Politiadvokat frifunnet: – Står i en arbeidshverdag med stadig ressursmangel

Skjengen er medlem av Politijuristene, i Juristforbundet, som dekket utgiftene til advokat. I retten møtte Skjengen med advokat John Christian Elden ved sin side.

Line Skjengen sier til Juristen at hun er glad for utfallet av saken.

- Det er godt at dommen nå foreligger med den slutningen den har. Jeg er også veldig glad for at retten har gitt en god og grundig redegjørelse for rettstilstanden. Det er som retten skriver sikker rett at overordnet påtalemyndighet ikke kan anke over frifinnende dom for forhold som er frafalt av møtende aktor under hovedforhandlingen. Både politi- og påtaleansatte står i en arbeidshverdag med stadig ressursmangel. Det er ofte vanskelig å prioritere, og mange arbeidsoppgaver blir det umulig å få gjennomført - enten i det hele tatt, eller så snart som de burde, sier Skjengen.

I dommen påpekes det at det over tid har vært rettet søkelys mot påtalejuristers arbeidshverdag, blant annet gjennom Juristen.

Skjengen har jobbet som politiadvokat 2 ved Finnmark politidistrikt siden våren 2021. Høsten samme år overtok hun ansvaret for en straffesak hvor det var berammet hovedforhandling ved Indre og Østre Finnmark tingrett 27. september 2021. Politiadvokaten, som allerede hadde hendene fulle av oppgaver var, ifølge frifinnelsesdommen, påtaleansvarlig nummer fire eller fem i samme sakskompleks siden den første tiltalen ble tatt ut i 2019. Straffesaken mot den tiltalte mannen bestod av til sammen fire tiltalebeslutninger.

Tiltale 2019 – dom 2021

Skjengen overtok ansvaret for straffesaken etter at den var ferdig etterforsket og det var berammet hovedforhandling for tingretten. Hun skulle utføre aktoratet etter at den forrige påtaleansvarlige ble sykemeldt. Den tiltalte mannen hadde vært varetektsfengslet i en lengre periode. Hovedforhandlingen hadde også tidligere blitt utsatt ved minst tre anledninger og politidistriktets påtaleleder ønsket ikke at saken på ny skulle utsettes.

Hovedforhandlingen ble gjennomført i Vadsø i tidsrommet fra 27. september til 1. oktober 2021. Etter at hovedforhandlingen var påbegynt frafalt Skjengen flere av tiltalepostene mot den tiltalte mannen, i henholdt til straffeprosessloven § 254. Tiltalepostene ble frafalt på grunn av bevisets stilling, og Skjengen la ned påstand om at den tiltalte måtte frifinnes for de frafalte tiltalepostene. Indre og Østre Finnmark tingrett avsa dom 25. oktober 2021. For de frafalte forholdene avsa tingretten frifinnelsesdom uten noen realitetsprøvelse av sakene.

For de øvrige forholdene ble den tiltalte mannen domfelt i samsvar med påtalemyndighetens påstand til en straff av fengsel i 90 dager. Tingretten la ved straffutmålingen i formildende retning vekt på at straffeforfølgningen hadde pågått i over to og et halvt år og at det forelå et brudd på EMK art. 6 nr. 1 idet saken hadde hatt en liggetid på over ett år. Tingretten fant videre innledningsvis i dommen i 2021 grunn til å rette sterk kritikk av politi og påtalemyndighet for ulike forhold ved straffeforfølgningen, herunder tidligere utsettelser, bytter av påtaleansvarlige og saksbehandlingen ved etterforskningen.

I oktober 2021 oversendte tingretten dommen til påtalemyndigheten, ved Skjengen som møtende aktor. Myndigheten til å godta eller å anke dommen tillå imidlertid statsadvokaten og statsadvokatens ankefrist utløp senest 22. november 2021. Skjengen oversendte dommen til statsadvokaten med forslag om godtakelse av dom 12. desember 2021. Ved påtegning 16. desember 2021 tok statsadvokaten dommen til etterretning. Så kom anmeldelsene.

Fikk forelegg på 8.000 kroner

Faren til den fornærmede i saken med de frafalte tiltalepostene anmeldte politimesteren, påtaleleder og Skjengen i juni 2022 ti Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsen gjaldt flere forhold ved politiets etterforskning og håndtering av straffesaken mot den domfelte. Spesialenheten henla de anmeldte forholdene som «intet straffbart forhold funnet bevist».

Henleggelsen ble påklaget av fornærmedes bistandsadvokat til Riksadvokaten, som våren 2023 beordret ytterligere etterforskning. Etter at Spesialenheten hadde utført ytterligere etterforskning fant Spesialenheten i september 2023 grunn til å utferdige et forelegg på kr 8 000 til Skjengen for brudd på straffeloven § 172, jf. § 171 – grovt uaktsom tjenestefeil. Henleggelsen av anmeldelsene mot politimester og påtaleleder ble opprettholdt med samme begrunnelse som tidligere. Spesialenhetens avgjørelse ble på ny klaget inn til Riksadvokaten av fornærmedes far, som ved avgjørelse av 14. november 2023 ikke fant grunn til å ta klagen til følge.

Utfordrende

Skjengen nektet å vedta forelegget, og saken endte i retten. I dommen som nå er avsagt skriver tingretten at Skjengen forklarte at aktoratet hun overtok hadde vært utfordrende, og at hun fortalte at hun hadde fått begrenset tid til forberedelse. Dette er noe av hennes forklaring, ifølge dommen:  

«Sakskomplekset var omfattende. Etterforskningen bar preg av at det hadde vært ulike påtaleansvarlige i saken. I tillegg var saken dårlig redigert, og bevisoppgaven var ikke ferdigstilt. Ved gjennomgang av saken vurderte hun bevisbildet for flere av postene som svake og at de ikke ga grunnlag for domfellelse. Hun videreformidlet dette til påtaleder (…), som uttrykte at det ikke var ønskelig at saken ble utsatt på ny og at tiltalte fikk «gjøre så godt som hun klarte». Under hovedforhandlingen fant hun det riktig – i tråd med påtalemyndighetens objektivitetsplikt – å frafalle flere av forholdene på grunn av bevisets stilling etter straffeprosessloven § 73. Hun var etter bevisførselen under hovedforhandlingen ikke i tvil om riktigheten av dette. Hadde hun vært i tvil om bevisene var tilstrekkelig til å begrunne en domfellelse ville hun ha lagt ned påstand om frifinnelse, hvoretter retten ville ha vært nødt til å vurdere om det var grunnlag for å domfelle».

Dommen beskriver også at Skjengen forklarte at hun i ettertid hadde opplevd at det ble stilt spørsmål ved hennes vurdering om å frafalle forholdene istedenfor å nedlegge påstand om frifinnelse, og at statsadvokaten hadde gitt føringer om at møtende aktor som hovedregel ikke skal frafalle forfølgelsen i saker etter at hovedforhandling er påbegynt i saker hvor tiltalen er tatt ut av statsadvokaten.

Videre heter det i dommen:

«Tiltalte (Skjengen, red.anm.) forklarte at det var hennes ansvar som møtende aktor og påtaleansvarlig å sørge for at saker hvor Statsadvokaten hadde tatt ut tiltale eller hadde vedtakelses- og ankekompetanse ble oversendt til Statsadvokaten før ankefristens utløp, jf. straffeprosessloven § 68 og påtaleinstruksen § 27-1. Hun var videre kjent med at Statsadvokatens ankefrist i slike saker utløp senest fire uker etter at rettens avgjørelse hadde kommet inn til hennes kontor, jf. straffeprosessloven § 310 tredje ledd og påtaleinstruksen § 26-2.»

Erkjente tjenestefeil

Dommen gjengir Skjengens forklaring videre:

«Tiltalte (Skjengen, red.anm.) forklarte videre at hun i tiden etter dette hadde til hensikt at saken skulle oversendes til Statsadvokaten før ankefristen utløp. Tiltalte har videre erkjent at det var en tjenestefeil av henne å ikke oversende dommen før ankefristens utløp og at hun kan kritiseres for det. Hun kan imidlertid ikke se at tjenestefeilen i dette tilfellet var grov eller at hun hadde opptrådt grovt uaktsomt. Til dette viste tiltalte til at dommen etter hennes syn ikke ville bli anket. Det var ikke adgang til å anke forholdene som var frafalt. Videre var det ikke grunnlag for å anke straffutmålingen. Grunnen til at dommen ikke ble oversendt før etter den 22. november 2021 skyldtes en kombinasjon av andre viktige og mer viktige arbeidsoppgaver som måtte utføres før oversendelsen av denne saken.»

Høyt arbeidspress

Om sin arbeidssituasjon forklarte Skjengen at det var et høyt arbeidspress ved enheten og at hun som politiadvokat 2, og en av de mer erfarne påtalejuristene, hadde en krevende portefølje som bestod av mange prioriterte saker i henhold til Riksadvokatens føringer. Hun fortalte at politidistriktet i den aktuelle perioden hadde en stor «turn over» blant juristene og at dette i seg selv medførte en økt arbeidsbelastning for de gjenværende.

Skjengen viste for den aktuelle tidsperioden videre til oppfølgning av saker som gjaldt overgrep mot barn hvor det blant annet måtte vurderes om det skulle foretas tilrettelagte avhør av barn, aktorering av andre straffesaker, jourvakt med etterfølgende friperiode, oppfølgning av nye ansatte, oppfølgning av studenter, oppfølgning av ny portefølje, blant annet. Skjengen fortalte i tingretten at hun som følge av dette hadde manglende saksbehandlingskapasitet.

Tingretten kom til at det var klanderverdig av politiadvokaten å ikke levere dommen til statsadvokaten innen ankefristen, men ikke at det representerte et pliktbrudd som «verken er å anse som grovt eller at tiltalte har opptrådt grovt uaktsomt.»

Aktor: Kunne anket

I dommen skriver rettens administrator tingrettsdommer Knut Broberg blant annet dette i rettens gjengivelse av aktoratets argumenter:

«Forelegget bygger på at den manglende oversendelse av dommen førte til at Statsadvokaten ikke fikk tatt reell stilling til ankespørsmålet. For retten har Spesialenheten vist til at Statsadvokaten ble fratatt muligheten til å kunne anke de postene som tiltalte hadde frafalt og som retten hadde avsagt frifinnelsesdom for. Etter Spesialenhetens vurdering er det mulig å anke saker hvor retten har avsagt frifinnende dom uten en nærmere prøvelse av bevisene i saken etter at forfølgningen er frafalt etter straffeprosessloven § 73 første ledd. Når det gjaldt en mulig anke over straffutmålingen, var det Spesialenhetens vurdering at påtalemyndigheten ikke ville ha anket over straffutmålingen. Spesialenhetens vurdering var således utelukkende knyttet til den tapte ankemuligheten for de frafalte postene.»

Tingretten: ikke enig

«Retten er ikke enig med Spesialenheten denne vurderingen. I saker hvor møtende aktor har frafalt forhold på grunn av bevisets stilling etter at hovedforhandlingen er påbegynt skal retten avsi en frifinnende dom uten en nærmere prøvelse av bevisene, jf. straffeprosessloven § 73 første ledd. Etter rettens syn er det ikke mulig å anke en slik frifinnende dom. Spørsmålet følger ikke direkte av loven, men må forstås som en følge av systemets innretning. Når forfølgningen er frafalt så sent i prosessen har den tiltalte et krav på den oppreisning som ligger i en frifinnende dom, jf. Johs. Andenæs og Tor-Geir Myhrer, Norsk straffeprosess, samlet utgave ved Tor-Geir Myhrer, 4. utgave, Universitetsforlaget, 2009 s. 387, Juridika. Etter rettens syn vil det ikke være mulig for Statsadvokaten å anke bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet videre til lagmannsretten. En slik ankeadgang vil innebære et brudd på retten til å få prøvd skyldspørsmålet i to instanser. Dernest vil det heller ikke være feil i rettsanvendelsen eller feil ved saksbehandlingen. Lovens system er innrettet slik at møtende aktor har slik kompetanse etter straffeprosessloven § 254, uavhengig av vedkommendes egen påtalekompetanse i kraft av egen stilling. Retten finner støtte for en slik forståelse i juridisk teori», heter det blant annet.

Type hendelser som kan inntreffe

Domstolen tar også fatt i arbeidssituasjonen for påtalejurister.

«Bevisførselen har avdekket at dette er en type hendelser som kan inntreffe for ansatte i påtalemyndigheten i politiet. For Finnmark politidistrikt ble det for eksempel i forbindelse med egne undersøkelser og inspeksjon fra Statsadvokaten vist til funn av flere dommer for andre påtaleansvarlige enn tiltalte som ikke var oversendt Statsadvokaten innen ankefristens utløp. Retten antar også at slike hendelser tidligere kan ha inntruffet i landets øvrige 11 politidistrikt. Retten er imidlertid ikke kjent med at tilsvarende saker har medført strafforfølgning for møtende aktor/påtaleansvarlige. Retten har således ikke veiledende praksis å se hen til ved den konkrete vurderingen.»

Viste til situasjonen i Innlandet

Tingretten bruker også en nylig artikkel i Juristen som eksempel på at høyt arbeidspress hos påtalejurister kan få uheldige følger.

«Tiltaltes (Skjengens, red.anm.) unnlatelse skyldtes ikke slurv, glemsomhet eller en bevisst nedprioritering. Tiltalte hadde begrenset med tid på kontoret, samt et stort antall prioriterte arbeidsoppgaver. Det har i de senere år vært rettet søkelys mot ressurssituasjonen for påtalemyndigheten i politiet, senest i Juristforbundets medlemsblad «Juristen», nr. 2/2024. Bevisførselen har vist at situasjonen for påtalejuristene i Finnmark politidistrikt var meget utfordrende høsten 2021. I en sak som denne og med det utgangspunkt som tiltalte hadde høsten 2021, ligger hennes unnlatelse innenfor det rom for feil og feilprioritering som en påtaleansvarlig i en prekær arbeidssituasjon må kunne ha før det kan lede til et personlig straffeansvar som følge av sterk bebreidelse. Retten viser til at ikke enhver feilvurdering skal lede til et straffeansvar. Den unnlatelsen tiltalte gjorde seg skyldig i var ikke så klanderverdig at den bør lede til et straffeansvar.»

Spesialenheten uttaler til Rett24 at de vil benytte ankefristen til å vurdere saken før de tar en avgjørelse i ankespørsmålet.