Undersøkelse: Påtalejurister rammes av trusler, sjikane og vold

Politidirektoratet skal utarbeide en rapport om funnene og er i ferd med å finne tiltak som på best mulig måte kan verne påtalejuristene mot trusler og vold. Arbeidet er ikke ferdig før POD har ferdigstilt en rapport med sammendrag og forslag. Dette vil fortsatt ta noe tid.

Juristen har imidlertid fått tilgang til selve undersøkelsen, og kan nå presentere funnene.  

Brutal virkelighet 

Undersøkelsen, som er den første i sitt slag her i landet, inneholder rystende skildringer, fortalt av politijurister som er på jobb i tjeneste for staten og innbyggerne. 

Politijurist løper for livet i retten med voldsutøver etter seg, politiadvokater opplever å bli hengt ut på nettet og anmeldt av psykisk syke personer, opplever trusler mot ektefelle og barn, påtalejurister opplever at det spres løgner om dem i blogger og eposter sendt til fremstående personer innen politikken, påtalemyndigheten og media.

Dette er bare noen eksempler på en virkelighet slik mange politiadvokater beskriver den. 

55 prosent svarte ja 

Alle landets politiadvokater, som POD har ansvar for, er spurt om de har vært utsatt for vold eller trusler, sjikane og hatefulle ytringer som følge av at de jobber som påtalejurister. Hele 55 prosent av politiadvokatene som deltok i undersøkelsen svarer bekreftende på spørsmålet.

På spørsmålet om hvor mange ganger man har opplevd slike episoder svarer en av tre, eller 72 politiadvokater, at det er èn gang. 144 politiadvokater svarer at de har opplevd slike episoder 2-5 ganger.

Fem av politiadvokatene svarer at de har vært utsatt for vold eller trusler, sjikane og hatefulle ytringer 20 ganger eller fler. Deltakerne i undersøkelsen har svart anonymt. 

30 prosent svarte ja på trusler 

Politidirektoratet hadde i 2023 et overordnet personalansvar for i alt 995 påtaleverk. Arbeidet med vold og trusler er et av de overordnede målene i PODs HMS-handlingsplan for 2022 og 2023. I 2022 ble det laget en overordnet risikovurdering som utpekte syv områder som skal prioriteres i videre arbeid.

Et av disse prioriterte områdene gjelder politijurister. Det var lite kunnskap tilgjengelig om denne ansattgruppen, men det ble antatt at disse til tider kunne bli utsatt for betydelige risikoer.

POD nedsatte en arbeidsgruppe som foruten to deltagere fra direktoratet består av representanter fra fire ulike politidistrikt, en fra politiets utlendingsenhet og en representant fra fagforeningen Politijuristene, representert ved Politijuristenes leder, Marianne Børseth Steensby.

POD, skal i samarbeid med arbeidsgruppen gå igjennom undersøkelsen og utarbeide en endelig rapport som skal brukes som grunnlag for å iverksette tiltak. 

Svarprosenten på undersøkelsen er, i følge POD, på 37 prosent. Dobbelt så mange kvinner som menn svarte.

På spørsmål om politiadvokatene har vært utsatt for vold svarer åtte ja. 142, eller 30 prosent, svarer ja da de blir spurt om de har vært utsatt for trusler.

23 svarer ja når det gjelder hatefulle ytringer. 188, eller 39 prosent, svarer ja på spørsmål om sjikane og/eller plagsom atferd.

217, eller 45 prosent av de som svarte, oppgir at de ikke har opplevd noe av verken vold, trusler, hatefulle ytringer, sjikane og/eller plagsom atferd så langt. 

Sårbare i retten 

Undersøkelsen viser at nær halvparten av hendelsene rammer politiadvokatene mens de befinner seg i retten, og typisk i forbindelse med et fengslingsmøte. 

I sin fritekstforklaring sier politiadvokatene følgende om episodene i retten: 

«Kjenner flere som har opplevd hendelser, både trusler og fysisk vold. Synes særlig domstolene kunne vært mer proaktive mht sikkerhet for aktører.» 

«Påtalejurister er svært utsatte i retten. Særlig på små steder.» 

«Det er fortsatt sånn at vi går i retten uten hjelpemidler.» 

«Det er ingen sikkerhetsvakt i mine lokale rettssteder og de ansatte i skranken sitter bak en glasskjerm langt unna rettssalene.» 

«Vanskelig ressurssituasjon gjør det krevende å be om ekstra ressurser i retten.» 

Distanse på videokonferanse

Det fremkommer også en hypotese om at bruk av såkalt VTC – videokonferanse, for eksempel i fengslingsmøter, hvor påtalejuristen ikke møter fysisk, men bare over video - skaper en større distanse mellom personen som fremstilles som fengsling, og politiadvokaten. 

En politiadvokat beskriver følgende:  

«Jeg har gjennom 12 år som politiadvokat alltid forsøkt å skape en grei atmosfære og relasjon til de jeg fengsler. Det har jeg lyktes med. Etter at (politidistriktet hvor politiadvokaten jobber, red.anm.) i svært mye større grad har gått over til å møte opp i fengslingsmøter via VTC, så har flere pågrepne vist fingeren, ol, til kameraet i rettsmøter. Dette er ikke direkte truende, men jeg opplever at jeg som møtende prosessfullmektig for politiet via VTC, ikke lenger klarer å skape en tilsvarende relasjon til de pågrepne som jeg gjorde da jeg møtte dem fysisk tidligere. Det blir en større distanse til klientellet. Det tror jeg gjør noe med hvordan disse opplever politiet, og politiadvokater.

Vi er ikke lenger personer som kan ta dem i hånda, uttrykke empati og ønske dem lykke til, vi er figurer på en skjerm de kan vise fingeren til. Og det gjør kanskje også noe med tilliten til politiet og påtalemyndigheten på lengre sikt.» 

Politiadvokat løp for livet 

I undersøkelsen svarer åtte av politiadvokatene at de har vært rammet av vold, mens antall rammede av trusler er langt høyere. 

Noen eksempler av opplevde hendelser som politiadvokatene beskriver i fritekst: 

«Ved den ene hendelsen ble jeg løpt etter i retten av en som var blitt varetektsfengslet. Arrestforvarer ble slått ned og det var blod på gulvet. Neste dag ble jeg sendt i fengsling - i samme sal. Ubehagelig. Vedkommende fikk 10 måneder for forholdet.» 

«Det dreier seg om en psykisk syk person, som har det med å bli veldig fokusert på den som gjør inngrep overfor henne. Hun skal saksøke meg og det er stadige innlegg på facebook, hvor hun henger meg ut og hvor hun gjentar at hun skal saksøke meg. Hun anmeldte meg også til Spesialenheten for politisaker, som henla saken som intet straffbart forhold bevist.» 

«Jeg fikk en telefon fra en fornærmet i en sak jeg hadde henlagt. Han fremstod truende på telefon og ytret på et tidspunkt noe sånt som at «...dette kan fort skje med din kone og barn". Det var ubehagelig, men jeg opplevde at mine nærmeste ledere tok meg på alvor og jeg fikk pratet ut om det der og da. Vedkommende hadde nok ikke voldskapital og det kan ha vært en uheldig formulering, men det satt en støkk i meg som første gang jeg opplevde noe slikt.» 

«I mitt tilfelle har en fyr en blogg der jeg jevnlig omtales på uriktig vis, i tillegg spres det usannheter i mail som sendes til alt fra fylkesleger, aviser, statsminister, statsadvokat osv.» 

Vil hente erfaring fra Sverige 

POD jobber nå for å finne tiltak som skal kunne gi politijurister et bedre vern og er i ferd med å avtale et møte med den svenske Åklagermyndigheten. Hensikten er å innhente erfaringer fra kolleger på andre siden av grensen. Svensk påtalemyndighet skal ha kommet langt i sitt sikkerhetsarbeid for å beskytte sine politijurister. 

I et brev til Åklagermyndigheten beskriver POD resultatene av sin undersøkelse, og skriver blant annet:

«Politidirektoratet har nylig gjennomført en undersøkelse blant politiadvokater med spørsmål om de har blitt utsatt for vold eller trusler. Svarprosent på spørreundersøkelsen var 37%, av disse svarte 55% at de hadde blitt utsatt for vold eller trussel, samt hatefulle ytringer og sjikane. Det er relativt lite akutt vold, men det forekommer. Resultatene fra undersøkelsen viser at det er nødvendig å gjennomføre tiltak i Norge». 

I brevet anmoder POD  svenskene om råd, og stiller blant annet følgende spørsmål: 

• Praktiseres oppfølgingen av påtalejurister likt i hele Sverige når det gjelder sikkerhetsspørsmål?  

• Iverksettes det automatisk tiltak ved ansettelse f.eks. adressesperre el.l., eller vurderes dette i den enkelte sak / for den enkelte medarbeider? 

• Hva finnes av sikkerhetsopplæring som gis til de ansatte?   

• Hvordan registreres hendelser / avvik?  

• Er det opp til den enkelte medarbeider å selv anmelde trusler / vold, eller anmelder arbeidsgiver på deres vegne?  

• Fører anmeldelser til domfellelser?