Jusprofessor advarer mot konsekvensene av en klassedelt rettsstat

Under lanseringen av boka i Oslo i mai møttes flere fremtredende jurister for å diskutere dens illevarslende innhold. Sunde understreker i boka at dersom staten ikke sikrer reell tilgang til lov og rett, så svekkes fundamentet for tillit og likhet, og at det åpner for illiberale krefter og et samfunn der makt trumfer rett.

Problematikken omfatter ikke straffesaker, der tiltalte får oppnevnt forsvarer på statens regning, men sivile saker der den som utsettes for urett og krever sin rett risikerer å måtte dekke alle utgiftene til kostbare advokater ved eventuell prøving for domstolene.

Hovedbudskapet i boka, som er skrevet som et essay: «Har eg rettstryggleik? Om den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati», er at det finnes en økende kløft mellom den formelle rettsstaten og den faktiske rettsstaten. At den formelle rettsstaten bygger på idealer om likebehandling og rettferdighet, mens det i praksis er kun de med økonomiske og juridiske ressurser som har reell tilgang til domstolene og rettsvern.

Han skriver blant annet følgende i boka:

«Det er noko gale med den norske rettsstaten. Alt er ikkje gale – det er noko som er gale. Dette noko er tilgangen til konfliktløysing, og da særleg at det er så kostbart å føra sak for domstolane at berre dei ressurssterke har råd til det».

Tre barrierer

Sunde peker særlig på tre barrierer:

• Høye sakskostnader, som gjør det for dyrt for folk flest å føre saker i retten.
• Vanskelig tilgang til informasjon, som fra Lovdata og dokumenter fra Arkivverket.
• Manglende lavterskeltilbud, der forliksråd og nemnder ifølge Sunde i praksis fungerer dårlig og ofte krever advokathjelp likevel.

Boka, som er utgitt på Samlaget, hevder at dette bidrar til utviklingen av en klassedelt rettsstat. Under lanseringen av boka, på Domus Biblio­theca ved Universitetet i Oslo, stilte generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, høyesterettsdommer Ingvald Falch, førsteamanuensis Morten Nadim ved Institutt for offentlig rett og forfatteren selv, som er professor ved samme institutt, til en debatt om problematikken.

Smith fortalte at hun støtter Sunde fullt ut i analysen av folks manglende tilgang til domstolene som et voksende rettssikkerhetsproblem. Hun understreker at rettsstaten er grunnlaget for både tillit og økonomisk verdiskaping i samfunnet, og at den bidrar til alt fra forutsigbarhet til helse og utdanning.

Smith trakk fram manglende satsing på domstolene, og viste til at domstolene i statsbudsjettet for 2024 fikk rundt 3,5 milliarder kroner til sin virksomhet.

– Til sammenligning fikk NRK 7,2 milliarder sa hun, og konkluderte med at det ikke er økonomien som hindrer satsing på rettsvesenet, men manglende politisk vilje.

Smith pekte også på behovet for kortere rettssaker og mer effektiv ressursbruk, og avsluttet med å kommentere den skjeve tilgangen for folks tilgang på å få prøvet sine saker for retten ved å si at domstolen bør være en likhetsmaskin, ikke en ulikhetsmaskin.

Forslag om forvaltningssaker

Høyesterettsdommer Ingvald Falch støttet også Sunde og bokens påstand om at høy kostnad og begrenset tilgang til domstolene er et reelt problem som truer samfunnskontrakten. Falch understreket betydningen av at domstolene må være tilgjengelige for hele befolkningen. Falch sa seg enig i at høye advokatkostnader utgjør en sentral utfordring, men advarte samtidig mot å overforenkle ved å peke på at god kvalitet koster.

I sitt innlegg sa høyesterettsdommeren seg åpen for reformer og fortalte at han mener staten ikke bør få dekket saksomkostninger i forvaltningssaker, som staten får i dag. Falch etterlyste betydningen av å satse mer på rettsstaten og at den må ses på som en investering, ikke en utgift.

Etterlyser bedre rettshjelp

I sitt innlegg påpekte Morten Nadim at rettsstaten er truet når tilgangen til domstolene begrenses. Han pekte særlig på at denne utviklingen undergraver demokratiets troverdighet og legitimitet, og sa seg enig i at kostnadsnivå og prosesslengde må reduseres samtidig som han etterlyste bedre rettshjelpsordninger.

Nadim mener det er nødvendig med en økende rettsstatsbevissthet i forvaltningen, og at dagens fragmenterte og budsjettstyrte forvaltningsorganer i for liten grad tar ansvar for rettssikkerheten.

Urovekkende

Jørn Øyrehagen Sunde rundet av boklanseringen ved å understreke hvor alvorlig situasjonen kan bli dersom ikke det brede lag av befolkningen opplever at rettsstaten er relevant for dem.

I boka skriver han følgende:

«Sjølv om ingen likevel vert stilt opp mot veggen og skoten i revolusjonær iver, er reduksjonen av velfungerande demokrati urovekkjande. Endå meir urovekkjande er det at dei illiberale demokratia som tek over for dei liberale, delvis gjer det fordi dei liberale ikkje lever opp til forventninga om at alle grupper i samfunnet samla sett skal koma ut som vinnarar. I dag har altfor mange ei kjensle av å tapa på det liberale samfunnet sin fridom, sikra gjennom rett og rettsvesen. Fordi innbyggjarane ikkje føler at fridomen sikra gjennom rettsstaten er til for deira del, fryktar dei heller ikkje konsekvensane av at dei illiberale demokratia tek bort samfunnsfridomen og stolte kallar dei seg ufrie (illiberale) demokrati».

Et illiberalt demokrati er et styresett der valg fortsatt avholdes, men hvor rettsstaten og maktfordelingen er svekket eller fraværende.

Rettspolitisk samtale

Boka er ikke bare en kritikk, men også et kall til handling, ifølge Sunde som etterlyser en rettspolitisk samtale der både jussen og folket tas med. Og han er kritisk til reformer som skjer bak lukkede dører blant profesjonelle aktører.

– Tilgang til lov og rett er ikke bare et juridisk spørsmål, men et demokratisk spørsmål, sier Sunde som mener juss er en intellektuell infrastruktur som samfunnet er helt avhengig av.

Forfatteren understreker at han ikke har svar på alle problemstillingene som tas opp, men at han håper boka bidrar til å få leseren til å stille flere spørsmål ved hva som skjer.