Juristforbundet ber DA om å bli involvert i arbeidsgruppe om oppnevninger

– Det oppfattes som en mulig inkurie at vi ikke ble nevnt, skriver Juristforbundet til Domstoladministrasjonen om en varslet arbeidsgruppe om advokatoppnevninger.

F.v. Håvard Holm, Lise Reiersen og Anders Schrøder Amundsen (Foto: Juristforbundet/Juristen)
F.v. Håvard Holm, Lise Reiersen og Anders Schrøder Amundsen (Foto: Juristforbundet/Juristen)

Næringsdrivende advokater i Juristforbundet har lenge vært kritiske til måten oppnevning av faste forsvarere og bistandsadvokater skjer på – de mener manglende innsyn og klagerett skaper tvil om at det er de beste advokatene med tid til å utføre sitt personlige verv som oppnevnes. 

Domstolene oppnevner faste forsvarere og bistandsadvokater på åremål. Betydelige offentlige midler tildeles på denne måten enkeltadvokater gjennom årelange oppnevninger. De faste advokatene sikres økonomisk trygghet og varige inntekter i minst 6 år, påpeker Juristforbundet.

Gjenoppnevnelse utover en periode kan bare skje når «særlige grunner» tilsier det 

Nylig meldte Advokatbladet at det i Trondheim krets ble oppnevnt bistandsadvokater for en tredje periode, altså hele 18 år, noe som skapte reaksjoner.

I et intervju med Advokatbladet i etterkant uttalte Domstoladministrasjonens direktør, Sven Marius Urke, at han ønsket å opprette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Domstoladministrasjonen, Advokatforeningen og domstolledere for å gjennomgå systemet for faste oppnevnelser.

Juristforbundet reagerer

Nå reagerer Juristforbundet på å ikke ble nevnt som deltaker i en slik arbeidsgruppe. I et brev til DA, skriver forbundets president Håvard Holm at Juristforbundet ber om å bli involvert i arbeidsgruppen for oppnevningsspørsmålet.

Holm peker på at de næringsdrivende advokatene i Juristforbundet gjennom flere år har kontaktet Domstoladministrasjonen og Justis- og beredskapsdepartementet med bekymringer knyttet til måten faste forsvarere og forsvarsadvokater oppnevnes og gjenoppnevnes på. 

Han skriver i brevet at det oppfattes som positivt at det nå nedsettes en arbeidsgruppe for å gjennomgå systemet.

«Juristforbundet har engasjert seg i saken i lengre tid. Det oppfattes derfor som en mulig inkurie at vi ikke ble nevnt i intervjuet i Advokatbladet gitt den mengden korrespondanse som har vært mellom Juristforbundet og Domstoladministrasjonen og departementet i denne saken. Juristforbundet ber på denne bakgrunn om bekreftelse på at vi naturlig blir inkludert i arbeidsgruppen og de forutgående diskusjonene knyttet til mandatet for dette arbeidet», skriver Holm.

– Ordningen er betenkelig

Leder for Forum for næringsdrivende i Juristforbundet, Lise Reiersen og leder for Juristforbundet Privat, Anders Schrøder Amundsen er kritiske til prosessen for oppnevninger.

– Ordningen er betenkelig både faktisk og juridisk. Faktisk fordi manglende innsyn og klagerett skaper tvil om at det er de beste advokatene med tid til å utføre sitt personlige verv som oppnevnes, sier Lise Reiersen på Juristforbundets nettsider.

– Justisdepartementet har over flere år forholdt seg passivt til en antagelse om at forvaltningslovens og offentlighetsloven saksbehandlingsregler ikke gjelder for disse oppnevningene. Det mener vi er feil, sier Anders Schrøder Amundsen.

De mener også at oppnevningspraksisen er uklar sett opp mot anskaffelses- og statsstøtteregelverket når Domstolsadministrasjonen anskaffer juridiske tjenester avgrenset til et bestemt antall advokater.

– Politisk støtte

– Justisdepartementet har i liten grad vært villige til å gå inn i dette. Vi har derfor sett oss nødt til å be Stortinget om hjelp. Så langt har blant annet Venstres medlem i justiskomiteen Ingvild Wetrhus Thorsvik sett våre bekymringer, sier Reiersen og Schrøder Amundsen.

– Vi oppfatter at vi nå har politisk støtte i at det er helt nødvendig å presisere at oppnevningspraksisen av faste forsvarere og bistandsadvokater ikke skaper den nødvendige tillit. Det er behov for innsyn og åpenhet, eventuelt via lovendring, sier de.