– Da kan det virke som om mange kommuner tenker at de rett  og slett ikke trenger jurister. De ser ikke behovet. At man kan tenke det,  med tanke på den rettsliggjøringen vi har hatt i samfunnet,  er bekymringsfylt, sier Benedicte Gram-Knutsen. (Foto: Pri
– Da kan det virke som om mange kommuner tenker at de rett og slett ikke trenger jurister. De ser ikke behovet. At man kan tenke det, med tanke på den rettsliggjøringen vi har hatt i samfunnet, er bekymringsfylt, sier Benedicte Gram-Knutsen. (Foto: Privat)

Undersøkelse om juridisk kompetanse: – At bare litt over halvparten av kommunene har jurister bekymrer oss sterkt

Det handler om folks rettssikkerhet, sier Benedicte Gram-Knutsen. Lederen for Juristforbundet – Kommune, som arbeider ved Byombudet i Bergen, ønsker å bevisstgjøre innbyggerne.

Onsdag, 16. juni 2021 - 7:45

Bare 55 % av 254 kommuner som har svart på en undersøkelse Rambøll har utført for Juristforbundet, har ansatt én eller flere jurister. Særlig i de mindre kommunene er det få som har juridisk kompetanse i egen administrasjon. Undersøkelsen viser også en klar tendens til at de større kommunene oftere har ansatt jurister.

– Det forteller at kvaliteten i saksbehandlingen vil kunne variere mye fra kommune til kommune. Alle innbyggere bør kunne føle seg trygge på at de får de rettighetene loven gir dem, uansett hvilken kommune de bor i, sier Benedicte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet – Kommune.

– Det handler om folks rettssikkerhet, sier hun.

Kommuneundersøkelsen viser også at de kommunene som har ansatte jurister, fortrinnsvis bruker juristene som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet plan og bygg. Juristen får i langt mindre grad bidra innenfor fagområder som kan berøre ressurssvake grupper av innbyggere – som barnevern, helse og omsorg, personvern, og oppvekst og utdanning.

– Alvorlig

Gram-Knutsen mener det er uholdbart at ansatte uten tilstrekkelig juridisk utdanning jobber med juridiske problemstillinger i kommuner over hele landet – og at det kan lede til inhabilitet, rolleblanding og mangelfull håndtering av alt fra byggesaker til barnevern.

– Juristtettheten er dårlig, særlig i små kommuner. Samtidig skal alle kommuner, uansett størrelse, løse hele spekteret av kommunale oppgaver. Det er ingenting som tilsier at små kommuner har mindre kompliserte juridiske oppgaver enn de store. I vårt samfunn, med stor grad av rettsliggjøring, er det ekstremt alvorlig når kommunene mangler juridisk kompetanse.

Undersøkelsen viser at de store kommunene som prioriterer juridisk kompetanse, men gjerne da innen byggesak, HR og ledelse.

– Byggesak er et viktig område og det er bra at jurister jobber med det. Men juridisk kompetanse som støtte for ledelse og stab er jo ikke noe som kommer innbyggerne direkte til gode og som direkte styrker kvaliteten på tjenester og vedtak. Vi ble også overrasket over å se at personvern ikke er høyere prioritert med juridisk kompetanse, sier hun.

– Totalbildet som tegnes bekymrer oss sterkt. Vi spør oss om hvorfor kommuner ikke har jurister. Er det økonomi? Klarer man ikke å rekruttere? Undersøkelsen viser at det ikke først og fremst er økonomi. Og de som søker etter jurister får søkere.

– Da kan det virke som om mange kommuner tenker at de rett og slett ikke trenger jurister. De ser ikke behovet. At man kan tenke det, med tanke på den rettsliggjøringen vi har hatt i samfunnet, er bekymringsfylt. Man kan bli mørkredd av å observere en slik holdning, sier hun.

Undersøkelsen viser at behovet for juridisk kompetanse vurderes ulikt fra kommune til kommune. Kommuner med over 50 000 innbyggere tenderer oftere til å ha planer om å ansette jurister i fremtiden, mens kommuner med 2 000 – 4 999 innbyggere sjeldnere planlegger å ansette jurister de neste 12 månedene.

Bevisstgjøring

– Vi ønsker å bevisstgjøre innbyggerne i kommunene om at dette handler om deres rettssikkerhet, kvalitet på tjenestene og kvaliteten på vedtak kommunen gjør, sier hun.

Gram-Knutsen peker spesielt på barnevern, men også på viktige områder som skole, helse og omsorg.

– Demokratiet bygger på tillitt. Og da må innbyggerne ha tillitt til at kommunen behandler saker på en rettssikker og kompetent måte. Mangler dette, er det grunn til å frykte at tillitt pulveriseres og dermed at demokratiet svekkes.

– Undersøkelsen viser at nesten alle kommuner benytter seg av ekstern juridisk bistand, uavhengig av om de har ansatt jurister eller ikke. Er det ikke greit at man bare leier inn juridisk hjelp ved behov?

– Problemet er at det da mangler forståelse for når man er inne i en juridisk vurdering eller problemstilling. Det må du ha kompetanse for å vite. Juristene vil tilføre kommunene bestillerkompetanse, slik at det eventuelt kan hentes inn ekstern juridisk kompetanse dersom det er behov for det.

Gram-Knutsen sier også at jurister ansatt i kommunen kan redusere omfanget av ressurskrevende tvister og spare ressurser ved å unngå unødvendige omgjøringer av vedtak i overordnet forvaltningsorgan eller i domstolene.

– I tillegg til å sikre rettighetene til innbyggerne, kan juridisk kompetanse forebygge at saker blir unødvendig dyre. Ved å ha juridisk bestillerkompetanse, kan juristen peke kommunen i riktig retning og innhente ekstern hjelp de gangene det behøves.

Veiledning

De fleste områder hvor kommunen utøver myndighet er regulert i lov og forskrifter og innbyggerne har derfor et stort behov for juridisk veiledning fra kommunen påpeker lederen for Juristforbundet – Kommune.

– Hvem som helst kan ikke gi denne veiledningen. Oppgaven krever solid juridisk kompetanse.

– Det handler om å styrke innbyggernes rettssikkerhet. Kommunal sektor er omfattende. Feil i saksbehandlingen og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for innbyggerne, sier Gram-Knutsen og fremholder at rett til veiledning, klage og overprøving må sikres uavhengig av geografisk tilhørighet.

Kommuner med ansatte jurister

• 55 % av norske kommuner har ansatt jurister. Flest kommuner med jurister finner vi i Viken, Vestland og Rogaland. De fleste av kommunene med mer enn 10.000 innbyggere har ansett egen jurist. Andelen kommuner med jurister øker i takt med både innbyggerantall og antall ansatte i kommunen.

• I kommuner som har ansatt jurister, er det flest som jobber med «plan og bygg». Få jobber med «sosial og utdanning», «oppvekst og utdanning» og «personvern». • Viken skiller seg ut ved å ha jurister på mange fagfelt. I Agder er få fagfelt dekket av jurister. Det samme gjelder også for kommuner i Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland og Vestland.

• 9 av 10 mener behovet for juridisk kompetanse har økt, og 17 % planlegger å ansette jurister i nærmeste framtid. Nyansettelser vil primært være innen «plan og bygg» og «ledernivå», samt «kontrakter og avtaler», «HR/personal» og «offentlige anskaffelser».

• 92 % benytter ekstern bistand. Mest brukt er bistand til «HR/personal» og «ledernivå». Nesten halvparten bruker eksterne til «barnevern». Svært få bruker eksterne til «sosial og bolig» og «personvern». De fleste har benyttet organisasjonsadvokat/ jurist (f.eks KS). Mange har også benyttet privatpraktiserende advokat.

Kommuner uten ansatte jurister

• 45 % av norske kommuner har ikke ansatt jurister. Det er særlig kommuner i Nordland og Troms og Finnmark vi finner kommuner uten ansatte jurister. Majoriteten av disse er små kommuner.

• Nesten 4 av 10 kommuner som ikke har ansatt jurister oppgir at det er økonomiske årsaker til det. Det gjelder særlig for kommuner i Troms og Finnmark, Vestland og Møre og Romsdal. Mange oppgir at de kjøper inn tjenester ved behov.

• 2 av 3 mener behovet for juridisk kompetanse har økt, men kun 3 % planlegger å ansette egen jurist.

• 95 % benytter ekstern bistand. Mest brukt er bistand til «HR/personal» og «ledernivå». Svært få bruker eksterne til «sosial og bolig» og «personvern». Kommuner i Nordland bruker mye ekstern bistand til ledernivå, mens Troms og Finnmark bruker eksterne på mange områder, og aller mest til barnevern. De fleste har benyttet organisasjonsadvokat/ jurist (f.eks KS). Mange har også beny

 

Ledige stillinger:

Stiftelsestilsynet
Søknadsfrist: 
05.12.2021
Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV, Oslo
Søknadsfrist: 
07.12.2021
LOGO UDI
UDI
Søknadsfrist: 
14.12.2021
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Søknadsfrist: 
19.12.2021