Satte samtykkelov på dagsorden

Juristforbundet arrangerte debatt om hvordan en lov kan se ut.

Eirin Eikefjord, Rune Bård Hansen, Elisabeth Rød og Trine Baumbach (Foto: Anders Schrøder Amundsen)
Eirin Eikefjord, Rune Bård Hansen, Elisabeth Rød og Trine Baumbach (Foto: Anders Schrøder Amundsen)

«Danmark, Sverige, Island, Storbritannia og Tyskland har et lovverk som fastslår at sex uten samtykke er en voldtekt. Hvorfor ikke Norge?», het det i invitasjonen da Juristforbundet inviterte til debatt på Juristenes Hus i Oslo.

Juristforbundet skriver at forbundet «støtter en lovendring som tydelig definerer at seksuell omgang uten samtykke er straffbart», men at det ikke er konkludert «når det gjelder innretningen»

Debatten går på om det skal være en samtykkelov der «ja betyr ja» eller om det skal være en lov der «nei betyr nei».

Den første modellen innebærer at seksuell omgang med en person som ikke klart samtykker er en voldtekt - slik at det ikke skal være nødvendig å si «nei», og at passivitet ikke skal kunne tolkes som samtykke.

Andreas Sjalg Unneland, Ingvild Wetrhus Thorsvik og
Ragnhild Male Hartviksen (Foto: Anders Schrøder Amundsen)

Under debatten ble det argumentert for begge modellene og Juristforbundet hadde invitert både fagfolk og politikere.

Juristforbundets president Sverre Bromander ledet samtalen, Anders Brosveet presenterte straffelovrådets rapport og det var innlegg av Gyrithe Trautner Ulrich, visestatsadvokat i Danmark og Trine Baumbach, jussprofessor i strafferett ved København universitet.

Anders Brosveet (Foto: Anders Schrøder Amundsen)

Temaet ble også diskutert av bistandsadvokat Elisabeth Rød fra advokatfirmaet Elden, lagdommer Rune Bård Hansen, politisk redaktør i Bergens Tidende Eirin Eikefjord, samt politikerne Andreas Sjalg Unneland (SV), Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) og Ragnhild Male Hartviksen (Ap).

Det var enighet om at beviskravet må holdes fast i sakene, uansett innretning på samtykkeloven som skal legges frem.

I mai uttalte Justisdepartementet til TV 2 at «en lovproposisjon vil bli fremmet for Stortinget så snart som mulig».

– Ingen er seksuelt tilgjengelige før de gir uttrykk for at seksuell samhandling er ønsket. Regjeringen og statsråden er opptatt av at dette formidles på en klar og tydelig måte i loven. Hvordan dette skal gjøres mer konkret, er regjeringen i ferd med å ta stilling til på bakgrunn av Straffelovrådets utredning og høringsuttalelsene, svarte departementet.

Denne våren har det vært flere demonstrasjoner rundt om i landet med krav om lover som sikrer at overgripere straffes.