Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler flere lovendringer
Kommisjonen leverte sin NOU under Arendalsuka etter to og et halvt års arbeid.
Kommisjonen presenterte utredningen mandag under Arendalsuka.
– Ytringsfriheten har svært gode vilkår i Norge i dag, sa Kjersti Løken Stavrum, som har ledet kommisjonen.
Den over 300 sider lange NOUen begynner også med å slå fast det samme. Kommisjonen har likevel kommet med en rekke forslag.
Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler enkelte endringer i straffeloven, offentleglova, forvaltningsloven, domstolsloven, straffeprosessloven, arbeidsmiljøloven, kulturlova, kringkastingsloven og åpenhetsloven.
Blant forslagene er å:
Endre ordlyden i straffeloven § 185 (hatytringsparagrafen) for å gjøre den lettere å forstå, og gjøre ordlyden mer i samsvar med den faktiske terskelen for straff.
Fjerne ordet «skjellsord» i straffeloven § 156 om hindring av offentlig tjenestemann og § 265 om særskilt vern for enkelte yrkesgrupper og legge terskelen for straff ved «grovt krenkende ordbruk eller atferd».
Innlemme FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.
Styrke lovfestet rett til innsyn i straffesaksdokumenter gjennom endringer i straffeprosessloven mv.
Oppdatere reglene om fotoforbud i domstolsloven.
Legge inn et nytt punkt til arbeidsmiljøloven §4-3 om at arbeidsgiver skal legge til rette for et godt ytringsklima.
Supplere forvaltningsloven med en egen bestemmelse om retten til å varsle eksternt til media eller offentligheten, etter mønster av arbeidsmiljøloven § 2 A-2.
Endre åpenhetsloven slik at den kan anvendes på store plattformselskapers virksomhet i Norge.
Evaluere § 100
I tillegg til anbefalinger om konkrete lovendringer, mener kommisjonen Regjeringen bør initiere en evaluering av Grunnloven § 100 og gjøre en gjennomgang og sammenstilling av eksisterende lovbestemmelser om taushetsplikt og analysere disse opp mot den internasjonale rettsutviklingen på dette området.
Professor Ragna Aarli er en av juristene som har sittet i ytringsfrihetskommisjonen. Les Juristens intervju med Aarli fra i sommer.
Når det gjelder regulering av plattformselskaper, mener kommisjonen blant annet at man bør klargjøre hvilket handlingsrom som finnes for nasjonal tilpasning og bruke handlingsrommet til å styrke muligheten for innsyn i og kontroll med plattformenes virksomhet i Norge.
Kommisjonen anbefaler også at det tas inn et krav i utredningsinstruksen om at myndighetene, ved innføring av nye tiltak for kommunikasjonskontroll mv, må gjøre en selvstendig vurdering av hvordan tiltaket påvirker ytringsfriheten, både alene og sammen med andre eksisterende tiltak.
Dessuten at de etiske retningslinjene for statstjenesten endres i tråd med Sivilombudets kritikk, og at det bør foretas en gjennomgang av kommunenes veiledere og etiske retningslinjer for å legge til rette for mer ytringsfrihet for arbeidstakere.
Ytringsfrihetsråd
NOUen inneholder også anbefalinger rettet mot det arbeidet politi og rettsvesen gjør med straffebud som angår ytringsfriheten. Det anbefales blant annet å styrke politiets kompetanse til å vurdere hatefulle ytringer og gjennomføre en undersøkelse av kvaliteten på etterforskningsarbeidet.
Kommisjonen foreslår også å tilrettelegge for et uavhengig ytringsfrihetsråd som kontinuerlig samler og vurderer kunnskap, bidrar til opplyst debatt og fremmer forslag og anbefalinger til myndighetene, blant annet om plattformselskapenes virksomhet i Norge.
– Ytringsfrihetskommisjonens utredning bidrar med viktig kunnskap om og perspektiver på status for ytringsfriheten i Norge. På mange områder gir den grunn til optimisme. På andre områder presenterer den oss for klare utfordringer, kanskje særlig når det gjelder situasjonen for mennesker med funksjonsnedsettelser og andre minoritetsgrupper. Jeg håper utredningen blir utgangspunkt for mange interessante diskusjoner fremover, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
