Spør hvordan heving av aldersgrense på sosiale medier vil fungere i praksis

Regjeringen ønsker å øke grensen i personopplysningsloven fra 13 til 15 år, og sette en absolutt aldersgrense for sosiale medier.

– Vil ha begrenset effekt

Tobias Judin i Datatilsynet mener at regjeringens forslag har begrenset effekt hvis det ikke kombineres med en helhetlig strategi for hvordan sosiale medieplattformer skal håndtere yngre brukere.

– Å heve aldersgrensen til 15 år vil kanskje endre aldersgrensen på papiret, men vi vet at plattformer i dag ikke ber om eksplisitt samtykke fra barn når de oppretter konto. Derfor vil dette i praksis neppe treffe de store plattformene.

Han advarer også mot utilsiktede konsekvenser av en slik lovendring.

– En absolutt aldersgrense kan føre til at plattformene fraskriver seg ansvar for de yngste brukerne. Det kan resultere i et lavere beskyttelsesnivå for barn, fordi plattformene kan anta at barn under 15 år ikke lenger bruker tjenestene deres. Dette er et farlig scenario.

Judin peker på at aldersgrenser er lette å omgå. Selv med strenge tiltak vil barn finne måter å bruke sosiale medier på, noe som stiller større krav til hvordan plattformene håndterer alt fra algoritmer til innholdsmoderering.

– Det er viktig å huske at barns rettigheter ikke stopper ved en aldersgrense. Sosiale medier kan være positive for barn. De kan finne fellesskap, få informasjon og delta i samfunnsdebatter. Men dette forutsetter at plattformene er trygge, noe som krever langt mer enn bare en høyere aldersgrense.

Utfordringen med aldersverifikasjon

I Regjeringens pressemelding deler de ønsket å fremme Norges synspunkter i pågående prosesser i EU, deriblant systemer for aldersverifikasjon.

Judin påpeker at mange teknologiske løsninger, som bruk av biometri eller elektronisk ID, kan innebære økt risiko for personvernbrudd.

– Aldersverifikasjon må være både tilgjengelig og personvernvennlig. Vi kan ikke akseptere løsninger som ekskluderer brukere eller krever unødvendig mye data. Det er også viktig at vi finner metoder som ikke skader anonymiteten på nett.

Judin understreker at løsningen ligger i å styrke plattformenes ansvar. Han trekker frem EU og Digital Services Act (DSA) som et viktig skritt mot bedre regulering, men påpeker at dette krever samarbeid over landegrensene.

– Norge kan ikke løse dette alene. Vi er avhengige av internasjonalt samarbeid og at teknologiselskapene tar ansvar for å tilpasse seg lover og regler.

– Trengs bedre håndheving

Stipendiat i rettsvitenskap Ingvild Ericson skriver doktorgradsavhandling om behandling av barns personopplysninger gjennom kommersielle nettjenester. Hun er positiv til at regjeringen setter fokus på å bedre barns digitale hverdag, men mener samtidig at plattformenes ansvar må få mer oppmerksomhet.

– Problemet er ikke nødvendigvis at unge er på sosiale medier, men at plattformene ikke er tilpasset brukernes alder. Mye av det man ønsker å skjerme barn fra, handler ikke om iboende egenskaper ved sosiale medier, men om hvordan tjenestene finansieres. De drives av en modell som skal holde brukerne pålogget så lenge som mulig. Plattformene samler inn data, sporer brukere på tvers av nettsider, og algoritmene styrer hvilket innhold og reklame barna eksponeres for. Mye av dette er i strid med dagens regelverk, sier Ericson.

– Vi har allerede en 13-årsgrense som i liten grad kontrolleres av selskapene. Da hjelper det ikke i seg selv å heve den.

Hun mener løsningen kan være en bedre håndheving av eksisterende lover.

– GDPR forbyr behandling av sensitive opplysninger fra barn under 18 år, og allerede her er det brudd på regelverket.

Ericson understreker, som Datatilsynet, at barns rettigheter går utover personvern. Sosiale medier er også en viktig arena for deltakelse, læring og sosial samhørighet.

– Løsningen på plattformenes lovbrudd bør ikke primært være å begrense barns tilgang, men å sikre bedre regulering, tilpasning og håndheving, avslutter hun. Barn har rett til digital deltakelse, og det er plattformenes ansvar å tilpasse tjenestene til de som bruker dem – ikke motsatt

Møtte tech-selskaper

I desember møtte selskapene Meta, Google, Snapchat og TikTok digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun for å redegjøre for hvordan de kan bidra til at barn er trygge på nett.

– Jeg, og regjeringen, mener alvor. Selskapene og aktørene må forberede seg på tøffere reguleringer og krav, uttalte digitaliseringsminister Karianne Tung til VG i den forbindelse.