Voldtektssaker: - Fortsatt et problem hvordan det prioriteres
– Det har blitt bedre, men det er fortsatt et problem hvordan det prioriteres internt i politiet, sa Juristforbundets president da behandling av voldtektssaker ble debattert.
«De færreste voldtektssaker anmeldes, og det store flertallet av sakene ender med henleggelse eller frifinnelse. Hvorfor er det slik?» Det var problemstillingen og spørsmålet som ble stilt da Juristforbundet arrangerte debatt om temaet under Arendalsuka.
Ifølge voldtektsutvalget, som leverte sin NOU tidligere i år, rapporterer én av fem kvinner å ha blitt voldtatt minst én gang i livet.
«De færreste voldtekter anmeldes, og av disse er det svært få som ender med domfellelse. Til tross for at voldtekt og andre former for seksuell vold omtales som prioriterte områder for regjeringens politikk, har myndighetene ikke lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge. Utvalget er av den oppfatning at voldtekt som samfunnsutfordring og folkehelseproblem er underkommunisert, og i liten grad prioritert i fordelingen av offentlige ressurser», skriver utvalget.
Utvalget foreslår flere tiltak, blant annet styrket prioritering av voldtektssaker i politiet og påtalemyndigheten.
– Selv om det fremheves som et prioritert område fra regjering til regjering, så ser vi ikke tegn til endring. Vi ser at fagmiljøer har ressursmangel og for mange prioriteringer, sa Ole Henrik Augestad, lederen av voldtektsutvalget og kommuneoverlege i Sandefjord, under debatten i Arendal.
– Det har blitt bedre, men det er fortsatt et problem hvordan det prioriteres internt i politiet. Det er likevel først og fremst et sentralt problem at Stortinget gir en ny lov, og så følger de ikke denne opp med nok bevilgninger, sa president i Juristforbundet, Sverre Bromander.
For høy minstestraff?
I dag er minstestraffen for voldtekt til samleie tre års fengsel.
– Mange som opplever at de blir utsatt for seksuelle overgrep, velger å ikke anmelde på grunn av skam eller for å ikke skape store belastninger for noen man er glad i, spesielt når minstestraffen er på tre år, sa Augestad.
– Noen voldtekter er svært stygge. Andre er impulspreget av ungdom. De skal også ha straff, men det er ikke holdbart med en livsødeleggende straff, sa Rune Bård Hansen, lagdommer i Agder lagmannsrett.
Hansen trakk frem at det ofte er slik at begge parter er kraftig beruset.
– Og da er det en god del anmeldelser som er uklare med hensyn til hva som har skjedd. Mye av grunnen til at henleggelsesprosenten er høy er at anmeldelsesgrunnlaget er dårlig.
Mette Yvonne Larsen, advokat i Advokatfellesskapet Mette Y. Larsen & Co, trakk frem at forsvarere mangler innsyn i anmeldelser.
– Det er ofte snakk om unge i tung alkoholrus. Et sentralt spørsmål blir om klienter skal forklare seg i avhør eller ikke når det er slik at alle dokumenter blir klausulert. Vi får ikke gått gjennom anmeldelsen. Det er en uting, sa hun.