- Hvis jeg skal si det litt brutalt, er veiledningsplikten en slags omvendt handlingsregel

Justis- og beredskapsdepartementet la i april frem lovforslag til endringer i rettshjelpsloven, som er andre deloppfølging av Rettshjelpsutvalgets utredning. I lovforslaget er det foretatt en vurdering av hvilke sakstyper som bør prioriteres i rettshjelpsloven og innebærer en utvidelse av sakstypene det gis rettshjelp i.

Den ene utvidelsen gjelder saker om inndrivelse av lønn. Den andre utvidelsen gjelder saker om hel utelukkelse og bruk av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven. I tillegg foreslås utvidelser knyttet til trygdesakene og utlendingssakene. Departementet foreslår også endringer i lovens unntaksbestemmelser.

Tidligere denne uken var det høring i justiskomiteen om lovforslaget. André Oktay Dahl, politisk seniorrådgiver i Juristforbundet, deltok i høringen.

Juristforbundet støtter det som nå avvises i lovforslaget - en nasjonal førstelinjetjeneste for juridisk bistand for å nå grupper ikke fanges opp av dagens rettshjelpsordning.

«Vi er sterkt kritiske til at modellen avvises av økonomiske grunner, uten vurdering av langsiktig samfunnsnytte og besparelser i andre deler av velferdssystemet», skriver forbundet i sitt skriftlige innspill i høringen.

- Førstelinjetjeneste er egentlig en innsparingsreform. Det er en investering i at folk får muligheten til å få avklart posisjonen sin tidlig på en enkel og billig måte. De kronene man sparer på å ikke satse på det, taper man igjen i andre deler av de offentlige budsjettene, sa André Oktay Dahl i høringen.

- Mangler i diskrimineringssaker

Juristforbundet tar også for seg saker som fortsatt faller utenfor på områdene sosialtjenesteloven og diskriminering.

«Vi har i flere runder fremhevet behovet for å inkludere klagesaker etter sosialtjenesteloven og saker om diskriminering og trakassering som egne sakstyper. Proposisjonen går ikke langt nok i å inkludere disse områdene, til tross for klare anbefalinger i høringsrundene. Juristforbundet mener at departementets forslag har mangler når det kommer til saker om likestilling og diskriminering», skriver forbundet.

På den positive siden sier Juristforbundet at de er glad for at lovforslaget viderefører ordningen med advokatbistand i forbindelse med vurdering av om anmeldelse av voldtekt eller menneskehandel skal gjøres eller ikke. Det samme gjelder målet om en mer samlet og oversiktlig rettshjelpsforvaltning, men forbundet etterlyser en grundig vurdering av hvilke roller som samles hvor, og hvordan klagerett og rettssikkerhet ivaretas.

«I dag er mange offentlige etater preget av kvantitetsmål og produksjonskrav, noe som svekker muligheten for god individuell veiledning i komplekse saker. En veiledning basert på antall telefoner eller treff på nettsider, vil være illusorisk og gi brukeren falsk trygghet. Vi minner om at forvaltningens veiledningsplikt etter forvaltningsloven forutsetter at ansatte har både tid og tilstrekkelig juridisk kompetanse», skriver Juristforbundet.

- Den såkalte veiledningsplikten

- Jeg kaller det «den såkalte veiledningsplikten» fordi det i realiteten ikke har noe materielt innhold. Kommunenes ressurssituasjon og mangel på juridisk kompetanse gjør at den egentlig ikke har verdi. Samtidig fungerer veiledningsplikten og henvisningen til den som et slags innsparingstiltak. Hvis jeg skal si det litt brutalt, er veiledningsplikten en slags omvendt handlingsregel, fordi rettssikkerheten og rettshjelpen har ikke akkurat økt i takt med økende budsjetter de siste årene, sa Oktay Dahl i høringen.

Når det gjelder salærordningen, mener Juristforbundet at dagens rettshjelpssats er underregulert og «undergraver både kvaliteten på tjenestene og rekrutteringen av dyktige jurister til rettshjelpsordningen».

«Rettshjelp må ses på som en rettssikkerhetsgaranti – ikke som en kostnad alene. Samtidig bør det på overordnet nivå vurderes hvordan satsen kan utvikles bærekraftig over tid, med utgangspunkt i Salærrådets anbefalinger og sammenlignbare ordninger i Norden», skriver forbundet.