Ekspertgruppe mener Norge må styrke lovverket for å sikre valget mot KI-manipulasjon

Onsdag publiserte en ekspertgruppe, nedsatt av regjeringen, en rapport om hvordan kunstig intelligens (KI) kan påvirke demokratiske valg. Gruppen anbefaler blant annet en rask implementering av relevante EU-lover for å beskytte den politiske samtalen og valgprosessen.

– Norge har gode forutsetninger for å motvirke at KI får en negativ innvirkning på valgprosessen og den politiske samtalen. Det er viktig å forsterke og bygge videre på dette, sier Niels Nagelhus Schia, leder for ekspertgruppen, i en pressemelding fra regjeringen.

Tre hovedutfordringer

Ekspertgruppen har identifisert tre sentrale områder der KI kan ha stor innvirkning på valgprosesser:

1. Informasjons- og medielandskapet: KI kan forsterke spredningen av desinformasjon og påvirke den offentlige debatten.

2. Fordekt valgpåvirkning: Bruken av KI muliggjør mer sofistikerte og skjulte påvirkningskampanjer.

3. Valggjennomføring og cybersikkerhet: KI kan både styrke og true sikkerheten i selve valggjennomføringen.

LES OGSÅ: Digitalsikkerhet: - Å gjennomføre EU-direktiv helt nødvendig i møte med et endret trusselbilde

Anbefaler rask implementering av DSA og AI Act

For å motvirke utfordringer som falske bilder, videoer og annen desinformasjon, anbefaler rapporten rask innføring av relevante EU-lover, særlig Forordningen om digitale tjenester (DSA) og EU Artificial Intelligence Act (AI Act).

• DSA (Digital Services Act) forplikter digitale plattformer til å fjerne ulovlig innhold og håndtere utfordringene knyttet til plattformøkonomien. Den erstatter dagens selvregulering, men fastsetter ikke nye grenser for ytringsfrihet – dette forblir underlagt nasjonal lovgivning.

• AI Act, som trådte i kraft 1. august, skal implementeres i Norge gjennom EØS-avtalen over de neste to årene. Forordningen inndeler KI-teknologi i ulike risikokategorier, der bruken av KI reguleres strengere jo større risikoen er.

Mediefrihet og plattformenes ansvar

Rapporten trekker også frem Europakommisjonens veiledning om desinformasjon (The Code of Practice on Disinformation) og Forordningen om mediefrihet (European Media Freedom Act - EMFA).

Sistnevnte vil bli implementert i norsk lov og skal sikre mediemangfold, medienes uavhengighet og stille krav til aktører i mediemarkedet.

I tillegg understrekes plattformenes påvirkning og ansvar. Juristen har tidligere intervjuet jurister om utfordringer knyttet til håndhevingen av disse lovene, og rapporten aktualiserer behovet for juridisk oppfølging og regulering av KI-teknologi i valgprosesser.

– Viktig bidrag

– Rapporten er et viktig bidrag til arbeidet med å sikre norske valg. Nå skal vi sette oss godt inn i rapporten og anbefalingene fra ekspertgruppen, slik at vi kan være best mulig forberedt til årets og fremtidige valg, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng i pressemeldingen.