Samtykkelov: Juristforbundet går inn for en «ja er ja»-lov
Straffelovrådets hovedforslag går ikke langt nok, sier Juristforbundet i en resolusjon om styrket rettssikkerhet og beskyttelse mot voldtekt, som ble vedtatt på forbundets landsmøte.
Det ble mye diskusjon blant delegatene om et resolusjonsforslag om samtykkelov og styrket beskyttelse mot voldtekt, lagt frem under Juristforbundets landsmøte 9. november. Etter en lengre debatt ble det flertall for å kreve en såkalt «ja er ja»-lov.
I resolusjonen som ble vedtatt under landsmøtet, heter det at Norge er forpliktet gjennom Istanbul-konvensjonen til å sikre kriminalisering av seksuell omgang uten samtykke og at det derfor er nødvendig at Norge følger opp internasjonale forpliktelser for å sikre et tilstrekkelig rettsvern.
Og videre:
«Straffelovrådet har foreslått endringer, men hovedforslaget krever at fornærmede må uttrykke motstand for at vernet mot voldtekt skal tre i kraft. Dette forslaget går ikke langt nok i å beskytte de som forholder seg passive i frykt, traumer eller andre handlingslammende situasjoner. Juristforbundet mener at det alternative «ja er ja»-forslaget, der samtykke må aktivt gis, er en bedre løsning. Denne modellen sikrer at ansvaret for å innhente samtykke legges på initiativtakeren til seksuell omgang, og ikke på offeret», heter det i resolusjonen fra Juristforbundets landsmøte.
Les: Straffelovrådets NOU «Strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten»
Dommerforeningens delegater stemte blankt, fordi de mente at «hvordan Norges internasjonale forpliktelser skal gjennomføres på det aktuelle området, er et politisk spørsmål Dommerforeningen ikke har forankring i medlemsmassen for å uttale seg om».
- Manglende samtykke må bli det sentrale
Juristforbundet sier at dagens lovverk mangler en tydelig bestemmelse som kriminaliserer seksuell omgang uten samtykke:
«Dette skaper et rettslig paradoks der mindre alvorlige handlinger, som seksuell berøring, straffes, mens seksuell omgang uten samtykke ikke nødvendigvis dekkes av straffelovens voldtektsbestemmelser. En samtykkelov er nødvendig for å dekke dette hullet, der manglende samtykke må bli det sentrale elementet i definisjonen av voldtekt. Dette er også i tråd med allmenn rettsoppfatning, da mange antar at seksuell omgang uten samtykke allerede er kriminalisert som voldtekt».
Det vises også til at mange land, inkludert nordiske naboland og flere utenfor Europa, allerede har innført en samtykkelov som kriminaliserer seksuell omgang uten samtykke.
Normgivende
En slik lov vil kunne virke normgivende og bidra til å endre holdninger i samfunnet, sa flertallet på landsmøtet, som stilte seg bak resolusjonen som sier at «ingen skal måtte bevise sin motstand for å få rettslig beskyttelse mot seksuelle overgrep».
«Dette kan også føre til at flere ofre tør å si ifra eller anmelde overgrep, samtidig som ansvaret tydelig plasseres hos overgriperen», heter det.
