Hardt pressede politijurister kjemper for å innfri samfunnsoppdraget

Situasjonen er alvorlig ved Innlandet politidistrikt. Politidistriktet fikk, som lyn fra klar himmel, ni drap i hendene på fem måneder.

Mengden av drapssaker krever ekstraordinær innsats. Mangelen på etterforskere er stor, men minst like ille er situa­sjonen for de som har påtaleansvar i disse sakene - politijuristene.

Mer å gjøre – må kutte

For Juristens utsendte blir alvoret til å ta og føle på. Vi møter Politi­juristenes lokale tillitsvalgte i politihuset på Hamar. Påtalejurister som, tradisjonelt sett, ikke er kjent for å rope ulv, ulv, i budsjettsammenheng, åpner opp.

De forteller om en situasjon hvor arbeidsoppgavene truer med å tvinge dem i kne, samtidig som de er pålagt å kutte i ressursbruken.

– Frykter tap av tillit

I tidligere tider brukte man gjerne begrepet «i manns minne» som et mål for å beskrive utvikling av situasjoner over tid. Julie Dalsveen er politiadvokat 2 og lokallagsleder for Politijuristene (PJ) i Innlandet.

Hun har et solid referansegrunnlag, med 16 års erfaring som påtalejurist i distriktet.

– Jeg har aldri opplevd en så alvorlig og vanskelig situasjon som nå. Verst er frykten for at vi ikke skal klare å oppfylle vårt samfunnsoppdrag, og at folk mister tilliten til politiet.

Seksuelle overgrep og familievold rammes

Etterforskning og iretteføring av drap står øverst på riksadvokatens prioriteringsliste. Med ni drap i løpet av en periode på fem måneder, måtte etterforskere og påtaleansatte ved Innlandet politidistrikt slippe det de hadde i hendene for å håndtere drapssakene.

Med drapsbølgen og manglende ressurser har politidistriktet vært nødt til å prioritere så hardt at selv saker som har høy prioritet, må settes på vent.

– Drapssakene kan det ta måneder, for å ikke si år, å få iretteført. Det er sånn nå at vi ikke klarer å håndtere godt nok saker som har prioritet rett etter drap, som seksuelle overgrep og familievold. Dette er saker som blir skjøvet på i tid, sier Dalsveen. Hun forteller at bistandsadvokater i Hamar erfarer at det er veldig lang ventetid på å få komme inn med anmeldelser de vil levere sammen med en fornærmet.

– Alle sakene har jo berørte, i form av fornærmede, siktede, tiltalte, pårørende, og det skaper naturlig nok frustrasjon når de opplever at sakene ikke prioriteres. Det er en frustrasjon som – i mange tilfeller rettes mot oss, noe som også er krevende å håndtere, selv om vi også opplever å få forståelse blant folk for den vanskelige situasjonen vi befinner oss i som følge av ressurs og kapasitetsproblemer, sier Dalsveen som peker på at politidistriktet i tiden før drapsbølgen rammet allerede hadde redusert bemanningen med 40 polititjenestepersoner. Dette var ikke påtaleansatte, men førte ifølge den lokale PJ-lederen til en svekkelse av etterforskning og politikraft.

Dalsveen peker også på at politijuristene etter 8. april i år fikk økt oppgave knyttet til bruk av omvendt voldsalarm (OVA).

– Vi har nå, i tillegg til andre oppgaver, ansvar for å vurdere og å beslutte bruk av OVA i akutte saker uten at det følger ekstra ressurser med, sier hun.

Og det var nettopp en drapssak – drapet på en 30 år gammel kvinne på Elverum like etter nyttår, som var en sterkt utløsende årsak til at prosessen med lovendringen som gir politijurister hjemmel til å ilegge bruk av OVA ble fremskyndet. Kvinnen som ble drept i Elverum hadde ikke fått innvilget søknad om bruk av omvendt voldsalarm som beskyttelse mot mannen som til slutt tok hennes liv.

Henleggelse x 3?

Den akutte og vanskelige situasjonen i Innlandet politidistrikt blir gjenspeilet i tallene over politidistriktets behandling av straffesaker. Oversikten fra Innlandet politidistrikt viser at rundt 400 saker måtte henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet eller og uforholdsmessig ressursbruk i løpet av årets fire første måneder. Dette er like mange saker som ble henlagt med samme begrunnelser samlet i løpet av 2022 og 2023.

– Det er gitt ordre om å henlegge flere saker for å stramme til hva ressursene brukes på, sier Dalsveen.

Nestleder i PJ Innlandet, politiadvokat Hildegunn Tronsli, sier til Juristen at det blant de henlagte sakene er mange bedragerier.

– Paradokset er jo at dette er blant lovbruddene som øker i antall, med blant annet økende svindel på nettet. Vi frykter hvilket signal dette gir, og har allerede sett på chatter mellom slike lovbrytere at de spekulerer i at slike saker ikke blir fulgt opp av politiet, sier Tronsli.

Trodde på løfter

De to tillitsvalgte forteller at ressurssituasjonen for Innlandet politidistrikt generelt har vært utfordrende de siste årene. Dette har, ikke minst, vært følbart for påtalejuristene som sier de over år har erfart at påtalemyndigheten er en salderingspost. De følte derfor en sterk glede da politijuristene i 2023 opplevde å bli innført i statsbudsjettet som egen budsjettpost, 4.4.3, i tillegg til den vanlige og store posten som omfatter hele politiet, 4.4.0.

– Det ga oss muligheten til å følge pengene og se at bevilgningene faktisk ble brukt i påtalemyndigheten.

– Det ble også anført at det ikke skulle overføres penger fra 443-posten til 440-posten, og at dette skulle innebære en reel styrking av påtalearbeidet, sier de to. De forteller at realiteten nå har blitt en annen.

– Vårt påtalebudsjett blir kuttet tilsvarende 10 prosent for å bidra til å dekke andre utgiftsposter ved politidistriktet. Politidirektoratet har tidligere uttalt at det ikke er anledning til å flytte midler fra påtalekapittelet, men har nå innført rammetrekk, som også skal kunne gjøres på påtalebudsjettet. Konse­kvensen blir at midler fra påtale da også blir brukt til andre formål. Vi stiller oss spørsmål om dette ikke bryter med budsjettvedtaket politikerne på Stortinget fattet da de etablerte egen post for påtale i statsbudsjettet, sier Dalsveen og Tronsli.

Innlandet politidistrikt har i dag 53 påtalestillinger.

– Kuttet på 10 prosent representerer derfor om lag fem påtalestillinger, og vi venter at det vil materialisere seg i form av at det blir færre påtalejurister her til høsten, selv om vi håper det beste, sier Dalsveen. Hun frykter også at den pressede situasjonen for politiadvokatene vil kunne merkes i domstolene, i forhold til forberedelse og aktorering av saker der.

Utfordret justisministeren

Tor André Johnsen (Frp), som er medlem i Stortingets justiskomitee har reagert på situasjonen både for polititjenestemenn og påtaleansatte ved Innlandet politidistrikt. I et skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl så sent som 21. mai år, begrunnet Johnsen sitt spørsmål med følgende: «Politiet i Innlandet har i 2024 måtte henlegge over 400 saker på grunn av kapasitetsmangel. Det er like mange som i 2022 og 2023 til sammen.» Johnsen stilte så et spørsmål med en temmelig ironisk tone:

«Er statsråden fornøyd med at Innlandet politidistrikt så langt i 2024 bare har måtte henlegge 400 saker på grunn av manglende kapasitet, og hvor mange saker må henlegges som følge av kapasitetsmangel før statsråden mener det er problematisk?»

Emelie Enger Mehl svarte følgende:

«Jeg er opptatt av at det henlegges færrest mulig saker ut fra kapasitetshensyn. Det er Riksadvokat­embetet som har det øverste faglige ansvaret for straffesaksbehandlingen, og som har gitt ut retningslinjer for de faglige vurderinger som skal gjøres ved henleggelser. Det er gitt et eget rundskriv som grundig regulerer adgangen til henleggelse grunnet saksbehandlingskapasitet. Sakens alvors­­grad vil være et sentralt moment i vurderingen. Jo mer alvorlig konsekvensene av den anmeldte handling er for den fornærmede, jo høyere er terskelen for kapasitetshenleggelse.» Mehl fortsatte:

«Politimestrene har ansvaret for å disponere distriktets ressurser innenfor gjeldende budsjettrammer slik at distriktet på en best mulig måte ivaretar politiets ulike oppgaver, herunder føringer fra Riksadvokatembetet om straffesaksbehandling.»

Har varslet om kritisk risiko

Juristen har kontaktet politimester Johan Brekke for å få hans beskrivelse av situasjonen.

– PJs tillitsvalgte sier at det kuttes 10 prosent i påtalebudsjettet i Innlandet, at dette i kroner og øre representerer fem påtalejurister, og at det opprinnelig ikke var ment at påtaleposten i statsbudsjettet, som ble innført i fjor, skulle kunne overføres og brukes til annet enn påtale. Har du noen kommentar til dette?

– Innlandet politidistrikt har iverksatt en rekke tiltak for å komme i økonomisk balanse i 2024. Blant annet har vi redusert rammetildelingene til de ulike enhetene i politidistriktet, inkludert Felles enhet for påtale. Påtalebudsjettet, kapittel 443 hos oss er 72 millioner. Felles enhet for påtale har fått 5 millioner i rammetrekk, noe av dette trekket skal også tas på påtale sin andel av 440-budsjettet. Det er mitt ansvar å holde den overordnede budsjettrammen for politidistriktet og samtidig gjøre nødvendige grep for å få distriktet i økonomisk balanse. Ingen av kapitlene er skjermet for kostnadskutt, og det har vært nødvendig å foreta økonomisk trekk også for påtalebudsjettet.

– Har du fått noen løfter, eller «verktøy» fra POD, til å løse ressurs- og kapasitetsmangelen i ditt distrikt? I så fall hva?

– Jeg har varslet POD om kritisk risiko for manglende måloppnåelse i 2024 på grunn av ressurssituasjonen, og POD har i samråd med UP besluttet å midlertidig tilbakeføre en del personell fra UP til politidistriktet.

– Hvordan vil du, som politimester, kort beskrive situasjonen ved Innlandet politidistrikt nå?

– Etterforskningen i forbindelse med drapssakene samt en krevende situasjon med manglende kapasitet innenfor etterforskning og påtale over tid har til sammen medført at politidistriktet står i en ekstra krevende situasjon. Flere saker henlegges, saker vi ellers ville ha etterforsket henlegges nå, og vi bruker lenger tid. Men, det skal ikke være tvil om at vi kommer hvis det er akutt behov for hjelp. Avslutningsvis understreker jeg at det er min jobb å levere så mye og god polititjeneste til innbyggerne som mulig ut fra tildelt ramme.