Siktelse etter raset i Gjerdrum: – Viktig å få avklaring av kommunalt ansvar for forebygging
– Siktelsen reiser viktige og prinsipielle spørsmål om forvaltningen av risiko for naturskade.
Det sier styreleder i kommunesektorens organisasjon KS, Gunn Marit Helgesen, etter at politiet har tatt ut siktelse mot Gjerdrum kommune for ansvar knyttet til raset i Nystulia i 2020. Leirskredet i Gjerdrum kostet ti menneskeliv.
– Kommunen har et ansvar for sikring mot naturskader, men KS mener at det juridiske grunnlaget for ansvar i slike saker ikke er klargjort, sier Helgesen i en pressemelding fra KS.
Hun viser til at dette er påpekt både i tidligere stortingsmelding, komiteinnstilling i Stortinget og sist fra det offentlig oppnevnte Ryanutvalget, som har sett på flere av disse spørsmålene.
– Før dette arbeidet er fullført, er en rettsprosess i form av en straffesak ikke veien å gå, mener hun.
Fare for ras, flom, leirskred eller andre naturskader er en problemstilling som gjelder mange kommuner.
– Det er prinsipielt viktig å få en avklaring av kommunalt ansvar for forebygging, hvordan klimaendringer påvirker naturen, og i hvilken grad kommunene også har ansvar for sikringstiltak på privat grunn. En rettslig prosess i form av en straffesak på så uklart juridisk grunnlag vil kunne få enorme konsekvenser for mange kommuner, heter det i pressemeldingen fra KS.
Varsler
Det er politiet i Øst som har tatt ut siktelse mot Gjerdrum kommune etter skredet. Politiet oppgir at grunnlaget for siktelsen er at kommunen i perioden 17. april 2008 til skredet inntraff 30. desember 2020, "blant annet på grunn av manglende systemer for å se mottatte varsler i sammenheng, unnlot (...) å treffe sikringstiltak mot erosjon i Tistilbekkens løp nedenfor gården Holmen, til tross for at kommunen hadde mottatt flere varsler om til dels alvorlig og tiltagende erosjon langs bekkens løp".
I siktelsen er det lagt til grunn at tiltak i "tråd med anbefalingene i varslene ville ha forebygget rasulykken."
I siktelsen viser politiet til at tolv ulike bekymringsmeldinger og varsler som er sendt kommunen gjennom 13 år i perioden fra 2008 til 2020, ga kommunen plikt til å gripe inn og sikre de delene av Tistilbekken der skredet ble utløst. Politiet mener dette følger av naturskadelovens paragraf 20.
– Jeg føler på et stort ansvar. Som jeg har sagt hele tiden er jeg helt sikker på at kommunen kunne, og sikkert burde, gjort ting annerledes. Særlig når vi ser hvilke tragiske konsekvenser det fikk. Men jeg er overrasket over at politiet nå har kommet til at vi hadde en plikt til å handle på bakgrunn av de varslene vi fikk, og at vi kan straffes for ikke å ha gjort det, sier ordfører i Gjerdrum Anders Østensen i en pressemelding fra kommunen.