Foreslår ny natur­skade­sikrings­lov og tydeligere ansvars­fordeling etter raset i Gjerdrum

Uklar forståelse av eget ansvar kan føre til manglende initiativ og oppfølging, konkluderer Gjerdrumutvalget.

Inge Ryan, Terje Aasland, Bjørn Arild Gram (Foto: regjeringen.no)
F.v. utvalgsleder Inge Ryan og statsrådene Terje Aasland og Bjørn Arild Gram (Foto: regjeringen.no/Nett-tv)

Gjerdrumutvalget, som ble opprettet i etterkant av kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020, har overlevert sin utredning (NOU) til regjeringen.

Utvalget foreslår flere tiltak for å unngå liknende hendelser og mener blant annet at dagens regelverk er uklart med hensyn til hvilket ansvar de ulike aktørene har.

I NOUen foreslås det derfor at ansvaret tydeliggjøres i egen veileder og at det innføres en ny naturskadesikringslov.

Grunneiers ansvar for å sikre egen eiendom foreslås lovfestet og det foreslås innført en plikt for grunneier til å varsle kommunen dersom forhold på eiendommen tilsier at det er fare for naturskade.

Det foreslås også å lovfeste statens ansvar for å sikre der det er overhengende fare for naturskade. Dessuten å lovfeste at staten skal bistå kommuner gjennom rådgivning, overvåking og kartlegging.

Det foreslås å lovfeste en utredningsplikt som pålegger kommunene å følge opp fare som er avdekket eksempelvis gjennom helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser eller gjennom observasjoner og bekymringsmeldinger.

Vil kunne pålegge grunneiere 

Men utvalget foreslår ikke å innføre en plikt for kommunene til å gjennomføre sikringstiltak.

«Bakgrunnen for dette er en vurdering av at staten i de fleste tilfeller har bedre forutsetninger for å gjennomføre sikringstiltak, samt en avveining mellom hvilke oppgaver kommunene bør prioritere innenfor håndtering av naturfare», heter det i NOUen.

Utvalget foreslår likevel en hjemmel for kommunene til å pålegge grunneiere å sikre i særlige tilfeller.

«Utvalget mener dette forslaget ikke vil være uforholdsmessig belastende for den enkelte. I de tilfeller der kommunen gir pålegg vil det være mulig å kreve refusjon fra andre som har nytte av tiltaket, i tillegg til at det innføres et tak for hva grunneiere skal betale», heter det.

– Det gjøres i dag mye godt forebyggende arbeid, men for å hindre at slike skred skjer igjen må vi gjøre enda mer, sa utvalgsleder Inge Ryan ved fremleggelse av NOUen mandag.

Utredningen ble overlevert Olje- og energiminister Terje Aasland og kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram av utvalgsleder Inge Ryan på en pressekonferanse i Oslo.

Olje- og energidepartementet vil nå sende utredningen på offentlig høring.

– Utvalget foreslår mange tiltak, både når det gjelder regelverksendringer, ansvarsdeling og forvaltningspraksis. Det dreier seg om komplekse problemstillinger og vi skal gå grundig gjennom forslagene i utredningen, sier Terje Aasland i en pressemelding.

Kommunen siktet

Ti mennesker og et ufødt barn omkom i kvikkleireskredet på Gjerdrum. I tillegg ble rundt 1500 personer evakuert, og skredet førte til store materielle ødeleggelser. I februar ble det kjent at politiet i Øst har tatt ut siktelse mot Gjerdrum kommune etter skredet.

Politiet oppgir at grunnlaget for siktelsen er at kommunen i perioden 17. april 2008 til skredet inntraff 30. desember 2020, “blant annet på grunn av manglende systemer for å se mottatte varsler i sammenheng, unnlot (…) å treffe sikringstiltak mot erosjon i Tistilbekkens løp nedenfor gården Holmen, til tross for at kommunen hadde mottatt flere varsler om til dels alvorlig og tiltagende erosjon langs bekkens løp”.

I siktelsen er det lagt til grunn at tiltak i “tråd med anbefalingene i varslene ville ha forebygget rasulykken.”

I siktelsen viser politiet til at tolv ulike bekymringsmeldinger og varsler som er sendt kommunen gjennom 13 år i perioden fra 2008 til 2020, ga kommunen plikt til å gripe inn og sikre de delene av Tistilbekken der skredet ble utløst. Politiet mener dette følger av naturskadelovens paragraf 20.

Statsadvokaten har ennå ikke tatt stilling til politiets siktelse.