– Det er dessverre lav takhøyde for debatt, spesielt rundt kontroversielle temaer

– Vi opplever ofte at både medlemmer og tillitsvalgte føler seg bundet på både hender og føtter med tanke på hva de opplever at de kan ytre i det offentlige rom, sier Sverre Bromander.

Han er leder for Juristforbundet Stat og har vært tillitsvalgt i en årrekke. Tillitsvalgte og medlemmer tar kontakt med ham og forteller at de føler seg redde for å uttale seg om visse saker eller om forhold på arbeidsplassen.

– Mange er redde for hva arbeidsgiver vil finne på. For en tid tilbake snakket jeg med en tillitsvalgt om mulige medieoppslag og da var den tillitsvalgte helt klar på at kommunikasjonssjefen på arbeidsplassen aldri ville tillate dette, forteller han. 

Bromander kaller det «hårreisende» at arbeidsgivere prøver å legge bånd på hva de ansatte kan si, og sier han har sett eksempler på det ved flere anledninger.

– Det ligger i kjernen av tillitsvalgtarbeid at man skal kunne si fra klart og tydelig. Tillitsvalgte er lite ute i media, og det er det kanskje flere grunner til, men en av grunnene er at det er krevende. Selv om det kanskje ikke sies uttrykkelig, så er det ikke noe tvil om at mange tillitsvalgte opplever at de er truet til taushet. De vet at noe annet vil få konsekvenser, sier han.

– Jeg synes takhøyden er altfor lav, og jo mer kontroversielt temaet er, jo lavere er den.

Selv opplever han ofte både positive og negative reaksjoner når han ytrer seg i offentligheten, men tilbyr seg likevel å for eksempel snakke om saker i media hvor tillitsvalgte i lavere verv kvier seg.

– De negative reaksjonene får jeg bare ta. Jeg kan ikke la være å uttale meg. Det er en sentral del av vervet å være synlig. Det skal og må man være. Nå har jeg vært med en stund og har kanskje blitt mer hardhudet. Jeg har nok opplevd ting som ville vært ganske ubehagelig hvis det skjedde da jeg begynte som tillitsvalgt, forteller han. 

Bromander mener det er flere ting som kan gjøres.

– Det er viktig å ha søkelys på det – å snakke om hvor dårlig ytringsklimaet faktisk er og hvor lite det er greit å si. Vi ser at mange tillitsvalgte ønsker å ytre seg, men ikke tør når det kommer til stykket i frykt for represalier eller misfornøyde medlemmer, sier han og fortsetter:

– Vi vet at medlemmene ønsker seg mer synlige tillitsvalgte, men man må da også som tillitsvalgte tørre å stå i det og vite at alle ikke alltid er enige med deg om alt. I tillegg må vi i sentrale verv gå foran og være gode eksempler. Vi må vise at dette er en viktig del av tillitsvalgtsrollen, og at det ikke bare er akseptabelt, men også både viktig og verdsatt å være synlig og tydelig i media og det offentlige rom.

– Jeg skulle gjerne sett mer debatt og hørt andre stemmer når det for eksempel gjelder både rusreformen og EØS-skandalen.

– Skjøvet ut i kulden

Benedicte Gram-Knutsen er leder for Juristforbundet Kommune, og kjenner igjen en del av utfordringene Bromander peker på.

– Jeg opplever det som at en del av det større bildet er at mange har blitt reddere får å ytre seg med tanke på hva ytringen kan medføre, sier hun.

– Vi har jo sett eksempler på at det for eksempel i akademiske miljøer er ganske lavt under taket. Kommer du med en «feilytring» får du hele horden mot deg. Det snakkes mye om kanselleringskultur og mange opplever en frykt for å krenke noen.

Gram-Knutsen tror jurister muligens er ekstra forsiktige og opptatt av å være helt sikre på en del ting før de uttaler seg i det offentlige rom.

– Som tillitsvalgt kjenner jeg meg igjen i uroen over hvordan ting blir mottatt. Du er ganske alene som tillitsvalgt, i alle fall i små kommuner, og det å komme med et dårlig budskap eller ta til motmæle er en belastning, sier hun.

Selv forteller hun at hun har stått i «flere stormer» som tillitsvalgt i Bergen kommune, men har likevel opplevd at hun har kunnet ytre seg fritt og sette ned foten når det kreves.

– Det kommer jo an på hvor du er i en organisasjon. Jeg har vært tillitsvalgt i Bergen kommune i mange år, og det har vært avgjørende at det hele veien har vært et godt samarbeid. Greier man å få til et godt samarbeid, vil også rommet for ytringer være større.

Gram-Knutsen forteller at det generelt er vanskelig å få folk til å stille som tillitsvalgte, og at mye av årsaken er denne frykten for hvordan kritikk og ytringer vil bli mottatt.

– Jeg er ikke i stuss på at det skjer mye rart i små kommuner for eksempel. Flere tillitsvalgte har opplevd å bli skjøvet ut i kulden, å ikke få viktig informasjon og at vervet går ut over karrieren, forteller hun.

Gram-Knutsen mener det er viktig å profesjonalisere kommunene og å få flere jurister inn.

– I tillegg må vi jobbe mer å styrke de tillitsvalgte mer, og det er viktig at terskelen for bistand fra forbundet er lav hvis det oppstår noe, mener hun.

– Like mange meninger som jurister i rommet

Anders Schrøder Amundsen er advokat i Legeforeningen og leder av Juristforbundet Privat. I motsetning til lederne i Stat og Kommune, får han sjelden henvendelser som handler om ytringsfrihet eller hva man kan si som ansatt eller tillitsvalgt.

– I Juristforbundet Privat har vi over 6500 medlemmer, og veldig mange av disse har ikke en tillitsvalgt, og heller ikke en bedriftsgruppe. En kan jo spørre seg om hvorfor det er slik. Det handler trolig om tradisjon, men det kan også tenkes at det å være tillitsvalgt eller å uttale seg om arbeidsforhold ikke oppfattes som karrierefremmende. Dette er det vanskelig å si noe sikkert om.

Han forteller at de for tiden jobber med å opprette bedriftsgrupper innad i Juristforbundet Privat.

– Når dette er på plass kan det kanskje gi noe mer innsikt i hvordan ytringskulturen i privat sektor faktisk er.

Schrøder Amundsen opplever at jurister generelt er opptatt av ytringsfrihet og at alle skal kunne delta i debatter.

– Men det ligger nok i juristkulturen at jurister selv er ganske saklige og nøkterne og ikke nødvendigvis hevder kontroversielle politiske meninger.

– Som jurist kan det være vanskelig å uttale seg om de fleste temaer, for jo mer du vet, jo mindre skråsikker er du. Man sier ofte at det finnes like mange ulike meninger som jurister i rommet. Det er flere eksempler på at jussmiljøet diskuterer med seg selv i offentligheten, sier han og peker blant annet på EØS-saken.

Selv opplever Schrøder Amundsen godt ytringsklima på egen arbeidsplass og peker på at ytringsfrihet er noe Legeforeningen og legene også er opptatt av.

– I det juridiske miljøet kunne jeg tenkt meg en diskusjon om hvorfor privatansatte jurister i stor grad i realiteten står utenfor det organiserte arbeidslivet. Det er en debatt jeg antar vil aktualisere seg etter hvert som nye generasjoner entrer arbeidslivet.

– Dommere bør bidra

Kirsten Bleskestad er leder i Dommeforeningen og påpeker at selv om dommerrollen legger noen føringer for ytringer, har dommere samme ytringsfrihet som alle andre. Dommere som ytrer seg i offentligheten veier nok likevel sine ord ekstra nøye, sier hun. 

Bleskestad trekker frem de etiske prinsippene for dommeradferd som har som formål å fremme at dommerne opptrer på en måte som skaper tillit til domstolene.

• 

Her heter det blant annet at en dommer har «som enhver annen ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet, men en dommer skal ved utøvelsen av slike rettigheter ta hensyn til dommerembetets verdighet og domstolens upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet.»

Det fremkommer her også at en dommer bør «utvise forsiktighet ved omtale av saker som er under behandling i domstolene, og av egne rettsavgjørelser.»

– Men vi har jo dommernes mediegruppe, hvor journalister kan finne og kontakte dommere for synpunkter rundt aktuelle temaer. Der kommer det en god del henvendelser, forteller hun.

Bleskestad skulle imidlertid ønske det var flere dommere å se i media.

– Dommere har god innsikt i mange juridiske spørsmål. For eksempel temaer som rettsmekling, forvaring og straffenivå vil kunne egne seg til folkeopplysning som dommere i større grad kunne bidra til, sier hun.

– Kvalifiserte synspunkter hever den offentlige debatten, og dommere har mye å bidra med.