Statsbudsjettet: Forventer bedre finansiering av jusstudiet for å tilføre tiltrengt digital kompetanse
– Juristene må snarest komme i gang med å bidra til tydelige rammer for digitaliseringen, men dette krever ny kunnskap som ikke inngår i juristenes utdanning i dag, sier Juristforbundets president.
Foran fremleggelsen av statsbudsjettet sier Juristforbundets president Sverre Bromander at han forventer satsing på utdanning og forskning – og at rettsvitenskapen har vært underprioritert i mange år.
«I Utsynsmeldingen foreslår regjeringen en økning i antallet studieplasser innenfor flere fagområder, men vil ikke bevilge midler til disse plassene», skriver forbundet.
– Utdanningen i rettsvitenskap har vært underprioritert i årevis. Faktisk er jussen blant de dårligst finansierte akademiske utdanningene. Med den eskalerende rettsliggjøringen, digitaliseringen og globaliseringen er dette skremmende. Juristforbundet forventer at statsbudsjettet inneholder en styrking av juridisk utdanning, sier Bromander.
Han peker på at den digitale utviklingen, særlig innenfor kunstig intelligens, skyter fart, men at den lovmessige reguleringen er foreldet og mangelfull.
Juristene må snarest komme i gang med å bidra til tydelige rammer for digitaliseringen, men dette krever ny kunnskap som ikke inngår i juristenes utdanning i dag, sier forbundet og peker på at Stortinget har bedt regjeringen «sørge for at kunnskap om kunstig intelligens og tingenes internett integreres i flere utdanninger».
– Basert på de forventningene myndighetene har til økt teknologiforståelse og tverrfaglig samarbeid, forventer Juristforbundet at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2024 og den kommende Profesjonsmeldingen gir klare føringer for en framtidig finansiering av jusstudiet som tilfører tiltrengt digital kompetanse, sier Bromander.
Les mer om Juristforbundets forventninger til statsbudsjettet her
