Opplevde å få trusler: – Det var ubehagelig og skapte usikkerhet i lang tid

Politiadvokaten ønsker å være anonym. Hun forteller at andre har blitt utsatt for verre ting enn det hun opplevde, men at aggresjon og forfølgelse fra lovbrytere hun har blitt utsatt for i, og i forbindelse med, jobb skapte sterkt ubehag og også usikkerhet lenge etter.

– Jeg aktorerte i en hovedforhandling da tiltalte – en mann som av sikkerhetshensyn bar bodycuff (et håndjernbasert beltesystem for å kontrollere særlig aggressive, utagerende og rømningsfarlige personer, red.anm.) – i retten – tilsynelatende umotivert rettet et voldsomt raseri mot meg og gjorde hva han kunne for å treffe meg ved å flere ganger spytte mot meg, sier politiadvokaten.

Mannens spyttklyser nådde ikke helt frem. Etter inngripen fra politi og sikkerhetspersonell ble han tatt hånd om, og rettssaken kunne gjennomføres etter en pause. 

– Det var noe jeg aldri hadde opplevd før, og ubehaget satt ved i en god stund, sier kvinnen til Juristen. 

Private opplysninger

En annen gang opplevde hun å få brev hjem, med trusler fra en domfelt mann som påstod at hun skyldte ham penger i forbindelse med en ankeprosess.

– Påstanden var helt på jordet, og det var ikke selve trusselen som føltes mest alvorlig. Verre var at det i brevet kom frem at han hadde skaffet seg hele mitt personnummer, og at han hadde klart å finne min adresse, sier politiadvokaten. 

Allerede før, og uavhengig av, den aktuelle personen hadde hun gjort hva hun kunne for å hindre at uvedkommende skulle finne private opplysninger om henne.

– I likhet med de fleste av mine kolleger er jeg nøye med å ikke oppgi fullt navn og adresse på sosiale medier eller andre steder der noen med dårlige hensikter kan lete i et forsøk på å finne ut bosted, eller kartlegge på andre måter. At vedkommende hadde funnet mitt personnummer tydet på at han hadde nedlagt et arbeid i å finne ut ting om meg. Det var ubehagelig og skapte usikkerhet i lang tid, sier politiadvokaten som forteller at både spytteepisoden og trusselbrevet skjedde for flere år siden, og at hun ikke har opplevd noe liknende i tiden etter.

Mange ønsker flere verktøy

– Heldigvis tilhører det unntakene å oppleve slik uønsket oppmerksomhet. Men som politijurist, og på bakgrunn av det jeg også har opplevd, har jeg forståelse for at mange av mine kollegaer ønsker flere verktøy for å kunne verne seg. Vi er jo i retten i jobbsammenheng og prøver å gjøre en jobb som vi er satt til å gjøre. Det man opplever av slike hendelser føles som om det er rettet mot deg som person, selv om det sikkert ikke er det. Likevel – det gjør noe med deg, sier politiadvokaten. 

Hun påpeker at politijurister – i motsetning til polititjenestemenn – ikke har en standardopplæring i å håndtere trusler og utagerende mennesker.

– Vi som har master fra jussen har ikke noe i vår utdannelse for å håndtere slikt, og heller ikke noe i grunnopplæringen som påtalejurist. I veldig mange av rettssalene vi jobber i har vi heller ingen retrettmulighet hvis noe skal skje. Ofte blir vi sittende innerst i salen hvor eneste vei ut er forbi tiltalte. Vi har heller ikke noe å forsvare oss med. I utgangspunktet har vi bare kappen og pc-en.

Forslag i spørreundersøkelse

I en spørreundersøkelse foretatt av Politidirektoratets (omtalt i Juristen her) er politiadvokatene, i tillegg til å bli spurt om de har vært utsatt for vold, trusler, sjikane eller hatefulle ytringer, også spurt om hvordan hvilke tiltak de mener kan gi dem bedre vern mot slike episoder. Dette er noen av politiadvokatenes forslag:

«Jurister bør gis noe grunn­leggende opplæring i hvordan man håndterer utagerende personer (særlig relevant under rettsmøter) i tillegg fokus på hvordan man håndterer plagsom adferd/trusler som gis over sosiale medier/sms eller annen digital kontakt.»

«Jeg ønsker sterkt at politi­advokater utstyres med mobil voldsalarm i retten. Det er ofte vi går i saker hvor vi ikke kjenner tiltalte, typisk i foreleggssaker og da er det umulig å utføre en tilfredsstillende risikovurdering. Det er først i 2023 at aktor har tilgang til en alarmknapp i retten her, men denne er fastmontert og forutsetter at aktor står ved den for å kunne bruke den.»

«Det bør være klar standard at man ikke kan søke opp de ansatte i politiet i offentlige registre. Vi burde ha bedre sikkerhet i retten. Vi bør ikke gå inn sammen med de tiltalte. Vi burde ha mulighet til å komme oss ut via en egen dør bak der vi sitter i rettssalen.»

«Jeg ba om opplæring og klarering på pepper da jeg jeg i den perioden arbeidet mye med integrering/fengsling av utenlandske statsborgere – ref. utlendingsloven. Jeg fikk avslag på dette. Det bør vurderes å gi adgang til at politijurister i spesielle tilfelle kan trenes opp og gis adgang til å bruke pepper spray til selvforsvar.»

Både kritikk og ros av ledelsen

På spørsmål om politijuristene fikk oppfølging fra arbeidsgiver under, eller etter, tiltaksperioden som fulgte etter å ha vært utsatt for trusler, sjikane eller vold, var mange negative til oppfølgingen:

«Jeg hadde jobbet i 10 år, hvilket sikkert hjalp på mine vurderinger av hvorvidt dette var alvorlige hendelser. Trusselen var svært ubehagelig, fordi jeg hadde et lite barn og fordi jeg ikke fikk vite det før 2 uker senere. Jeg fikk da tilbud om diverse tiltak, men etter min vurdering var dette ikke tilfredsstillende. Jeg skulle vært informert med en gang.»

«Hadde kanskje hatt behov for en samtale om hendelsene i etterkant med psykolog eller en som er god på trusselsaker.»

Men, det kom også positive kommentarer:

«Jeg har inntrykk at oppfølgning som følge av vold/trusler er blitt forbedret.»

«Føler meg trygg og ivaretatt hos politiet. Kontakten med mine ledere er like god som en melding i synergi eller andre steder. Det skjer jo endringer også i fremtiden. Ikke hatt noen problemer senere med trusler heldigvis!»

Forholdsvis mange respondenter svarte kritisk i fritekst om forståelse hos arbeidsgiver/leder:

«Det har over tid blitt tatt for lett på disse utfordringene ifht. ansatte i påtalemyndigheten.»

«Uklare tilbakemeldinger, beskjed om at jeg ikke skulle bry meg, at dette var ganske vanlig, osv. at man vurderte at dette ikke ville bety noe videre, at noe ville skje osv.»

«Mitt inntrykk er at terskelen for hva som tåles har utviklet seg til å bli for lav sett i lys av hva slags jobb man har. Opplever at arbeidsgiver uansett tar slike trusler på stort alvor, har gode rutiner og at det følges opp på en svært god måte.»

– Problemet større enn vi antok

Leder av fagforeningen Politijuristene, Marianne Børseth Steensby, mener det på ledernivå i Politidirektoratet, og blant ledere rundt om i politidistriktene må reageres, slik at forslagene fra politiadvokatene følges opp og tas på alvor.

– Problemet med vold og trusler overfor politiadvokater er større enn det vi antok før undersøkelsen ble iverksatt. Etter at vi fikk de resultatene som fremgår er det viktig å poengtere betydningen av at Politidirektoratet tar tilbakemeldingene fra politiadvokatene på alvor, også når det gjelder hvilke tiltak som de ulike politiadvokatene mener ville vært formålstjenlig for å kunne begrense omfanget av det de utsettes for. Risikonivået må tas hensyn til, og tiltak iverksettes. Det være seg selvforsvarskurs, mobil voldsalarm når man er bekymret for et tilspisset trusselnivå, og for enkelte sakstyper bør det foretas risikovurderinger før sakens parter møter i retten, sier Børseth Steensby. 

Hun mener ledelsen lokalt også bør legge til rette for å holde en debrief i tilfeller der politiadvokater har vært utsatt for vold og trusler.

– Det må gjøres på en profesjonell måte, ikke bare med kollegaer og leder, men kanskje også med en psykolog i regi av bedriftshelsetjenesten. Det bør også gjennomføres en oppfølgingssamtale dersom man har vært utsatt for vold og trusler, sier Børseth Steensby.

Marianne Børseth Steensby mener det er viktig og bra at det settes et søkelys på politijuristenes arbeidshverdag.

– Jeg er glad for at Politi­direktoratet nå har et kunnskapsgrunnlag som de kan jobbe videre med for å sikre politiadvokatene bedre i fremtiden, sier hun.