Flest jurister i Plan og bygg: – Det er godt å ha jurister til de krevende sakene

– Min erfaring er at man trenger jurister i kommunen. Kommunenes jobb er å forvalte regelverk, og min jobb er å sørge for god kvalitet i byggverk. Jeg tenker det er åpenbart at det er viktig med folk som kan regelverket. I tillegg har måten man avdekker brudd på, ved tilsyn, store krav til dokumentasjon og lovforståelse, sier Marius Raael.

Denne saken ble publisert i Juristens temautgave om jurister i kommunene. Les flere av sakene her.

Raael er leder for byggesaksenheten i Grimstad kommune, og har tidligere jobbet i kommuner som Kristiansand, Rakkestad og Mandal.

Nylig fikk han ansette en ekstra jurist til teamet, i tillegg til en geolog. Han forteller at det kan være utfordrende å finne jurister, spesielt advokater.

– Vi har forsøkt flere ganger tidligere å ansette advokater, men har opplevd at de ikke engang får startet før de har takket ja til en annen jobb i det private, forteller han.

Raael har erfaring med at det ofte er stor utskiftning av jurister i kommunene, og at mange forsvinner til det private etter noen år.

– De blir fort attraktive etter noen år i det offentlige, spesielt på feltet plan- og bygg. Spesielt i de mindre kommunene, hvor det ikke er noe særlig juridisk miljø er det vanskelig å holde på folk, sier han.

Jurister og ingeniører

Raael trekker frem lønningene som en av hovedgrunnene til at nyutdannede ofte søker seg til kommunene, men forsvinner etter noen år.

– Si gjennomsnittslønnen for en saksbehandler i kommunen er 580.000 – det blir noe helt annet enn lønningene i det private, sier han.

– Det gjør det naturlig at mange bruker en slik jobb som et springbrett. Er du jurist med erfaring innenfor plan- og bygg i det offentlige blir du for attraktiv i det private.

Raael opplever midlertid at mange søker seg bevisst til kommunene på grunn av god oppfølging, fleksitid, at det ikke er noe inntjeningskrav og et ønske om bred erfaring i trygge rammer.

Da de søkte etter jurist tidligere i år fikk de inn 85 søknader.

I avdelingen er i dag to av åtte jurister, en er geolog, mens resten er byggingeniører.

– Det utrolig viktig å ha begge deler, sier han.

– Juristene ser de utfordringene lovverket gir og kan gi gode og tydelige svar og veilede godt i søknadsprosesser, men ber du er jurist fikse en bunnsvill er det kanskje ikke så mange som vet hva det er.

Raael mener juristene har med seg en erfaring og en bagasje fra studiet og etter arbeidslivet som ikke de andre på avdelingen har, selv om mange av ingeniørene er gode på lovanvendelse.

– Vi vet at det gjøres en del saksbehandlingsfeil i kommuner fordi vi ikke har samlet overblikk og oversikt over forvaltningsloven og plan- og bygningsloven. Enkeltsaker kan være tunge og utfordrende selv for trente jurister.

I etterkant av kvikkleireraset på Gjerdrum for snart et halvt år siden og med vissheten om at det også finnes kvikkleireområder i Grimstad, valgte kommunen også å ansette en geolog.

Varierte dager

Selv om Raael peker på lønn som en av mulige årsaker til høy gjennomtrakk av jurister, har de sett at flere har søkt seg til kommunen under pandemien. 

– Det er også spennende jobber for jurister i kommunene, med varierte dager. I forrige uke var det en som lurte på om naboen måtte sende nabovarsel om en elektrisk gressklipper, en klaget på en lekestue, mens vi også så på en sak hvor et sentrumsbygg har 30 meter ed kvikkleire under seg.

Han peker på at Grimstad kommune har en lang kystlinje med mange bemidlede bolig og hytteeiere som gjerne bruker advokat.

I tillegg har Grimstad vernet trehusbebyggelse i sentrum.

– Det er godt å ha jurister til de krevende sakene, sier Raael.