UiA, UiS og BI fikk ikke tilby master i rettsvitenskap: — Dette fremstår som oppkonstruert for å gjøre nyetableringer unødig vanskelige
Alle de tre utdanningsinstitusjonene som ville tilby master i rettsvitenskap fikk nei av NOKUT.
Universitetet i Stavanger, BI og Universitetet i Agder søkte alle tre om å starte opp master i rettsvitenskap. I sommer fikk alle tre avslag.
Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) pekte blant annet på fagmiljøenes størrelse og kvalifikasjoner som årsak til avslaget.
Til Khrono sier Astrid Birgitte Eggen, prorektor for utdanning ved UiS at de mener komiteen ikke har tatt høyde for at de vil ha et årlig opptak på 30 studenter, noe som er betydelig lavere enn rundt 400 ved universitetene i Oslo og Bergen.
Khrono skriver videre at UIS i sitt tilsvar er kritiske til at NOKUT-komiteen krever at universitetet har et eget fagmiljø i strafferett.
- Dette fremstår som oppkonstruert for å gjøre nyetableringer unødig vanskelige. Ved juridiske fakulteter i Norge utgjør faget strafferett 15 - 30 studiepoeng av 300 totalt.
Ved BI sier insituttleder Morten Kinander ved Institutt for rettsvitenskap og styring at de har jobbet hardt for å imøtekomme krav til fagmiljø, og at de planlegger å komme i gang med en bachelor i rettsvitenskap fra høsten 2023.
Ville ha 3 + 2 modell
I fjor høst fortalte Lana Bubalo, som er leder for avdeling for regnskap og rettsvitenskap på Handelshøgskolen ved UiS, til Juristen at de ville satse på en 3 + 2 modell, det vil si bachelor + master, og ikke en integrert master slik som ved UiO, UiB og UiT.
– Vi syns dette er bedre ettersom studentene da faktisk får en grad etter 3 år, og at denne ordningen gir dem mer fleksibilitet når de velger masterstudiet, sa Bulbao.
Universitetet i Stavanger har tilbudt en bachelor i rettsvitenskap siden 2011.
Monopolsbestemmelsene fjernet
Da forrige regjeringen i mars i fjor la frem en stortingsmelding om fremtidig styring av Universitets- og høyskolesektoren, kom det fram at monopolbestemmelsene for rettsvitenskap, psykologi og fjernes. Tanken er å spre utdanning av visse yrkesgrupper på flere læresteder.
– Vi opphever det mange har opplevd som en uheldig og lite konsekvent monopolsituasjon som tilgodeser et fåtall institusjoner og studiesteder, sa daværende minister for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim, til Aftenposten ved framleggelsen av meldingen.
Han mente at muligheten til å utdanne seg flere steder kan gi grobunn for nye ideer og styrke det faglige miljøet. Asheim viste til at for eksempel innenfor ingeniørutdanningen konkurrerer universiteter og høyskoler om de beste søkerne.
– Det er inkonsekvent at dette skal gjelde for utdanning av ingeniører, men ikke for jus, sa han.
- Behov for forretningsjus
Da Juristen snakket med rektor ved Handelshøyskolen BI, Inge Jan Henjesand, i fjor høst, sa han at de juridiske fagene har vært sentrale på BI i mange år.
– Kurs i forretningsjuridiske fag gjennomsyrer allerede mange av våre studier og spesielt i kombinasjonsstudiet i jus og økonomi. Tilbakemeldinger fra våre kontakter i ulike miljøer, samt fra vårt bransjeråd, bestående av representanter fra domstolen, advokatfirmaer og det offentlige, har vist at det er behov for flere jurister med kompetanse innen forretningsjus. Når vi gjennom flere år har utvidet vår fagstab ser vi at vi både har kompetanse og kapasitet til å etablere egne programmer innen rettsvitenskap, sa han.
