Ny praksis for antakelse av faste forsvarere og bistandsadvokater: - Veldig fornøyd

Helt siden 2017 har Juristforbundets Forum for næringsdrivende påpekt at antakelsesprosessen manglet forutsigbarhet og åpenhet. Mandag ettermiddag vedtok styret i Domstoladministrasjonen (DA) ny praksis.

Siri Øvstebø (Foto: Advokat Siri Øvstebø as / Thomas Haugersveen)
Siri Øvstebø (Foto: Advokat Siri Øvstebø as / Thomas Haugersveen)

Forslaget til ny praksis ble utarbeidet i tett samarbeid med Advokatforeningen og Juristforbundet, der advokat Siri Øvstebø representerte Juristforbundet i arbeidsgruppen.

En av de viktigste endringene er at førstelagmennene nå får en reell beslutningsmyndighet i antakelsesprosessen av faste forsvarere og bistandsadvokater. Mens DA formelt sett beholder den endelige beslutningskompetansen, vil den materielle vurderingen av kandidatene nå primært ligge hos førstelagmennene, som inntar en aktiv rolle i utvelgelsen.

Sorenskriverne vil også spille en viktig rolle. I den nye praksisen skal sorenskriverne utarbeide innstillinger for kandidatene og samtidig redegjøre for egen habilitet i disse innstillingene. For å styrke transparensen vil Advokatforeningen få anledning til å komme med innspill til hvilke kandidater som bør innkalles til intervju og påpeke forhold som bør vektlegges i vurderingen.

Skal gjøres intervjuer

Intervjuer vil nå bli hovedregelen i antakelsesprosessen med snevre unntak. Ifølge Øvstebø gir dette tiltaket advokatene en bedre mulighet til å vise sin erfaring og kompetanse overfor domstolene. 

Advokatforeningen og Juristforbundet skal kunne foreslå kandidater til intervju, og intervjuene blir hovedregelen i utvelgelsen, sier Siri Øvstebø til Juristen.

- Dette gir advokatene en reell mulighet til å bidra, og det er jeg veldig fornøyd med, sier Øvstebø, som er styremedlem i Forum for Næringsdrivende i Juristforbundet – Privat.

Øvstebø understreker også betydningen av forutsigbarhet og innsyn når faste forsvarere og bistandsadvokater antas. 

De vil bruke forvaltningsloven analogisk for regler om innsyn, men klageretten omfattes ikke, forklarer hun. Øvstebø og Juristforbundet tok til orde for at forvaltningslovens regler skulle gjelde hele prosessen, også i klagesaker, men er likevel tilfredse med de vedtatte endringene. 

- Vi har vært opptatt av å utarbeide et praksisdokument som kan tas i bruk uten behov for lovendring, slik at vi kan enes om retningslinjer og gå videre med endringene, sier hun. Praksisdokumentet ble lagt fram for DAs styre og innstillingen ble enstemmig vedtatt mandag.

- Kvalifikasjonene hovedvekt

Et annet aspekt ved den nye utvelgelsen av faste forsvarere og bistandadvokater er en større vektlegging av kvalifikasjoner fremfor karakterer. 

I vår bransje har det vært sterkt fokus på karakterer, selv om disse kanskje ble gitt så langt tilbake som 20-30 år siden, påpeker Øvstebø. 

- Nå vil kvalifikasjonene ha hovedvekten, spesielt jo lengre ut i karrieren advokaten er, sier hun.

Bakgrunnen for endringen var kritikk fra blant andre Advokatforeningen og Juristforbundet, som mente at den tidligere antakelsesprosessen manglet forutsigbarhet og åpenhet.

- Dette har vi i Forum for næringsdrivende påpekt helt siden 2017, sier Øvstebø.

Kritikken førte til at det høsten 2023 ble opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra DA, Advokatforeningen, Juristforbundet og domstolene. Gruppen ble gitt mandat til å gjennomgå prosessen og foreslå forbedringer, og de leverte sin rapport med anbefalinger i juni i år, som ga endringene som nå er vedtatt.

Den nye praksisen trer i kraft fra 1. januar 2025, og har til hensikt å fremme åpenhet, styrket advokatmedvirkning og en strukturert prosess med tydelige roller for både førstelagmenn og sorenskrivere.