- Kraftfull teknologi begynner å virke sammen på en måte vi ikke har sett tidligere

– Jeg har over 30 års erfaring med spørsmål knyttet til digitalisering, juss, politikk og markedsutvikling, men har aldri vært i nærheten av å oppleve det som skjer nå. Vi står overfor et brytningspunkt. En perfekt storm, der svært kraftfull teknologi begynner å virke sammen på en måte vi ikke har sett tidligere; som kunstig intelligens, virtuelle/utvidede virkeligheter, blockchain og kommunikasjonsteknologier, sier Joachim Benno.

– Her ligger det store muligheter i form av effektivisering, informasjonshåndtering, bedre ressursbruk, nye brukertjenester og bruksområder - både i offentlig og privat sektor. Men også en fare for potensielt negative konsekvenser, for både demokratiet og individets rettsikkerhet, hvis vi ikke passer godt på og følger med i timen. Her har juristprofesjonen et svært viktig samfunnsansvar å ivereta, sier lederen for Juristforbundets Tech Forum.

Forumet ser på hvilken effekt teknologisk utvikling, digitalisering og kunstig intelligens har på samfunnet og juristrollen. Man skal følge utviklingen og løfte frem temaer som vedrører såvel samfunnet i stort, som juristprofesjonen og individet. 

– Vi har gjennomført en rekke aktiviteter siden oppstarten i 2019, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger. Det blir enda flere aktiviteter i år.

Nylig arrangerte de seminaret "Utdanner vi jurister for gårsdagens virkelighet?" i samarbeid med LILO (Legal Innovation Lab Oslo) ved Det juridiske fakultet i Oslo.

– Her var det gode diskusjoner mellom offentlig og privat sektor og utdanningsstedene. Fremover kommer vi blant annet til å arrangere en ny seminarserie vi kaller Tech Forum Innsikt, sier Benno. 

Her er formålet å øke juristers kunnskap om sentrale digitaliseringstemaer og å tilby utdypende diskusjoner som setter teamet i en praktisk juridisk kontekst. På den måten kan jurister få et bedre grunnlag for å delta mer aktivt i den offentlige debatten om samfunnsdigitaliseringen, samt å være bedre rustet til å håndtere konkrete digitale problemstillinger i den daglige offentlige eller private virksomheten de arbeider. 

Metaverset

– Utfordringene er mange. Personvern, sikkerhets- og integritetsspørsmål samt etiske perspektiver er grunnleggende hensyn som må diskuteres og ivaretas. Samtidig er det viktig å løfte frem de muligheter utviklingen gir. Men uten nødvendig brukertillit vil vi ikke kunne realisere det positive potensialet som ligger i utviklingen. Og den tilliten må blant annet sikres med gode og hensiktsmessige rammebetingelser, sier han.

– I situasjoner hvor utviklingen påvirker et helt samfunn, og hvor det fremmes krav om endring av rammebetingelser under tidspress, er det viktig å passe på at disse endringene skjer i tråd med rettsstatsprinsipper. Og at det ikke skjer ubevisste og utilsiktede forskyvinger i eksisterende interesseavveininger, sier Benno.

Det kan dreie seg om individuelle rettigheter – knyttet til for eksempel personvern, forbrukervern, relasjonen mellom stat og individ, etiske hensyn og arbeidstakerrettigheter – eller å sikre en hensiktsmessig balanse i avveining mellom kommersielle aktørers interesser. 

– Det er innlysende at juristprofesjonen har en sentral oppgave og et viktig samfunnsansvar her, både som kravstiller og bidragsyter, sier Benno.

– Hvilke områder er det nødvendig med kunnskap på nå for jurister?

– Utover en grunnleggende forståelse for hva digitalisering er og innebærer, og hvordan det påvirker personvern og informasjonssikkerhet, vil jeg særlig peke på metaverset, kunstig intelligens og blockchain som tre sentrale områder man bør gjøre seg fortrolig med.

Metaverset brukes ofte som et samlebegrep for fremtidens internett, der den fysiske virkeligheten smelter enda mer sammen med forskjellig type digitale virkeligheter - såkalte virtuelle, utvidede og blandede virkeligheter. 

Her ser man for seg et samspill mellom svært kraftfulle underliggende teknologier, som for eksempel kunstig intelligens, blockchain og såkalte XR-teknologier. XR-teknologi er en samlebetegnelse på teknologi som tilbyr ulike former av de nevnte digitale virkelighetene. Blockchain er en kompleks teknologi med mange bruksområder, som blant annet brukes for å skape verdier knyttet til digitale objekter (kryptovaluta, NFTer osv).

Rettssikkerhet

– Når kommer metaverset?

– Metaverset er forsåvidt et løst begrep, uten noen legaldefinisjon. Men selv om de fleste peker på et tidsperspektiv på fem til ti år før vi får se et bredere gjennomslag i samfunnet, ser vi allerede nå flere eksempler på praktiske bruksområder og antydninger til fungerende forretningsmodeller. Vi ser også at både utvikling og posisjonering for dette skiftet skjer nå, sier Benno.

Han sier man kan sammenlikne det med situasjonen på midten og slutten av 1990-tallet, da internett slik vi kjenner det i dag begynte å vokse frem. 

– Jeg tror det i løpet av få år vil være like naturlig og nødvendig for offentlige og private aktører å etablere et digitalt nærvær i det vi kaller "metaverset", som det etter hvert ble å etablere en egen webside. Allerede nå ser vi profilerte norske eksempler på offentlige og private aktører som ønsker å utforske dette nærmere, sier han og viser til at både Sparebank1 og Skatteetaten/Brønnøysundregistrene har etablert seg i virtuelle virkeligheter.

– For å lære og forstå hvordan dette virker, og hvilke muligheter og konsekvenser dette vil få for kontakten med kunder og brukere. Noen har kritisert det, men jeg mener det er klokt og fremtidsrettet. For kommersielle aktører vil det kunne gi betydelige konkurransefordeler å være tidlig ute.

– Vil legal tech bidra til bedre eller dårligere rettssikkerhet?

– Det har helt klart et potensiale til å bidra til både effektivisering og økt rettssikkerhet. Men særlig i forhold til bruk i offentlige virksomheter og myndigheter og domstoler, må vi sikre et godt rammeverk som blant annet stiller krav til, og legger til rette for, transparens og datakvalitet. Her er det også viktig å arbeide med harmonisering av begrepsbruk i rettsregler på tvers av samfunnssektorer. Det er spørsmål som blant andre Digitaliseringsdirektoratet og NAV jobber svært aktivt med.

Kompetanseløft

– Hva betyr denne utviklingen for juristprofesjonen og juridisk forskning og utdanning? 

– Juristprofesjonen må kunne møte de behov, krav og forventninger som samfunnsdigitaliseringen stiller. Som jurister vil vi i stadig høyere grad konfronteres med problemstillinger som forutsetter endrede, ofte tverrfaglige kvalifikasjoner og kompetansekrav. Dessverre er både den profesjonelle og den alminnelige kunnskapen om disse endringene fremdeles for dårlig. Vi trenger målrettede kompetanseløft. Her må vi se på behovet for både en generell kompetanseheving blant dagens yrkesaktive jurister og en fortsatt utvikling og tilpasning av den juridiske grunnutdanningen.

– Digitalisering kan ikke lenger håndteres som et spesialfag for de særskilt interesserte studentene, eller være reservert den enkelte spesialist i den juridiske rådgivningsvirksomheten, mener Benno.

– Vi bør også se nærmere på hvordan vi kan bli enda bedre på å overføre kunnskap og resultater fra rettsvitenskapelig forskning til den praktiske profesjonsutøvelsen, til politiske beslutningsprosesser og til den alminnelige samfunnsdebatten. Vi har internasjonalt anerkjente norske rettsvitenskapelige og tverrfaglige forskningsmiljøer innenfor digitalisering, som det offentlige bør bidra til å løfte frem på en bedre måte enn i dag, sier Benno. 

Han peker blant annet på Senter for rettsinformatikk og avdeling for forvaltningsinformatikk ved fakultetet i Oslo som gode eksempler.

Arbeidshverdagen

– Hvordan vil utviklingen påvirke arbeidshverdagen til juristene?

– Som for resten av samfunnet må vi forvente at også juristprofesjonen vil påvirkes, både ved muligheter og utfordringer. Vi vil se nye arbeidsformer og nye måter å løse juridiske problemstillinger på. Bedre og mer effektive analyseverktøy, som forenkler og automatiserer tradisjonelle juridiske oppgaver, vil bidra positivt. Men det vil også kunne bidra til økt konkurranse fra tilgrensende kompetanseområder og ulike typer rådgivningsvirksomheter. 

– Et annet spørsmål vi må stille oss er hvordan denne utviklingen vil påvirke rollen til advokatfullmektiger og dommerfullmektiger. Hva det vil innebære når mange av de arbeidsoppgavene som i dag utføres i slike stillinger kan forenkles, effektiviseres og automatiseres ved bruk av legal tech.

– Hva bør man gjøre nå som jurist?

– Vær nysgjerrig. Skaff deg generell innsikt og en grunnleggende forståelse av hvordan digitaliseringen virker og begynn å reflektere over hvordan den vil påvirke vår hverdag - som individer, arbeidstakere, bedrifter, organisasjoner og samfunn. Prøv ut ulike tjenester og applikasjoner der muligheten byr seg. Vi trenger å avmystifisere digitaliseringen. En god start er å følge med på Tech Forums aktiviteter fremover, sier Benno.

Joachim Benno er daglig leder/gründer av Metaverse Consulting og leder av Juristforbundets Tech Forum. Han har blant annet bakgrunn som policysjef for Norge og Island i Meta (tidligere Facebook), direktør for myndighetskontakt i Telenor Broadcast, medlem av den svenske IT-kommisjonens «IT-rättsliga Observatorium», hovedsekretær for den svenske konvergensutredningen (om sammensmeltingen mellom tele- og mediesektorene) og forsker ved Institutt for Rettsinformatikk. Han er forfatter av blant annet boken "Ytringsfrihet – en konstitusjonell utfordring?".