Etter Baneheia-saken: – Må forebygge justisfeil med mer forskning

Regjeringen har varslet at det skal settes ned et uavhengig granskingsutvalg som gjennomgår Baneheia-saken – dessuten har alle partiene på Stortinget samlet seg om å foreslå en særskilt evaluering av Gjenopptakelseskommisjonen.

Juristforbundets president Sverre Bromander sier han er positiv til begge deler, men han oppfordrer også myndighetene til å tenke mer systematisk.

– Juristforbundet støtter den foreslåtte gjennomgangen av Gjenopptakelseskommisjonen og uavhengig gransking av Baneheia-saken. Det er en viktig forutsetning for å lære av tidligere feil og for å gjenopprette tillit til rettstaten. Jeg har samtidig lyst til å advare mot den norske tradisjonen med mye granskinger og evalueringer i enkeltspørsmål og på enkeltområder når noe synes ikke å fungere eller å ha gått galt, mens man samtidig på justisfeltet i alt for liten grad systematisk evaluerer og forsker helhetlig, både i forkant og etterkant av vedtak, sier Bromander.

– Vi havner da stadig vekk i en situasjon hvor vi må reparere når det har gått galt, av og til alvorlig galt, fremfor å forebygge justisfeil som økt forskning ville bidratt til, sier han.

Forskning og rettshjelp

Juristforbundet har levert et skriftlig høringsinnspill til justiskomiteen, som nå behandler det tverrpolitiske representantforslaget om evaluering av Gjenopptakelseskommisjonen.

Juristforbundet deltok i forrige uke i høring i en annen stortingskomite - om langtidsplanen for forskning. Bromander mener at sektoriseringen av saker og temaer i den offentlige politikkutviklingen og «manglende helhetlig forskningsinnsats på justisfeltet» må inngå i justiskomiteens vurderinger.

– Det tas en rekke initiativ, utredes, evalueres og granskes for å vise politiske vilje og evne til både og styre og å lære. Jeg håper justiskomiteen og justisministeren i forbindelse med disse prosessene også greier å tenke bredt og overordnet. Eksempelvis er det en konkret utfordring til politikerne at en full gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonen også parallelt må medføre en full gjennomgang av reglene for å få rettshjelp, sier han.

Regjeringen har varslet at det i løpet av 2023 vil fremmes en lovproposisjon til Stortinget om rettshjelpsordningen. Bromander sier han er spent på hvor mange av forslagene i NOU 2020:5 om rettshjelp som følges opp av Stortinget.

I sitt skriftlige innspill skriver Juristforbundet at «en full gjennomgang av Gjenopptakelseskommisjonen vil gi liten mening uten at den også medfører en full gjennomgang av reglene for å få rettshjelp til saker som hører hjemme i Gjenopptakelseskommisjonen».

– Spørsmålet er om reglene for å få advokat i gjenåpningssaker er for trange. Etter vår oppfatning henger dette tett sammen med de øvrige spørsmålene som er reist i representantforslaget, og må være en helt nødvendig del av evalueringen av Gjenopptakelseskommisjonen. Jeg forutsetter at disse temaene koordineres inn mot Regjeringens pågående lovarbeid om rettshjelpsordningen, sier han.

Professorer ønsker meroffentlighet

I innspillet til justiskomiteen om gransking av Gjenopptakelseskommisjonen skriver forbundet at det også bør ses på om retten til kontradiksjon er godt nok ivaretatt, om det er riktig at det er samme saksbehandler som behandler en ny gjenopptakelsesbegjæring, eller om det da bør være et rullerende system, slik at ikke samme person behandler samme sak flere ganger.

Også professorene Johan Giertsen, Eirik Holmøyvik og Magne Strandberg ved juridiske fakultet UiB har levert innspill til komiteen. De foreslår at Stortinget blir oppdragsgiver for granskingen.

«Fordi granskingen vil omfatte minst to - kanskje alle tre - statsmakter, er det ikke hensiktsmessig at den utøvende makt ved regjeringen setter ned granskingsutvalget og fastsetter mandatet», skriver de.

«Skal det fortsatt være en reell åpning for stortingsoppnevnte granskingskommisjoner, er det vanskelig å tenke seg en mer passende sak enn Baneheia. Denne granskingen vil gå til kjernen av en helt sentral statsoppgave - alle tre statsmakters plikt til å ivareta borgernes rettssikkerhet», skriver de tre.

De mener også at utkastet til mandat bør legges offentlig ut med en høringsfrist og at utvalget som gransker bør praktisere meroffentlighet når det gjelder dokumenter som innhentes.