Varsling har ikke blitt mindre risikofylt eller mer effektivt

En ny forskningsrapport, gjennomført av Fafo på oppdrag fra Stiftelsen Fritt Ord, tar for seg ytringsfrihet og varsling fra et arbeidsgiverperspektiv.

Dette er noe av det som kommer fra i rapporten utarbeidet av Fafo-forskerne Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård:

Under halvparten av norske arbeidstakere mener at de har frihet til å ytre seg offentlig om faglige spørsmål knyttet til jobben. 

Når det gjelder arbeidsvilkår, er det bare én av tre som mener at de har god anledning til å snakke om dette. 

Sammenliknet med andre ansatte er ledere med personalansvar mer restriktive i synet på hvor stort ytringsrommet for arbeidstakerne bør være.

På arbeidsplasser med rutiner for bruk av sosiale medier og hvem som kan uttale seg offentlig, vurderes ytringsrommet som mindre enn blant dem som ikke er omfattet av slike rutiner.

Også arbeidsavtalene setter grenser, og i større grad enn tidligere, ifølge forskerne: Blant ansatte i offentlig sektor er det om lag halvparten (48 prosent) som svarer at arbeidsavtalen begrenser muligheten til å snakke eller skrive offentlig om arbeidsplassen. I en undersøkelse fra 2016 var den tilsvarende andelen 33 prosent.

I privat sektor har de ansatte større frihet enn i de offentlige: det er 38 prosent av de privatansatte som svarer at arbeidsavtalen begrenser muligheten til å snakke eller skrive offentlig om arbeidsplassen.

«Hensyn til virksomhetens omdømme er en viktig faktor, både i offentlig og privat sektor. Når vi har stilt spørsmål om ulike sider av ytringsbetingelsene, har vi presisert at det her dreier seg om uttalelser som ikke er underlagt taushetsplikt», heter det i en pressemelding.

Les rapporten her

Når det gjelder varsling, viser undersøkelser tilbake til 2010 at det ikke er blitt mindre risikofylt å varsle i løpet av disse årene, skriver forskerne. Det er heller ikke blitt mer effektivt: i 2010 var det 49 prosent som svarte at det kritikkverdige forholdet som det ble varslet om opphørte eller at forholdene bedret seg. I 2022 er den tilsvarende andelen på 36 prosent.

I 2010 var det 13 prosent som hadde fått negative reaksjoner som følge av at de varslet. I 2022 er andelen på 21 prosent. Risikoen for negative reaksjoner øker dersom det varsles om psykososiale arbeidsmiljøforhold, eller når det er en leder som er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet.

– Gir våre funn grunn til bekymring? Når det gjelder varsling og konsekvenser av varsling, er svaret dessverre ja. Det er urovekkende at det å varsle ikke blir mindre risikofylt og mer effektivt over tid. Når det gjelder ytringsbetingelsene, viser også våre analyser at man har en vei å gå, både når det gjelder vurderinger av hvor stort ytringsrommet bør være, og hvor stort det vurderes å være, sier Sissel Trygstad, forskningssjef i Fafo.