, forteller Goodwin.

Da han fikk vannskade i kjelleren, sendte han forsikringsvilkårene sine til KI-assistenten og fikk vite hvorfor forsikringsselskapet kunne dekke skaden. Chatboten skrev til og med brevet til forsikringsselskapet hans.

– Dette er blitt helt normalt å gjøre i dag. Hadde jeg hatt behov for å snakke med en jurist, ville jeg åpenbart fått hjelp fra KI først til å forstå min egen sak og mine egne klagerettigheter, sier han.

– Du som er jurist, er nødt til å forvente at dette kommer til å være hverdagen. Det er det samme som når legen oppdager at pasienten googler symptomene sine først. Vi ser en kompetansevridning; en demokratisering av jussfaget, sier Goodwin.

– Det betyr ikke at fagekspertisen som juristen sitter på, er mindre viktig, men det bedrer evnen til å forstå sin egen sak.

 – Vanskeligere for juristen

Morten Goodwin er professor ved Universitetet i Agder. Han vil ikke si at KI-oppblomstringen er bare bra eller bare dårlig:

– Det kan være begge deler. Det kreves en del kompetanse for å bruke disse verktøyene riktig, sier han.

– Når jeg som legperson bruker ChatGPT, kan det bli mye vanskeligere for juristen. «Her kommer en som tilsynelatende vet mer om saken sin.» Men det kan også bety at det blir lettere for juristen. Du trenger ikke å bruke så mye tid på det elementære. Eller det kan være en forhandlingssak hvor ChatGPT tar feil lov eller bruker andre premisser som er helt feil. Den dialogen der kan bli utrolig mye vanskeligere, sier han.

Der trekker Goodwin også en parallell til legene. De opplever at folk allerede har bestemt seg for en sykdom før de tar kontakt. Han tror jurister kommer til å se noe av det samme.

Hva så med taushetsplikt og sensitive opplysninger? Morten Goodwin sitter i Personvernnemnda. 

– Bruker du gratisversjonen av ChatGPT, tar de eierskap til dataene. Det sies at det er trygt om du kjøper de betalte versjonene, men dataene sendes til USA. Det kan bety ganske mange brudd på personvernreglene, og ikke minst eksponerer du deg, advarer han.

Han ser at jurister bruker KI til å søke etter tidligere saker, rydde opp og få hjelp med skrivingen. 

– Ingen av de jobbene gjør den perfekt, og du må alltid sjekke kildene. Dette betyr at det kommer til å være behov for jurister i mange år, men kanskje mer i rollen å drive kvalitetssikring, sier han.

 – Gjør jurister dyktigere

Seiorskattejurist Liv Øvstedal Mykkeltveit mener at KI vil gjøre jurister dyktigere når de som skriver søknader eller klager, får hjelp med henvendelsene sine:

– Når innbyggere eller virksomheter som kontakter Skatteetaten, kan bruke kunstig intelligens til å utforme vedlegg, krav og klager, må juristene være enda mer skjerpet. KI gjør henvendelsene mer presise og gjennomarbeidede. Det stiller høyere krav til kompetansen vår på regelverk og argumentasjon. Vi må ligge i forkant og bruke muligheten til å bli enda dyktigere, sier Mykkeltveit.

Hun sitter i styret i Skatteetatens Juristforening og Juristforbundet – Stat. Mykkeltveit tror at det blir forsikringsbransjen som får det vanskeligst når kundene skaffer seg KI-hjelp: 

– Det blir langt vanskeligere å avdekke om en henvendelse er KI-generert, sier hun.

Juristene i Skatteetaten kommer til å møte klager, uttalelser og vedlegg med en helt annen kvalitet enn før. 

– Men jeg er optimistisk: Det gjør oss jurister bedre, fordi vi må sette oss grundigere inn i innholdet i det de faktisk skriver, sier Liv Øvstedal Mykkeltveit.