Det handler om folks rettssikkerhet, sier Benedicte Gram-Knutsen. Lederen for Juristforbundet – Kommune, som arbeider ved Byombudet i Bergen, ønsker å bevisstgjøre innbyggerne.
Bare 55 % av 254 kommuner som har svart på en undersøkelse Rambøll har utført for Juristforbundet, har ansatt én eller flere jurister. Særlig i de mindre kommunene er det få som har juridisk kompetanse i egen administrasjon. Undersøkelsen viser også en klar tendens til at de større kommunene oftere har ansatt jurister.
– Det forteller at kvaliteten i saksbehandlingen vil kunne variere mye fra kommune til kommune. Alle innbyggere bør kunne føle seg trygge på at de får de rettighetene loven gir dem, uansett hvilken kommune de bor i, sier Benedicte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet – Kommune.
– Det handler om folks rettssikkerhet, sier hun.
Kommuneundersøkelsen viser også at de kommunene som har ansatte jurister, fortrinnsvis bruker juristene som støtte for ledelse og stab, dessuten ofte på fagområdet plan og bygg. Juristen får i langt mindre grad bidra innenfor fagområder som kan berøre ressurssvake grupper av innbyggere – som barnevern, helse og omsorg, personvern, og oppvekst og utdanning.
Gram-Knutsen mener det er uholdbart at ansatte uten tilstrekkelig juridisk utdanning jobber med juridiske problemstillinger i kommuner over hele landet – og at det kan lede til inhabilitet, rolleblanding og mangelfull håndtering av alt fra byggesaker til barnevern.
– Juristtettheten er dårlig, særlig i små kommuner. Samtidig skal alle kommuner, uansett størrelse, løse hele spekteret av kommunale oppgaver. Det er ingenting som tilsier at små kommuner har mindre kompliserte juridiske oppgaver enn de store. I vårt samfunn, med stor grad av rettsliggjøring, er det ekstremt alvorlig når kommunene mangler juridisk kompetanse.
Undersøkelsen viser at de store kommunene som prioriterer juridisk kompetanse, men gjerne da innen byggesak, HR og ledelse.
– Byggesak er et viktig område og det er bra at jurister jobber med det. Men juridisk kompetanse som støtte for ledelse og stab er jo ikke noe som kommer innbyggerne direkte til gode og som direkte styrker kvaliteten på tjenester og vedtak. Vi ble også overrasket over å se at personvern ikke er høyere prioritert med juridisk kompetanse, sier hun.
– Totalbildet som tegnes bekymrer oss sterkt. Vi spør oss om hvorfor kommuner ikke har jurister. Er det økonomi? Klarer man ikke å rekruttere? Undersøkelsen viser at det ikke først og fremst er økonomi. Og de som søker etter jurister får søkere.
– Da kan det virke som om mange kommuner tenker at de rett og slett ikke trenger jurister. De ser ikke behovet. At man kan tenke det, med tanke på den rettsliggjøringen vi har hatt i samfunnet, er bekymringsfylt. Man kan bli mørkredd av å observere en slik holdning, sier hun.
Undersøkelsen viser at behovet for juridisk kompetanse vurderes ulikt fra kommune til kommune. Kommuner med over 50 000 innbyggere tenderer oftere til å ha planer om å ansette jurister i fremtiden, mens kommuner med 2 000 – 4 999 innbyggere sjeldnere planlegger å ansette jurister de neste 12 månedene.
– Vi ønsker å bevisstgjøre innbyggerne i kommunene om at dette handler om deres rettssikkerhet, kvalitet på tjenestene og kvaliteten på vedtak kommunen gjør, sier hun.
Gram-Knutsen peker spesielt på barnevern, men også på viktige områder som skole, helse og omsorg.
– Demokratiet bygger på tillitt. Og da må innbyggerne ha tillitt til at kommunen behandler saker på en rettssikker og kompetent måte. Mangler dette, er det grunn til å frykte at tillitt pulveriseres og dermed at demokratiet svekkes.
– Undersøkelsen viser at nesten alle kommuner benytter seg av ekstern juridisk bistand, uavhengig av om de har ansatt jurister eller ikke. Er det ikke greit at man bare leier inn juridisk hjelp ved behov?
– Problemet er at det da mangler forståelse for når man er inne i en juridisk vurdering eller problemstilling. Det må du ha kompetanse for å vite. Juristene vil tilføre kommunene bestillerkompetanse, slik at det eventuelt kan hentes inn ekstern juridisk kompetanse dersom det er behov for det.
Gram-Knutsen sier også at jurister ansatt i kommunen kan redusere omfanget av ressurskrevende tvister og spare ressurser ved å unngå unødvendige omgjøringer av vedtak i overordnet forvaltningsorgan eller i domstolene.
– I tillegg til å sikre rettighetene til innbyggerne, kan juridisk kompetanse forebygge at saker blir unødvendig dyre. Ved å ha juridisk bestillerkompetanse, kan juristen peke kommunen i riktig retning og innhente ekstern hjelp de gangene det behøves.
De fleste områder hvor kommunen utøver myndighet er regulert i lov og forskrifter og innbyggerne har derfor et stort behov for juridisk veiledning fra kommunen påpeker lederen for Juristforbundet – Kommune.
– Hvem som helst kan ikke gi denne veiledningen. Oppgaven krever solid juridisk kompetanse.
– Det handler om å styrke innbyggernes rettssikkerhet. Kommunal sektor er omfattende. Feil i saksbehandlingen og feil lovforståelse kan få store konsekvenser for innbyggerne, sier Gram-Knutsen og fremholder at rett til veiledning, klage og overprøving må sikres uavhengig av geografisk tilhørighet.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Kristine Lloyd i Haavind sier de i tillegg til karakterer vektlegger andre faktorer som relevant arbeidserfaring, interesse og motivasjon for deres fag- og bransjesatsninger, kommersielle evner og personlige egenskaper. Utenomfaglige verv, språkkunnskaper og internasjonal erfaring teller også positivt.
Anine Kierulf skal lede ekspertgruppe som skal se på akademisk ytringsfrihet.
I Sunndal har helse- og omsorgstjenesten i kommunen valgt å styrke tildelingsenheten med juridisk kompetanse. – Vi forvalter rettigheter for den enkelte. Da må vi være sikre på at rettssikkerheten ivaretas.
Tvangslovsutvalget har foreslått store endringer for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Nå igangsettes en bred høring.
Alle blir under oppveksten berørt av vedtak som fattes i barnehage eller skole. Likevel er ikke barnehagerett og utdanningsrett på jusstudiet. Lærerne undervises heller ikke i dette under sin utdannelse.
Celine Løyning Aasheim i Help opplever at mange blir litt overrasket over spørsmål om verdier.
Myndighetene i EUs medlemsstater henvender seg i økende grad til EUs byrå for strafferettssamarbeid, Eurojust, for å få bistand. Norges to påtalejurister i Eurojust var involvert i 147 nye saker i 2020.
En ny forskrift er tenkt å hindre at de som står bak arbeidslivskriminalitet nyter godt av offentlig ansattes taushetsplikt. Forslag om økt deling og behandling av taushetsbelagte opplysninger er nå på høring
Jusprofessor Bente Ohnstad har skrevet bok om at meldeplikten til barnevernet ofte tolkes feil, og mener barnevernet må bruke unødvendige ressurser samtidig som familier føler seg invadert og mister tilliten til dem. Og kanskje hindrer dette at de barna som virkelig trenger hjelp får det. Flere jurister i kommunen kan være noe av løsningen, tror hun.
Grete Hamran i Skatteetaten sier søkeren lett kan havne i nei-bunken dersom vedkommende ikke har lest søknaden godt, og derfor ikke klarer å vise hvilken kompetanse og kvalifikasjoner vedkommende har som kan være relevant for akkurat denne stillingen.
Et sykehjem i en kommune i Innlandet brukte tvang uten lovlig hjemmel mot en dement pasient som til tider var truende og aggressiv. Pasienten var uten samtykkekompetanse. Først da Sivilombudet ble koblet inn, ble det slutt på tvangsbruken.
Det kan gi et dårlig førsteinntrykk og er ikke det beste utgangspunktet i en jobbsøknad, mener Merete Williams Berge i BAHR.
Kommuner, foreninger og organisasjoner søkte konfliktrådene om midler til en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet, radikalisering, voldelig ekstremisme og familievold. Søkerne får totalt 35,7 millioner.
