– Uheldig for den alminnelige rettsfølelsen
Helge Hartz er en erfaren advokat og fast forsvarer i Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett. Han roper et varsku over situasjonen som råder ved Innlandet politidistrikt.
Juristen ønsket å undersøke hvilke utslag et overarbeidet politi gir for andre aktører i rettskjeden. I tillegg til å være fast forsvarer er Hartz fast bistandsadvokat for Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
– Merker du, som fast forsvarer, konsekvenser av den vanskelige ressurssituasjonen ved Innlandet politistasjon generelt, og for politijuristene spesielt? Og på hvilken måte?
– Som forsvarer har jeg registrert at saker, som er mer eller mindre klare for berammelse, har blitt liggende over tid som følge av omprioriteringer hos politiet og påtalemyndigheten relatert til andre større saker.
– Har du klienter som opplever å måtte vente lenge på å få sine saker opp for retten, og – dersom det er tiltalte – å kunne bli ferdig med sakene?
– Ja, jeg bistod nettopp en klient som hadde erkjent straffeskyld for et forhold og videre erkjent det faktiske for et annet forhold i avhør i november 2022. Saken kom først opp til behandling i tingretten i mai 2024 hvilket har medført at tiltalte har gått uforholdsmessig lenge uten å få «avsluttet» saken for sin del. Dette har også en side til to fornærmede i samme sak som har måtte gå med denne saken hengende over seg over så lang tid. Dette er uheldig.
– Hvis dette merkes godt blant dine klienter, hvordan vil du karakterisere situasjonen?
– Jeg synes det er vanskelig å påstå at våre klienter merker dette godt, men vi som aktører merker nok dette godt. Saker som vanligvis er opplagte og hvor siktede vanligvis skal ha en dom, kan nå henlegges bl.a. som følge av ressursmangler hos politiet. Dette er uheldig for de partene som er direkte involvert i saken, men også for den alminnelige rettsfølelsen blant folk generelt. Politi og påtalemyndigheten bør åpenbart få mere ressurser slik situasjonen er nå.
– Gjør noe med motet
Elisabeth Viken representerer advokatfirmaet Campell og co. Hun har tidligere uttalt seg til NRK om situasjonen, og viste da til en sak som ble anmeldt i august i fjor. Saken, som handlet om både fysisk, psykisk og seksualisert vold ble henlagt på bevisets stilling i februar i år. Hun forteller at det er vanskelig for hennes klienter å forstå hvorfor det tar så lang tid, eller at sakene blir henlagt.
– Det at man ikke blir prioritert hos politiet, det gjør jo noe med tilliten til politiet. Det gjør også noe med motet å gå til en anmeldelse, som jo er et alvorlig skritt for mange, sier Viken til NRK.
– Utfordringer med politiets arbeid
Juristen innhentet også erfaringer fra tingrettene som behandler saker fra Innlandet politidistrikt. Etter Juristens henvendelse har sorenskriver Ingjerd Thune hatt møte med dommerne i Vestre Innlandet tingrett om saken. Vestre Innlandet tingrett har rettssteder på Fagernes, Gjøvik, Lillehammer og Vågå. Thune formidler følgende synspunkt på epost etter møtet:
– Vi opplever dessverre en del utfordringer med politiets arbeid. Det kan synes som aktorene har det travelt, og at det kan gå utover kvaliteten på arbeidet.
Romerike og Glåmdal tingrett har rettssteder på Eidsvoll, Kongsvinger og i Lillestrøm. Sorenskriver Odd Magne Gjerde svarer følgende på epost om erfaringene med Innlandet politidistrikt:
– Ut fra den situasjonsbeskrivelse som gis, er det ikke vanskelig å skjønne at ressurssituasjonen i politidistriktet er svært utfordrende. Antallet drapssaker første halvår er unormalt høyt. At dette vanskelig lar seg kombinere med trange budsjetter, sier seg i grunnen selv. Vi kan likevel ikke si å ha merket noen endring i vår relasjon til Innlandet politidistrikt dette året. Aktorene har nå, som tidligere, møtt godt forberedt til de sakene de har hatt hos oss.
Sorenskriver Mari Bø Haugstad ved Østre Innlandet tingrett, som har rettssteder på Hamar, Elverum og Tynset, skriver følgende i epost til Juristen.
– Jeg er enig i Odd Magne Gjerdes syn på dette. Jeg kan heller ikke si at vi merker noe på dette i sakene som føres hos oss. Jeg antar at det sannsynligvis er de fornærmede som merker dette best i form av økt henleggelsesprosent som beskrevet.