Diskuterte dilemmaer ved regulering av kunstig intelligens

Juristforbundets Tech Forum arrangerte seminar om kunstig intelligens – og om det kan og bør reguleres sterkere.

F.v. Finn Myrstad, Øyvind Indrebø, Rose van der Hilst-Ytreland, Anne Kjersti Befring, Christian Bendiksen og Frode Preber Ettesvold (Foto: Ole-Martin Gangnes)
F.v. Finn Myrstad, Øyvind Indrebø, Rose van der Hilst-Ytreland, Anne Kjersti Befring, Christian Bendiksen og Frode Preber Ettesvold (Foto: Ole-Martin Gangnes) 

Det ble innledningsvis gitt en innføring i teknologien og dens bruksområder, etterfulgt av en diskusjon med ulike juridiske perspektiver, da Juristforbundets Tech Forum i juni inviterte til seminar om kunstig intelligens. 

Tech Forums leder Joachim Benno hadde samlet et panel bestående av Øyvind Indrebø (Chief Technology Officer Trust Solutions i PWC), Finn Myrstad (fagdirektør i Forbrukerrådet), Rose van der Hilst-Ytreland (seksjonssjef i Digitaliseringsdirektoratet), Anne Kjersti Befring (førsteamanuensis ved juridisk fakultet i Oslo) og Christian Bendiksen (leder Brækhus teknologiavdeling). Diskusjonen ble moderert av Frode Preber Ettesvold (medstifter og leder av Compose Software AS og medlem av Juristforbundets Tech Forum)

Øyvind Indrebø ga forsamlingen en innføring i hva kunstig intelligens er og hvordan bruken kan påvirke samfunn og individer - og Finn Myrstad fortalte om forbrukerutfordringer knyttet til kunstig intelligens og mulige behov for regulering. I en rapport fra Forbrukerrådet, heter det at generativ KI setter grunnleggende rettigheter i spill. Rose van der Hilst-Ytreland tok for seg Digitaliseringsdirektoratets arbeid med å vurdere ansvarlig bruk og utvikling av kunstig intelligens.

Felles regler

I diskusjonen om reguleringer av kunstig intelligens ble det pekt på at det er mange dilemmaer en kan havne i. Man ønsker ikke at teknologien skal «løpe løpsk», men heller ikke så streng regulering at det stopper utviklingen av dette teknologiområdet, med alle muligheter det gir.

Førsteamanuensis Anne Kjersti Befring ved juridisk fakultet i Oslo, med fagansvar for helserett og livsvitenskap, sa det vil være en utfordring dersom EU regulerer dette strengere enn i resten av verden. Men hun pekte på at KI og sosiale medier kan påvirke samfunnet enormt - og påvirke demokratiet. Vi vil trenge noen felles regler, sa hun.

Øyvind Indrebø viste til at de som utforsker teknologien, vil ønske å gjøre det i områder med lite regulering.

EU-regulering av kunstig intelligens er på vei, men Finn Myrstad mente man ikke kan vente på det – og at man må gjøre en jobb her i Norge uansett. Forbrukerrådet har kommet med flere anbefalinger og krav. Blant annet at forbrukerbeskyttelsen må styrkes og at forbrukere ikke skal være testkaniner for ny teknologi. Det anbefales at den nasjonale KI-strategien oppdateres og at det legges strenge føringer for bruk av generativ kunstig intelligens i offentlig sektor. Dessuten at det utvikles regelverk som ivaretar forbrukernes rettigheter i de tilfellene der eksisterende lover ikke er tilstrekkelige.

- Ikke lovtomt rom

Advokat Christian Bendiksen, som har over 20 års erfaring innen grenseflaten mellom teknologi og juss, advarte samtidig mot å tenke at utvikling av kunstig intelligens i dag skjer i et lovtomt rom - og viste til at mange eksisterende lover gjør seg gjeldende på området

Møtet var en del av Tech Forums «innsiktsmøter», der forumet ønsker å øke juristers kunnskap om ulike digitaliseringstemaer, ruste jurister til å kunne delta aktivt debatt om samfunnsdigitalisering og gjøre jurister i bedre stand til å håndtere konkrete problemstillinger knyttet til digitalisering.

Joachim Benno, leder av Tech Forum, sa tidligere i år til Juristen at kraftfull teknologi nå begynner å virke sammen på en måte vi ikke har sett tidligere.

– Her ligger det store muligheter i form av effektivisering, informasjonshåndtering, bedre ressursbruk, nye brukertjenester og bruksområder - både i offentlig og privat sektor. Men også en fare for potensielt negative konsekvenser, for både demokratiet og individets rettsikkerhet, hvis vi ikke passer godt på og følger med i timen. Her har juristprofesjonen et svært viktig samfunnsansvar å ivereta, sa han.